Sevstendighetsalderen eller trassalder – kjært barn har mange navn.
Og fedrene i «Verdens beste pappa» får kjørt seg med både tannpuss, forsøk på å få barna til å spise opp fiskemiddagen, komme seg ut døra og hjem fra barnehagen.
Trøsten er at dette er ytterst vanlig, og faktisk en viktig del av barnets utvikling. Og det finnes gode råd for deg som er redd barnet er i ferd med å overta kontrollen over familien.
– Begrepet trass gir inntrykk av at barnet boikotter. Men adferden er egentlig et uttrykk for at barnet ønsker innflytelse på sitt eget liv, sier barnepsykolog og forfatter Elisabeth Gerhardsen.
– I trassalderen går barnet gjennom en selvstendighetsutvikling og tester ut egne og andres grenser, og foreldre kan se på denne fasen som viktig i barns utvikling, sier psykolog Egil Launes.
Her er psykologenes beste råd for foreldre som ønsker å ta kontroll over trassen.
1 Anerkjenn barnets følelser.
– Selv om du skal gå inn og sette grenser for et barns adferd, er det viktig å vise at du forstår følelsene barnet viser, og at barnet har lov til å ha dem. Det betyr ikke at barnet skal få det som han eller hun vil, men at det er greit å føle frustrasjon og sinne. På denne måten blir barn kjent med sine egne følelser, sier Launes.
Han understreker at du som forelder absolutt ikke må latterliggjøre barns atferd og følelser, selv om du kan ha lyst til det iblant.
Gerhardsen mener du kan gjøre klokt i å sette ord på følelsene du ser hos barnet.
– Still gjerne spørsmål som: ”Ble du sinna nå?”, eller vis at du forstår ved å si ”pappa ser at du ikke vil pusse tennene, men vi må gjøre det.” Slik føler barnet seg forstått selv om det ikke får viljen sin, sier hun.
2 Forebygg.
Pass på å selv være forberedt.
Dersom du har barnets favorittpålegg i kjøleskapet, blir det gjerne mindre konflikter ved frokosten.
– Vær litt strukturert og ryddig selv, så unngår du en del konflikter med barnet, sier Gerhardsen.
3 Vær tålmodig.
– Barnet ønsker ikke å ødelegge dagen din, selv om det kan føles sånn, sier barnepsykolog og forfatter Elisabeth Gerhardsen.
Foto: Inger Marie Grini / Cappelen Damm– Foreldre bør møte barnets adferd på en slik måte at du ikke bare avfeier det. Barnet må få teste sine grenser, så forsøk å være litt tålmodig, vent litt og bevar roen, sier Launes.
Gerhardsen understreker at "tålmodig" ikke er synonymt med "passiv".
– Selv om du er tålmodig i stemme og kroppsspråk, bør du ta ledelsen og gjennomføre det du mener er viktig. Ikke bli stående passivt på sidelinjen når for eksempel barnet nekter å bli med hjem fra barnehagen, er hennes råd.
4 Avled oppmerksomheten.
– Mange foreldre opplever trassalderen tydeligst når barnet er to til tre år, og ofte som veldig krevende, sier psykolog Egil Launes
Foto: Egil Launes / Privat– Det er viktig å avlede oppmerksomheten i denne alderen, forsøk å få barnet til å tenke på noe annet. Kom med forslag til andre aktiviteter og kanalisér energien i en annen retning, foreslår Launes.
Elisabeth Gerhardsen mener at dette med å avlede et sinna barn er lettere med de minste.
– Husk at de etter hvert får bedre evne til å planlegge og forestille seg. En ettåring bryr seg ikke om det er mamma eller pappa som henter i barnehagen, men hvis en 2–3 åring har forestilt seg at det var pappa som skulle komme, og det ikke skjer, kan det bli helt feil. I sånne situasjoner er det vanskelig å avlede, minner hun om.
