Tror ikke på bloddiamanter i Norge

Ifølge Tollvesenet importeres det smykker, diamanter og perler for 350 millioner kroner til Norge hvert år. Det føres kun en samlet statistikk over juvelene, så det er ikke kjent hvor mye av denne summen som omhandler diamanter.

I internasjonal skala er dette en ubetydelig sum, men allikevel kan diamantsalget i Norge ha vidtrekkende konsekvenser. Nye opplysninger tyder på at diamantmarkedet er enda mindre regulert enn skeptikerne har trodd. Situasjonen kan derfor tyde på at en stor andel av diamantene som kommer hit, bærer på en blodig historie.

NRK.no har gjennom en serie artikler satt fokus på lovløshet og mangel på kontroll rundt transport av diamanter fra konfliktområder og til den indiske byen Surat. Forskeren Jason Miklian og flere menneskerettighetsorganisasjoner, mener de har håndfaste bevis for at salget av bloddiamanter er like stort som tidligere, til tross for at flere tiltak er satt i gang.

Kimberlyprosessen ble startet i 2003 med hensikt å forhindre handel med konfliktdiamanter, men ifølge en Foreign Policy-artikkel som i dag publiseres på NRK.no er det flere huller i systemet, som gjør at bloddiamanter blandes med de som stammer fra en godkjent produksjon. Dette betyr at norske forbrukere risikerer å kjøpe smykker hvor diamanten har sin opprinnelse fra konfliktområder i Afrika.

– Kan ikke fatte at omfanget er så stort

Alle gullsmeder i Norge er medlemmer av Norsk Gullsmedforbund, og det er denne organisasjonen som har ansvar for at vedtektene i Kimberlyprosessen følges. På den måten skal norske forbrukere være trygge på at de gjør en etisk handel.

Administrerende direktør i Norsk Gullsmedforbund, Ingebjørg Alfsen, blir sjokkert over å høre situasjonsbeskrivelsen av dagens diamantmarked.

– Hvis dette stemmer, er det jo svært negative nyheter, men jeg kan ikke fatte at omfanget er så stort. De som er seriøse og vil ha et rent marked, forholder seg til Kimberlyprosessen. Samtidig vil det dessverre alltid finnes aktører som vil prøve å tjene penger ved å omgå reglementet, mener hun.

Den demokratiske republikken Kongo og Zimbabwe står for 23 prosent av verdensproduksjonen av rådiamanter, og de fleste menneskerettighetsorganisasjoner mener at diamanter herfra bør vurderes som konfliktdiamanter.

Stoler på norske gullsmeder

En gjennomsnittlig gullsmed har en omsetning som ligger mellom tre til fire millioner kroner i året. Norske gullsmeder handler fra diamanthus i Antwerpen i Belgia. Alfsen forklarer at aktørene i Belgia har god oversikt over hvor diamantene kommer fra, ettersom de sliper steinene i egne diamantsliperier.

I motsetning til det som skjer i Surat, er diamanthusene i Antwerpen til å stole på, mener Alfsen.

– Norske gullsmeder har følt seg sikre på diamantmarkedet i Antwerpen er trygt. I og med at vi ikke har så mange store bedrifter i Norge, vil ikke våre medlemmer reise til India for å handle. Norske gullsmeder vil ikke ha noe utbytte av å drive uetisk, og vil ikke engang tenke på å gå utenom det etablerte regelverket, sier hun til NRK.no.

Men transaksjonene fra Antwerpen viser ikke nødvendigvis det totale bildet. Tall fra Kimberleyprosessens nettsider viser riktignok at EU importerer store mengder rådiamanter, men viser samtidig at eksporten er nesten like stor. I 2011 ble det importert 133 millioner karat og eksportert 129 millioner karat. Flere avisartikler, som i magasinet Newsweek eller i amerikanske MSNBC, forteller om hvordan slipejobben outsources til lavkostland, slik at de tradisjonelle sliperiene i Antwerpen blir færre og færre.

I praksis betyr dette at EU kjøper lovlige rådiamanter som blir eksportert, hovedsakelig til Surat der de slipes og poleres. Der har underleverandører anledning til å blande inn smuglerdiamanter, nærmest uten frykt for å bli avslørt, ifølge opplysningene i Foreign Policy.

Tiltro til Kimberleyprosessen

I 2010 var representanter fra Utenriksdepartementet (UD) på besøk i flere av de diamantproduserende landene som i dag får kritikk for å fortsette handelen med konfliktdiamanter. Kommunikasjonsrådgiver Kjetil Elsebutangen sier til NRK.no at det ikke har vært gjort noen tiltak fra norske myndigheter siden 2010, annet enn involveringen i Kimberlyprosessen. UD har fortsatt tiltro til Kimberlyprosessen, men tar samtidig til orde for en effektivisering.

– Kimberley-prosessen ble etablert som et internasjonalt initiativ for å stoppe ulovlig handel med uslepne diamanter som gir næring til væpnede konflikter. Vi vil fra norsk side gjerne ha sett at prosessen inneholdt mer effektive oppfølgnings- og kontrollmekanismer. Det har det imidlertid vist seg vanskelig å få gjennomslag for i en beslutningsmekanisme som forutsetter at alle parter er enige.

Tror markedet i Norge er stuerent

Han understreker at Norge er et lite marked, og mener i likhet med Gullsmedforbundet, at diamantene som kommer til Norge stammer fra en etisk og god produksjon.

– Kravene til lovlig omsetning av rådiamanter ble gjennomført i norsk rett i 2004. Norge har ingen produksjon eller eksport av rådiamanter, og vi har en helt ubetydelig import.

– Gullsmedforbundet har tilsynsmyndigheten for KP i Norge. Kan ikke dette være problematisk?

– Nei, vi ser det ikke slik. Kimberleyprosessen bygger nettopp på et aktivt samvirke mellom statlige og private aktører. Bransjen har også en sterk egeninteresse i å kunne forsikre kundene om at diamanter er lovlig omsatt, og ikke brukes til finansiering av krig og overgrep.

– Hvem følger med på Gullsmedforbundet?

– Utenriksdepartementet har en løpende og tett dialog med Gullsmedforbundet om funksjonene som tilsynsmyndighet.