NRK Meny
Normal

Triksene som hjelper mot jernteppe

Han der skuespilleren i den filmen, vet du? Å ikke komme på navn og ting, kan være svært så frustrerende. Men det finnes teknikker som kan hjelpe.

Skoletrøtte elever

Du bør ikke pugge ordrett til en eksamen, uten andre assosiasjoner. Hvis du da stopper opp, har hjernen ingen alternative ruter å gå, forklarer forsker.

Foto: Colourbox

Det er quizkveld og det etterlengtede spørsmålet om hovedsteder dukker omsider opp:«Hva er hovedstaden i Aserbajdsjan?»

Dette kan du, dette er ditt felt. Endelig er det din tur til å imponere. Det begynner på T, nei, vent. Var det ikke B? Plutselig står det helt stille. Informasjonen som du vet er lagret i harddisken et sted, nekter å la seg hente frem.

Du må haste videre før fasiten. På bussen hjem, mens du skuer vilkårlig ut vinduet, popper svaret opp fra intet: Baku. Selvfølgelig!

Hva har skjedd? Hvorfor vil ikke hjernen i enkelte situasjoner samarbeide og hente frem informasjonen som du så pent, etter hvert stadig mer hissig og indignert, ber om? Hvorfor rammes vi av jernteppe?

Jeg-har-det-på-tunga-fenomenet

For å forklare dette, er det viktig å skille mellom to begreper: Jeg-har-det-på-tunga-fenomenet og jernteppe.

– Eksempelet ovenfor er et klassisk jeg-har-det-på-tunga-fenomen. Fenomenet skyldes blokkering av minnet, og er ganske vanlig. Alle opplever det fra tid til annen, sier Ingvild Ulsaker Kruge.

Stipendiat ved Senter for hukommelsesbiologi og Kavli-institutt for systemnevrovitenskap ved NTNUI

Et jernteppe, hvor man ikke engang har ordet på tungen, skyldes også en blokkering, men i tillegg blir emosjonelle deler av hjernen som er relatert til stress og frykt aktivert, sier Ingvild Ulsaker Kruge

Foto: Privat

Hun er stipendiat ved Senter for hukommelsesbiologi og Kavli-institutt for systemnevrovitenskap ved NTNUI. Hun forklarer at hippocampus, en struktur i hjernen som er knyttet til hukommelse og romlig orientering, er viktig for å lage nye minner og hente frem gamle.

Men alle minnene vi besitter er ikke lagret i hippocampus, men i hjernebarken, som ligger et stykke unna hippocampus.

Ruten som hippocampus velger for å hente frem minner som er plassert i hjernebarken, kan være nokså kronglete og lang.

– Har du et ord, et navn, eller en hovedstad på tungen, men ikke klarer å hente minnet frem, er det den frontale delen av hjernebarken, som blir aktivert. Det er gjerne et annet minne du tenker på som blokkerer den informasjonen hippocampus søker etter der og da. Hippocampus går seg dermed vill i jakten på det riktige minnet.

Studier viser at det vanligvis tar cirka ett minutt før ordet man hadde på tunga dukker opp. Til manges store frustrasjon, ofte opp til flere dager, ler Kruge.

– Ikke lær ting ordrett

Men det finnes teknikker for å hjelpe hippocampus med å finne frem til det riktige minnet.

En løsning kan være å assosiere seg ut av floken.

– Informasjon som ofte blir blokkert, er helt spesifikke ting, mennesker eller korte navn. Hvis du for eksempel har glemt navnet til en skuespiller, kan du prøve å assosiere personen med noen som ligner, eller tenke på andre stjerner som spiller i filmen. På den måten leder du gjerne hippocampus mot det riktige minnet, forklarer Kruge.

Hippocampus lagrer nemlig ethvert minne med et sted og en hendelse. Hvis du er flink til å assosiere navn til steder, vil du ha flere knagger å henge informasjonen på, og det vil være lettere å hente frem det presise minnet.