5 Bevar myndigheten.
Vis barnet hvem som er sjefen.
– Men forsøk å ikke bli for sinna, minner Launes om.
– Jeg har tatt barna mine under armen ut av barnehagen, og forklart dem, rasjonelt, at vi må hjem og der står bilen og venter på oss. De får valget, å gå selv eller bli båret, og de har ikke vært klare for å samarbeide. Barn tar ikke skade av det, fortsetter han.
Ved å sørge for at det blir som du sier, lærer du barnet å følge dine beskjeder. På den måten får du vist barnet hvem som er sjefen, og det vil du som forelder nyte godt av lenge, sier psykolog Elisabeth Gerhardsen.
– Målet må jo være å oppnå at når barnet er blitt 16 år og høyere enn deg, og i prinsippet kan løfte deg opp fra gulvet og vise hvem som er sterkest, så fortsetter han å gjøre som du sier og respekterer deg som den voksne. Det vil barn som har fått god grensesetting gjøre, sier Gerhardsen.
6 Forbered barnet.
– Et barn hyler kanskje fordi hun må bade. Og så hyler hun kanskje igjen når du sier at hun er ferdig med å bade. Overganger fra en aktivitet til en annen kan være vanskelig for småbarn. Det kan være lurt å gi barnet en forvarsel før ting skal skje, sier Elisabeth Gerhardsen.
Vær tydelig, og bruk litt tid på å forberede.
– Da blir det mindre rom for forhandling når det først er tid for å kle på seg, sier Launes.
7 Vær konsekvent.
Har du sagt til barnet at hun skal ha på ulltrøye, og dette er viktig for deg, så bør du ikke gi etter for barnets mas om å slippe.
Ved å holde på ditt, lærer barnet seg at mamma eller pappa mener det de sier, og det blir etter hvert lettere å akseptere.
– Dersom du vingler, så ser barnet at mamma eller pappa kan gi seg bare vi maser nok. Da vil ofte barnets motvilje kunne bli sterkere, råder Launes.
Gerhardsen understreker at om du likevel skal ombestemme deg, så må det være fordi barnet protesterer på greie måter.
– Den oppførselen som får deg til å endre mening vil nemlig barnet bruke igjen og igjen. Gi derfor kun etter på gode argumenter, eller, hvis du vil, på sjarm og bønnfallelse, men aldri på hyling, sparking, rasering eller slag, sier hun.
8 Si det du vil at barnet skal gjøre.
I serien 'Verdens beste pappa' brukte Martin rådet om å bruke personlig språk – med godt resultat.
Foto: Skjermskudd/Martin Bechmann / NRK– I stedet for å si ”slutt med den hylinga!”, så kan du si ”jeg vil at du skal dempe deg”, eller si ”slipp storesøsters hår!”, i stedet for ”Ikke lugg!”, sier Gerhardsen.
Dette setter barnet på ideen om hva du faktisk ønsker, dermed øker sjansen for at barnet gjør som du vil.
Som en liten bonus er det er en hyggeligere måte å snakke på.
9 Gjør beskjeder om til valg.
Tvillingpappa Ole fra «Verdens beste pappa» forsøker kle på Emrik og Johanne.
Foto: NRKGi barna rimelige valg, der det er rom for det.
– I stedet for å ”kommandere” barnet til å kle på seg yttertøyet, går det an å spørre om han vil ha den eller den jakka, dersom han kan få velge. Eller la han velge farge på genseren, dersom det er viktig for ham. Dette kan gjøre barnet mer medgjørlig, mener Gerhardsen.
10 Spill på lag med partneren.
– De som er to foreldre sammen, gjør veldig lurt i å ikke la kun den ene håndtere trassen. Vær enige om hvordan dere reagerer på barnets adferd, og ta ting litt på skift. Er morgenene spesielt vanskelige i en periode, så kan dere ta ansvaret annenhver dag, avslutter Launes.
Se også: Verdens beste pappa
