Han har en turban for enhver anledning. Omtrent tjue i tallet. Og under turbanen, røper Singh, er et par utstående ører, og en viltvoksende hårmanke. For han er ikke så sikker på at håret er så innholdsløst som vi vil ha det til. Kanskje ligger det noen slaggstoffer fra sjelslivet der, som det er verdt å ta vare på.
Det var ikke etter eget ønske at Sukhvinder Singh begynte å bære turban i ungdomstiden. Å skulle skape sin egen identitet er krevende nok, om man ikke i tillegg skal gå rundt med et ruvende hodeplagg på toppen. Singh ler hjertelig. –Jeg følte at jeg hadde mindre sjanse til å lykkes hos det annet kjønn, og det er jo alvorlig for en 17-åring, like etter sommerferien!
I ettertid ser han litt annerledes på det.
-Det at jeg gjorde meg uattraktiv, førte til at jeg fikk se hvem mine riktige venner var: De som ikke brydde seg om hva jeg hadde på hodet, men hva jeg har i hjertet.