Dette medfører også at flere cellenettverk blir involvert, noe som betyr at hippocampus har flere alternative ruter å benytte seg av i tilfelle en av veien skulle være blokkert av et annet minne.

Det dummeste du gjør, er derfor å lære ting ordrett, uten andre assosiasjoner. Hvis du da stopper opp, har hjernen ingen alternative ruter å gå, forklarer Kruge.

Man kan ikke huske noe uten også å huske et sted, hvor du var da du lærte. Skal du lære deg alle hovedstedene i Europa, kan derfor Method of loci være en bedre metode, tipser stipendiaten.

Metoden går ut på å knytte hvert navn eller sted til en fysisk lokalisasjon.

Hvis du forestiller deg at du befinner deg i et hus, plasserer du de ulike hovedstedene på forskjellige rom i huset. På den måten vil hver hovedstad knyttes til et bestemt rom, og det vil være lettere for hjernen å hente frem informasjonen.

– Kommer du ikke på et navn eller ord, kan du også forestille deg at du går mentalt tilbake til stedet du befant deg før du glemte ordet, sier Kruge.

Alltid plass til mer

Vi husker det vi snakker om og reflekterer over, og glemmer det som ikke interesser oss så mye der og da, forteller Pål Johan Karlsen til forskning.no.

Han er forsker ved Institutt for psykologi ved Universitetet i Tromsø.

Når du er på quiz eller spiller Trivial Pursuit, kan du likevel bli slått av hvor mye unyttig informasjon du har fylt hodet med; informasjon du ikke kan forestille deg kan brukes til annet i quizerog brettspill.

– Det er helt klart mer en fordel enn en ulempe at vi er i stand til å huske mer enn vi strengt tatt trenger, sier Karlsen.

Han forklarer til forskning.no at langtidshukommelsen ikke har noen begrenset kapasitet – det er alltid plass til mer.

– Det er ikke sånn at du til slutt kommer til et punkt hvor noe faller ut for at noe nytt skal få plass, sier han.

For det andre er det sånn at det du kan fra før, er knagger som hjelper deg å forstå verden og lære deg nye ting.

– Det kan kalles snøballeffekten: Jo mer du kan fra før om et tema, desto lettere er det å tilegne seg mer.

Jernteppe skyldes stress

Et reelt jernteppe, hvor man ikke engang har ordet på tungen, skyldes også en blokkering, men i tillegg blir emosjonelle deler av hjernen som er relatert til stress og frykt aktivert. I kombinasjon med tidspress er dette en ugunstig situasjon, forklarer stipendiat Ingvild Ulsaker Kruge til NRK.no.

– Jernteppe oppstår derfor ofte i stressende situasjoner hvor man må prestere, som for eksempel under en eksamen eller andre situasjoner hvor tiden er knapp og forventningene til det du skal levere høye, opplyser Kruge.

Når man skal lagre et minne eller hente det frem, må man være oppmerksom og motivert. Er man stresset, vil de to elementene bli forstyrret.

Oscarutdelinger og taler er også typiske situasjoner hvor jernteppe oppstår.

– Regissørene eller skuespillerne er gjerne så emosjonelt preget. Når dette kombineres med dårlig tid, er det ikke uvanlig at de glemmer både hvem de skal takke og navnet på filmen.

– I enkelte situasjoner kan det føles som en evighet før hippocampus finner den riktige informasjonen, og stresset eskalerer, noe som igjen forsterket blokkeringen, legger Kruge til.

Og det blir ikke bedre med åra; Jo eldre du blir, dess vanligere er det å glemme et navn eller ord, forteller Kruge.

Søvn en viktig faktor

Studier viser imidlertid at fysisk aktivitet, hjernetrim som kryssord, sudoku eller hvor man må løse problemer på ulike måter, kan hjelpe mot jernteppe og har-det-på-tunga-fenomenet.

