Fengselsfugler trener opp bombehunder

For mange betyr fengsel å spikre paller. På Kroksrud i Akershus brukes timene bak murene til å trene opp framtidige bombehunder som skal redde liv i Afghanistan.

– Før snakket jeg bare med banditter når jeg var ute på permisjon. Planla hva galt jeg skulle gjøre når jeg kom ut. Det har forandret seg. Nå skal jeg ikke tilbake hit flere ganger, sier 39 år gamle Frank.

Kroksrud

Politimester Bastians påstand settes høyt på Kroksrud.

Foto: Kirsti Falch-Nilsen / NRK

Vi er på Kroksrud, en avdeling under Ullersmo fengsel. Her er ikke murene like høye som andre institusjoner; dette er et fengsel med lavere sikkerhet. Bak gjerdene holder 60 innsatte til. Noen har narkotikadommer, andre må sone for korrupsjon.

Frank er her for tredje gang. Denne gangen fordi han solgte amfetamin. Prosjektet «Soning med hund» gjør at dette blir siste gang, det er han helt sikker på.

– Jeg har egentlig kommet dårligere rustet ut av hvert fengselsopphold tidligere. Arbeidet med hundene er med på å gi meg en ny start. Nå har jeg lyst til å jobbe og bidra for samfunnet. Jeg har virkelig forandret meg, sier Frank, og ser direkte på journalisten.

Franks endring bekreftes fra fengselsledelsen.

– Før brukte han mye vold, og han hadde nærmest ikke et vokabular. Det har forandret seg totalt, forteller Thomas Kahn, som er kennelansvarlig i fengselet.

Kroksrud

Siv og Frank har blitt gode venner bak murene. Men savne henne vil han nok ikke. At Siv får dra betyr bare at hun har blitt flink nok.

Foto: Kirsti Falch-Nilsen / NRK

Gjennom nåløyet

Nå beskrives Frank som primus motor for gruppa. Han jobber hardt. Det er en ydmyk og stolt mann som ser ned i gulvet mens Forsvarets menn deler ut diplom og krus som bevis på at han har bestått det siste kurset.

– Om jeg skal ta vare på denne? Ja, er du gal. Denne skal rammes inn. Jeg har en kopp fra før også, sier han og smiler.

For drøye to år siden inngikk fengselet et samarbeid med Forsvarets hundeskole. Det går ut på at noen utvalgte får være med på å trene opp valper som skal det motsatte av det de innsatte føler seg som - de skal bli nyttige for samfunnet.

Noen ender opp som narkotikahunder, andre skal kunne jobbe på skytefelt i Norge eller brukes på oppdrag i Afghanistan.

Frank er med i en gruppe på fem som har kommet gjennom nåløyet. Han har vært gjennom et intervju med kennelansvarlig i fengselet og hatt prøvetid for å se om han takler ansvaret som jobben innebærer.

De som er med på dette prosjektet kan heller ikke være domfelt for noe som tilsier at de kan skade dyr.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kroksrud

Frank får diplom og krus for innsatsen - og hører nøye etter hva som blir sagt.

Foto: Kirsti Falch-Nilsen / NRK

Sparer ressurser

Hundene blir ikke utlærte i fengselet, men bidrar til at Forsvaret sparer ressurser. De flytter inn hit mens de fremdeles er ganske små, og blir til de er rundt åtte måneder.

Mens NRK.no er innom får Frank besøk fra ei jente han ikke har sett på en måned. Gjensynsgleden er stor når springer spanielen Siv kommer ut av Forsvarets bil.

– Jeg tror hun kjenner meg igjen, sier 39-åringen og gliser.

Siv bodde opprinnelig hjemme hos en familie som var opptatt med jobb og skole på dagtid. Dermed ble det mindre tid til effektiv trening. Prosessen med å få henne ut i arbeid ville gått mer langsomt hvis hun ikke hadde flyttet inn til Frank og andre.

– Opplæringen de firbeinte får i fengselet gjør at Forsvaret spares for seks til sju måneders arbeid, forteller Vegar Falsten til NRK.no.

Han er kaptein ved Forsvarets Hundeskole, og svært fornøyd med samarbeidet med fengselet.

– Guttene her inne jobber knallhardt. Det gjør at treningen går mye enklere når de kommer til oss. Vi må ikke starte på null, men kan begynne lenger opp på stigen, sier Falsten.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kroksrud

Siv har markert hvor den lille plastbiten har gjemt seg.

Foto: Kirsti Falch-Nilsen / NRK

– Ser tydelige endringer

Kapteinen presiserer at hundene verken søker etter narkotika eller bomber inne i fengselet.

