Avisen du får på døra, inneholder ofte reklameinnstikk.
Fra 1. mars 2001 ble det forbudt å levere uadressert reklame til forbrukere som har reservert seg mot det, for eksempel ved en lapp på postkassa om at reklame er uønsket. Reservasjonsretten er nedfelt i Markedsføringsloven, men der står det også at innstikk i aviser ikke omfattes av denne bestemmelsen. Så mens flere og flere reserverer seg mot reklame i postkassa og mot telefonsalg, øker antall annonsebilag i avisene.
Effektiv markedsføring
De store annonsørene på dette markedet bekrefter overfor Forbrukerinspektørene at innstikk i avisene er en effektiv og relativt billig form for markedsføring. Robert Iversen i XXL sier til FBI at de gjennom slike annonsebilag får vist hele bredden i vareutvalget i motsetning til enkeltannonser.
– Vi bruker Aftenposten som kanal, sier Iversen, fordi det er en avis med høy kvalitet og det gir også annonsebilaget stor troverdighet. Dessuten har Aftenposten et stort nedslagsfelt med mange abonnenter slik at annonsebilaget også når ut til husstander som har reservert seg mot reklame i postkassa.
Fra postkasse til avis
Informasjonsdirektør Anne Lise Gjetvik i Aftenposten bekrefter at innstikk blir en stadig viktigere inntektskilde for avisene.
– Det er skjedd en forflytning av markedsføringsmidler fra tradisjonell markedsføring som avisannonser og postombæring til avisinnstikk, sier Gjetvik til FBI.
Abonnerer du på Aftenpostens aftenutgave, får du i dag et reklameinnstikk i avisen.
Kan ikke reservere seg
Jørund Fluge Samuelsen har sett seg lei på alle annonsebilagene som følger med Aftenposten. Han har samlet på alle innstikkene det siste året og FBI ble med ham da han oppsøkte Aftenposten for å levere tilbake et helt trillebårlass med reklame. Han ønsket også å reservere seg mot denne formen for uønsket reklame, men ifølge Aftenpostens informasjonsdirektør er ikke det mulig.
– Å skille ut hvem som skal ha og hvem som ikke skal ha avisinnstikk, blir vanskelig å gjennomføre, sier Gjetvik. Dessuten vil prisen på avisen øke betraktelig, fikk Jørund vite.
Flere klager
Forbrukerombud Lars Erik Thon bekrefter at ombudet jevnlig får henvendelser fra abonnenter som irriterer seg over all reklamen som følger med avisene.
– Dette er det lite vi kan gjøre med, sier Thon til FBI, i og med at denne formen for reklame er unntatt fra reservasjonsretten i Markedsføringsloven. Dermed er det et politisk spørsmål, og en ringerunde som FBI har foretatt til de politiske partiene på Stortinget viser at det er liten, eller ingen vilje til å gjøre noe med denne bestemmelsen nå. Det var bare Sosialistisk Venstreparti som klart tilkjennega at dette er en uheldig bestemmelse og at partiet ønsket å endre den.
Si opp avisa
Dermed er det bare én ting å gjøre for irriterte avisabonnenter: Si opp abonnementet og fortell dem hvorfor. Dette er i alle fall et språk som avisene forstår.