NRK Meny
Normal

Unngå at ugresset tar overhånd

Den sene våren gjør at det spirer og gror som aldri før i norske hager. Mange steder har ugress fått overtaket på plenen. Her er noen råd mot ugressplagen.

Ugress i hagen

I år skyter ugress opp i hagen som aldri før, fordi gressplenen sliter etter en uvanlig lang og kald vinter.

Foto: Elena Rogovtsova / ColourBox

Ekstra kald og lang vinter har vært en stor belastning for hagene mange steder i landet. Selv om mye vokser ekstra godt akkurat nå, avslørte våren flere døde trær og planter og flere skrinne gressplener enn vanlig. Det er en utfordring for hageeiere.

– Det første du bør gjøre for å gjenopprette plenens prakt er å så plenfrø på de stedene som er brune og skadde. Deretter raker du forsiktig over med en rive, sier professor emeritus Atle Håbjørg til NRK.no. Han er en av landets fremst eksperter på gress – og ugress.

– Deretter kan du bruke et plantevernmiddel som er såkalt selektivt, det vil si et middel som angriper de tofrø-bladede ugressplantene. Selve plengresset er enfrø-bladet, sier Håbjørg.

– Men ikke bruk ugressmiddel i en blomstereng. Midlene er kun beregnet på bruks- og prydplener, legger han til.

Glede og ergrelse

– Brå overgang fra kulde til sommervarme har virkelig satt fart på plantene. Veksten er uvanlig kraftig nå, sier forsker Jan Netland ved Bioforsk Plantehelse i en pressemelding.

Han viser til at veksten er mer intens på våren her i nord enn i mange andre land. Det er både til glede og ergrelse for landets hageeiere.

– Jeg vil beskrive jobben med å følge med ugresset akkurat nå som hektisk. Vi er omgitt av mange frø i jorden som bare venter på varme og fuktighet for å spire. I år har denne kombinasjonen vært ideell for rask vekst, sier planteforskeren.

– Derfor skyter det opp ugress på mange steder, som i blomsterbedet, i plenen, mellom steinhellene i oppkjørselen, og det skjer raskt.

– Ønsker man å bruke sprøytemidler som tar røttene, bør det gjøres nå som ugresset er i god vekst, sier Netland.

"Heilnorsk" ugress

Når du sår plenen, er det importerte frø du bruker. Men ugress sår man som kjent ikke. Ugress dukker opp av seg selv, og er optimalt tilpasset de lokale forholdene.

Litt forenklet kan man si at plengresset har utenlandsk opphav, mens ugresset er «heilnorsk».

– Det er en av forklaringene når ugress vinner over plengresset. Planteverdenen konkurrerer alltid om å være den sterkeste. Den arten som er best tilpasset de lokale forholdene vil ta overhånd, forklarer professor Atle Håbjørg.

Ugress vokser ekstra godt når det ikke får konkurranse fra plengresset. Derfor bør plenen gjødsles på ettersommeren. Da legger du grunnlaget for en sunnere gressmatte der ugresset får mindre spillerom neste år.

– Gjødsling er noe av det viktigste du gjør for å holde plenen i form. Når tilveksten er så liten at det ikke lenger er nødvendig å klippe plenen, er tiden kommet for å gjødsle. Sør i landet bør det vanligvis skje i slutten av september, lenger nord et par uker tidligere, sier Håbjørg.

Klimaendring

Professorens råd er å bruke mellom én og halvannen kilo fullgjødsel per 100 kvadratmeter plen. Det stimulerer dannelsen av skudd som gjør at plenen tar opp næringsstoffer og lagrer dem i de delene av gresset som overlever vinteren.

– På den måten får du en tidligere og tettere plen som er mer aggressiv mot mose og tofrø-bladet ugress, sier Håbjørg.

Han mener også at klimaendringene kan gjøre det nødvendig for hageeiere å gjødsle ytterligere én gang før vinteren kommer.

– Mye nedbør om høsten kan vaske ut næringsstoffer fra plenen, spesielt nitrogen. Resultatet kan bli gul plen. Hvis høsten er våt ville jeg ha gjødslet plenen nok en gang i oktober, sier han.

Er busken død?

Døde trær

Mange trær og hagebusker fikk hard medfart i vinter. Men brunfarge betyr ikke alltid at de er døde.

Foto: Lars Tore Endresen / NRK

Også trær og hagebusker fikk ekstra hard medfart i vinter. Mange hageeiere fortviler over brunfarge der det ellers skulle vært frodig og grønt nå.

– Mitt råd er å vente litt for å se om det likevel er liv i dem, sier professoren.

– Den beste måten å sjekke om det er liv laga, er å skjære et lite snitt i barken med en kniv slik at du ser kambium, vekstsonen mellom barken og veden. Skjær langt ned på stammen eller greina. Hvis kambium er brun, og ikke friskt grønn, så betyr det at alt over snittet er dødt.

– Men en friskere farge indikerer at det fortsatt er liv i busken eller treet. Da klipper du bort det som er blitt brunt høyere opp, og venter to – tre uker før du sjekker på nytt. Slik kan du noen ganger redde en busk eller et tre som du kanskje trodde var dødt, sier Atle Håbjørg.

TV og radio

Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.
Kunne du tenkt deg å sove i same seng som kong Olav? I sesongpremieren på Solgt tar programleiar Frode Søreide med seg to lag med meklarar frå Austlandet til Narvik. Her skal dei tippe pris på tre eigedomar. Kven tippar nærast? Ei av utfordringane er eit gamalt og ærverdig pensjonat, som mellom annan Kong Olav har gjesta ved fleire høve. Sesong 5 (1:6)
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.