– Men de blir gode på søkstrening. Alle hundene har blitt godkjente for jobb etter at vi startet med dette samarbeidet. Slik var det ikke før, sier han.

Fengselsinspektør Raymond Bråten ser en tydelig endring hos flere enn Frank etter at prosjektet kom i gang.

– De er mer utadvendte. En av dem som har vært med hadde problemer med sosial angst. Han fikk tillit og mestringsfølelse med dette prosjektet, og ble mye mer utadvent etter det. Nå har han sonet ferdig, og jobber i butikk. Han må forholde seg til andre hele tiden, forteller Bråten.

– Markering!

Kroksrud

Pål og Vanilla er klare for oppdrag.

Foto: Kirsti Falch-Nilsen / NRK

Når klokken bikker 06:45 hver morgen, må Frank og de fire andre opp for å lufte hundene og gi dem mat. Så venter mange timers intens jobb, for det er viktig at hundene kan det de skal før neste gjennomgang med Forsvaret.

– Det er travle dager. Men vi får sove til klokken sju i helgene, sier Frank og ler.

Han har ikke vært vant med verken å få eller å ta ansvar. Men nå må han det, og det gjør ukene mye bedre. Han får noe så enkelt og vanskelig som tillit.

– Vi trener med hundene fra 08 til 15 for å nå de målene som er satt. Etter middag får de så mye kos de ønsker, i tillegg til at vi trener litt mer. Hundene er utslitte når de blir plassert i burene sine om kvelden, forteller han entusiastisk.

Kroksrud

Siv har gjort det hun skal, og får premien: å leke.

Foto: Kirsti Falch-Nilsen / NRK

Vi blir med på søkstrening ute på den enorme gårdsplassen. En liten rød plastbit er gjemt bak lyset på tilhengeren.

– Der har vi markering! roper Frank.

Springer spanielen Siv blir så glad for å ha funnet biten, som er på størrelse med en liten ert, at hun hopper ustanselig av ren glede.

– Nå gjelder det å leke masse med henne, slik at hun forstår at hun har gjort noe bra, forklarer Frank, mens han kaster på en rød liten plastkongle.

– «Kongen» er det viktigste verktøyet vi har. Når hundene får leke med den, forstår de at de har gjort noe riktig, forteller Pål.

Han skal ut på prøve etter jul, og forlater dermed prosjektet.

– Det er viktig for meg å få fram at dette prosjektet fungerer. Det er virkelig bra for alle parter, sier han.

Må samarbeide

Kroksrud

Denne leken er det viktigste redskapet hundetrenerne har.

Foto: Kirsti Falch-Nilsen / NRK

For at hundene skal bli så flinke som mulig, må gjengen - som kun har til felles at de sitter inne - lære seg å samarbeide.

– Vi må hele tiden ha en plan for å få resultat. Det kan kreve mye, for hundene er totalt forskjellige individer. Det gjør at en må gi av seg selv, forteller Pål.

– At vi har et felles mål gjør også at det løsner på miljøet, som kan være ganske hardt i et fengsel. Det hjelper ikke å være størst og sterkest hvis man ikke greier å samarbeide, supplerer Frank.

Tålmodighet er et viktig stikkord. Det kan ta lang tid før alt sitter. De innsatte har ikke lov til å kjefte på hundene dersom alt ikke går som de hadde tenkt, de skal heller gi ros og jobbe videre.

– Hunder er ærlige. De gjør ikke det vi vil de skal gjøre hvis de ikke har fått nok trening i det, så det er lett å bli avslørt. Man må være tålmodig. Men så er det også veldig morsomt når vi får det til, sier Pål.

Skal ut til samfunnet

Kroksrud

Vanilla venter på belønning.

Foto: Kirsti Falch-Nilsen / NRK

Dagene går lettere i fengselet når det er noe å gjøre, og både Pål og Frank er enige om at det er mye mer givende enn å jobbe på «fabrikken», hvor de blant annet lager hyttekjøkken. Nå slipper de den såkalte brakkesyken.

– Der får man følelsen av å bli sysselsatt bare for at tida skal gå. Det er et fryktelig monotont arbeid, sier de.

Frank forstår at noen kanskje kan reagere på at han bruker dagene i fengselet på noe mange ikke ser på som straff.

– Jeg skjønner at du spør, men jeg ser annerledes på det. Dette har lært meg å mestre noe annet enn gatelivet. Jeg har vært på lukket avdeling, og vet hva det innebærer. Det er jeg egentlig glad for, for nå jobber jeg hardt for ikke å komme tilbake dit, sier han.

– Jeg mener samfunnet er mer tjent med at vi gjør noe fornuftig her inne. Vi skal jo tross alt ut en dag.

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)