Eldrebølgen i rike land og høyere levealder i fattigere land gjør at antallet demente verden over er ventet å stige voldsomt.
En ny rapport fra King's College i London oppjusterer tidligere prognoser med 10 prosent, og anslår at 115 millioner vil lide av demens om 30 år, ifølge .
På toppen av dette kommer antakelig enda flere tilfeller som følge av at flere får livsstilssykdommer. Både diabetes, høyt blodtrykk og lite fysisk aktivitet er risikofaktorer for demens.
Likevel er professor i nevrologi Tormod Fladby optimistisk.
Må stille tidlig diagnose
Når man først blir dement, påføres hjernen permanente skader. Derfor er det helt nødvendig å stille tidlig diagnose for å finne en kur mot Alzheimer.
- De senere årene er det gjort store fremskritt. Det er nå i ferd med å bli etablert kliniske kriterier for tidlig demens-diagnose, forteller Tormod Fladby.
Tidlig diagnose er avhengig av en viss egenkontroll, og man vil ikke komme utenom å teste langt flere enn de som faktisk viser seg å ha sykdommen.
- De første tegnene på en demenssykdom er endret hukommelse, og det får jo alle når de blir eldre. Det er ikke lett for pasientene å vite forskjell, innrømmer han.
Demenssykdom rammer særlig det episodiske minnet, og typiske tegn er at man har problemer med å huske nylige hendelser og lære nye ting.
Tror på en kur, men vet ikke når
En viktig forutsetning for å kunne redusere antallet demente er altså i ferd med å falle på plass.
- De siste års forskning tilsier at vi kan stille en relativt sikker diagnose FØR demensstadiet, altså før hjernen har blitt skadet, sier Fladby.
Behandling på dette stadiet vil kunne bety at man utsetter sykdommen eller i beste fall unngår den.
- Når de kliniske kriteriene er etablert, kan man også prøve ut behandling. Jeg er absolutt optimistisk. Men jeg vet ikke hvor lang tid det vil ta, sier Fladby.