Søvn er også svært essensielt for hukommelsen.

– Skal man lære seg noe nytt, er hjernen avhengig av søvn for å flytte minnet fra hippocampus, som er korttidsminnet vårt, til hjernebarken, langtidsminnet. God søvnhygiene er derfor svært viktig, forteller Kruge.

Her er Ingvild Ulsaker Kruges tips til hvordan du kan trene hjernen og finne frem til informasjon:

  • Hvis du skal pugge noe eller forberede deg til en eksamen, kan det være lurt å oppsøke lokalet hvor eksamen finner sted. Du kan nemlig bli stresset av nye steder. Har du forberedt deg og gått gjennom oppgaven samme sted som du skal prestere, kan hjernen relatere informasjonen til tid og sted.
  • Det kan også være lurt å forestille seg forskjellige rom i et hus når du skal pugge, slik at du kan plassere hvert tema eller ord til et fysisk lokale. Skal du pugge hovedsteder for eksempel, kan denne Method of loci være nyttig.
  • Nok søvn og fysisk aktivitet er bra for hukommelse og forebygging av jernteppe

I boka «Hva er hukommelse» gir Pål Johan Karlsen 16 husketriks:

1) Hold deg i god fysisk form. Det gir bedre blodgjennomstrømning i hjernen og mer effektive nervesignaler.


2) Spis regelmessig. Unngå at blodsukkernivået spretter opp og ned som en jojo; mangel på næring svekker hukommelsen dramatisk.

3) Søk mentale utfordringer; tilegne deg nye kunnskaper og ferdigheter. De individuelle forskjellene øker med alder. Det har nok litt med arv og gener å gjøre, men også med «akkumulerte valg» og livsstil: Noen velger bort mentale anstrengelser. Det svekker hukommelsen.

4) Indre ro skjerper hukommelsen. Finn tid til å koble av.

5) Konsentrer deg. Gi oppgaven du utfører din fulle oppmerksomhet.

6) Bruk tid. Jo mer tid du bruker, desto mer lærer du.

7) Kok ned og organiser materialet. Kople det umiddelbart til noe du kan godt fra før. Det gjør kunnskapen enklere å tilegne seg og lettere å hente tilbake senere.

8) Kod inn ny informasjon på så mange måter som mulig – visuelt, verbalt, motorisk eller sanselig. Bruk kunnskapen eller ferdigheten aktivt.

9) Terp heller noen ganger for ofte. Overlær og automatismer.

10) Spre læring ut over tid, i passe porsjoner. Gjenoppfrisk ofte i begynnelsen, så en gang iblant.

11) Synliggjør det du skal huske. Lag tydelige påminnelser. Brev som skal postes, bør plasseres nær utgangsdøra så du ser dem på vei ut.

12) Bestem hva som skal utløse minnet i framtida. Skal du huske ved synet av en person, en gjenstand, eller et bestemt sted?

13) Ikke utsett oppgaver. Utfør gjøremålet mens du fortsatt har det friskt i minne. Legg boka tilbake i skolesekken straks du er ferdig med den.

14) Plasser ting som nøkler og mobiltelefon på faste plasser så du kan stole på vanehukommelsen. Eller merk deg bevisst og si høyt hva du gjør, så du kan støtte deg til episodisk hukommelse.

15) Lær deg husketeknikker, både visuelle og verbale. I hukommelses-VM kombinerer utøverne visuelle og verbale metoder for raskt å tilegne seg enorme mengder tilfeldig informasjon.

16) Vil du glemme, så pøs på med nye opplevelser – tilbring tid i andre miljøer.

TV og radio

Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Før spiste vi høne til middag, nå kastes de og brukes i betong. Gjennom å redde et hønsehus med 7500 høner fra søpla, vil programleder Marit Evertsen Grimstad sette fokus på det skjulte matsvinnet og prøve å gjøre noe med det. Er det mulig å få høna tilbake på middagsbordet? (1:4)
Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.