Tør du å hjelpe et barn?

- Jeg unner ingen voksne å møte igjen det barnet som lider fordi du ikke meldte fra, sier leder i Stine Sofies Stiftelse. Vet du hvor du skal ringe hvis du er bekymret for et barn?

Mobbeoffer

Du må tørre å tenke det verste - for barnas beste. Illustrasjonsfoto.

Foto: Mikael Damkier / ScanstockPhoto

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Har du fått et kort i posten de siste dagene, med alle nødnummer – samt alarmtelefonen for barn og unge? Telefonnummeret er 116111 . Kortene sendes nå ut over hele landet, for å informere enda bedre om alarmtelefonen.

- Kampanjen er et spleiselag mellom vår stiftelse og Alarmtelefonen for barn og unge. Vi ønsker at flere skal bli oppmerksomme på de barna der ute som lider, og at voksne tar ansvar og ringer inn og sier fra, sier Ada Sofie Austegard, leder i Stine Sofies Stiftelse, til NRK.no.

- Du må tørre å tenke det verste

Ada Sofie Austegard

Ada Sofie Austegard.

Foto: Stine Sofies Stiftelse

For selv om Alarmtelefonen for barn og unge i utgangspunktet er et tilbud til barn som sliter, ønsker de også henvendelser fra voksne.

- Ring inn og meld fra hvis du er bekymret for et barn. For barnas beste må du tørre å tenke det verste, sier Ada Sofie Austegard i stiftelsen.

På nettsidene til stiftelsen kan du sjekke om du tør å si fra hvis et barn ikke har det bra. Mange er redde for å ”sladre” på andre voksne, og ta feil.

- Men tenk så fantastisk hvis du tenker feil. Ingenting er bedre enn det. Du kan selvfølgelig være anonym når du ringer. Du har ingen unnskyldning for å ikke si i fra. Jeg unner ingen mennesker å møte det barnet som lider fordi du ikke ville ta ansvar tidligere, sier Austegard.

Stadig flere alvorlige henvendelser

Alarmtelefonen for barn og unge ble opprettet i 2009, og har hatt en jevn økning i antall henvendelser.

- I fjor mottok vi 13.500 oppringninger. Vi er barnevernets forlengede arm, opplyser Monica Brunner. leder i Alarmtelefonen.

Telefonen er bemannet når barnevernet har stengt – på ettermiddager, kvelder, netter og helger.

- Det er jo da barna er hjemme, og det er da de trenger hjelp. Vi får stadig flere alvorlige henvendelser, og flere akuttsaker, sier Monica Brunner.

Alle som jobber på Alarmtelefonen har jobbet lenge i barnevernet.

- Rus hos foreldrene er noe av det flest barn ringer inn for. Psykisk syke foreldre, omsorgssvikt og vold er det også mange barn som ringer og ber om hjelp med, forteller Brunner.

Monica Brunner

Monica Brunner, Alarmtelefonen for barn og unge.

Foto: Kristin Ellefsen, Alarmtelefonen for barn og unge

Vil ha info ut på skolene

Alarmtelefonen ønsker selvfølgelig at flest mulig barn skal kjenne til nummeret 116111.

- Vi sender ut masse informasjon til kommuner og skoler, men det er dessverre veldig opp til hver enkelt kommune hvor flinke de er til å informere om nummeret, sier Monica Brunner.

Utdanningsdirektoratet har jobbet litt for å få skoler til å informere om alarmtelefonen.

- I januar i fjor sendte vi ut en e-post til alle landets skoler med info om telefonnummer og et vedlegg med plakat, sier Trine Oskarsen, kommunikasjonsrådgiver i Utdanningsdirektoratet.

Kunnskapsdepartementet bekrefter at informasjon om telefonen som kan hjelpe barn ikke er en fast del av pensum til elevene.

- Alarmtelefonen er et svært viktig tilbud. Slik læreplanen er i dag, kan informasjon om alarmtelefonen tas opp i flere fag, sier Siri Baastad, seniorrådgiver i kommunikasjonsavdelingen i Kunnskapsdepartementet. Hun legger til at kjennskap til seksuelle, fysiske og psykiske overgrep nå er en del av den nye grunnskolelærerutdanningen.

- Men det er fremdeles opp til hver enkelt skole og lærer om de vil informere om alarmtelefonen eller ikke?

- Ja, vi har ingen konkrete planer om å gjøre informasjon om alarmtelefonen til en mer fast del av undervisningen enn det er i dag, sier Siri Baastad i Kunnskapsdepartementet.

  • Vet du et barn som kanskje trenger hjelp? Ring 116111 .

TV og radio

Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Norsk dokumentarserie. I tre månender har de 8 ungdommene hatt samtaleterapi med psykolog Peder Kjøs, og sammen har de funnet veier for å endre livene sine. Psykolog Peder Kjøs og gruppa trener Trine i å tørre å være seg selv. Malin gjør store fremskritt, og Kira med ME kjenner energien komme litt tilbake. Fredrik kommer frem til en løsning han vil prøve på. (8:8)