Nå står de der og strutter og jeg kan ikke skjønne at jeg tenkte på å slutte.
Lyden av en tulipanbukett er noe av det deiligste jeg kan tenke meg. Den knirkende lyden som følger med de faste bladene, den strake stilken og de nydelige kronbladene gjør meg alltid glad. I mange år hadde jeg masse tulipaner i bedet, men så ble jeg lei.
Det var ikke selve tulipanblomsten som ga meg avsmak, det var de triste restene. For har man tulipaner, så er det ikke til å komme bort fra at når blomstringa er over, så er det ikke mye stas. De slappe restene av brede blader ligger der og gjør bedet trist. Og så skal man jo ikke fjerne bladene heller, for de er nyttige for løken. Den driver nemlig å lader opp til neste blomstring etter at årets er unna gjort.
Men så hadde det seg sånn at jeg var i Amsterdam i høst. Jeg kom med nattflyet fra Bangkok, temmelig omtåket etter en dårlig natts søvn på svært trang plass. Det var bare en hurtig mellomlanding, så tiden var knapp. Jeg kastet meg på toget og dro inn til byen. Blomstermarkedet hadde jeg jo hørt om, men jeg var ikke helt sikker på retningen. Men selv tidlig på morgenen var det blide hollendere å finne i gatene, så raskt var jeg ved den rette kanalen. Det ble rent for mye av det gode!
Hvordan skal en tulipanelsker velge den rette på en halvtimes tid?!?
Som en forvirret høne hastet jeg mellom radene av løk i alle farger og fasonger. Her var det mer enn det som var godt for øyet. Stadig var det en som var vakrere litt lenger bort.
Men neste fly var snart klar for boarding, så det var bare å hoppe i det.
Vel hjemme ble de behørig satt i bakken.
I et forsøk på å ha litt plan bak det hele, så ble det mørke Tulipa Jackpot sammen med noen slanke blekrosa slektninger. De er ikke helt utsprunget ennå, så der er det fortsatt spennende å se hva jeg har dratt med meg hjem.
Et annet sted står de rosa Tulipa Upstar, som nå viser seg å være mer babyrosa enn planlagt. Men de er vakre uansett!
Tulipa Rembrandt kjøpte jeg i store mengder. Det er en blanding som gir ulike varianter i gult, oransje, hvitt og rødt. Det toppet jeg med en pakke med Tulipa Flaming Parrot. Jeg er svak for spraglete tulipaner. Jeg må bare innrømme det.
Nå går jeg her og kikker på dem hver dag og nynner på den sangen du vet...
LES: og
