Hopp til innhold

TEST: Dyre pærer lyser best

Med billigpærer i frontlyktene risikerer du dårligere sikt bak rattet, viser en ny test.

E18 i høstmørke

Lyskjeglen fra de mest avanserte pærene er rundt 100 meter lang, mens de svakeste bare lyser 65 meter.

Foto: Svein Sundsdal / NRK

Mange biler kan få et mye bedre frontlys for et par hundrelapper ekstra.

Medlemsbladet til NAFs danske søsterorganisasjon FDM har testet 22 lyspærer til frontlyktene på nyere biler.

Resultatet viser meget store forskjeller i lysutbytte. De dyreste pærene er de beste.

Testvinneren lyser med minst 3 lux på 103 meters avstand. Den dårligste greier bare å kaste en tilsvarende lysmengde 65 meter framover. Vinneren har også en mye bredere lyskjegle.

Forskjellen på nesten 40 meter betyr at sjåføren med de mest lyssterke pærene får øye på en fare 2,5 sekunder tidligere enn med den svakeste pæra, hvis farten er 60 km/t. Det kan være avgjørende i en kritisk situasjon.

– Resultatet er ikke overraskende. Minst 10 prosent av alle biler på norske veier har dårlig lys eller feil med frontlyktene. Svake pærer er ofte årsaken, sier rådgiver Tor Dagfinn Magnussen i NAF til NRK.no.

Nærlyspærer

Alle pærene er av typen H7 (nærlyspærer), montert i fronten på en VW Golf V. Testen kårer Philips-pæra X-tremeVision +100 % til vinner.

På moderne biler er frontlyktene ofte designet med adskilte pærer. H7 (som i den danske testen) er nærlyspærer, og skal suppleres med H1-pærer til fjernlyset.

Litt eldre bilmodeller bruker gjerne H4-pærer, som både gir nær- og fjernlys.

Les mer om testen og se resultatene hos FDM (Forenede Danske Motorejere).

Vanskelig justering

Fire av pærene i testen ender opp i kategorien «de beste». Fem pærer betegnes som gode, mens 10 er gjennomsnittlige.

Tre produkter får karakteren dårlig. Ifølge testen er de også vanskelige å justere, slik at de kan blende motgående trafikk.

Mange av testens bilpærer selges på det norske markedet. Her hjemme varierer prisene fra rundt 50-lappen til omtrent 450 kroner per pære.

– Hver tiende har dårlig lys

Tor Dagfinn Magnussen

Lyskravene i kjøretøyforskriften er foreldet, mener Tor Dagfinn Magnussen i NAF.

En visuell undersøkelse gjennomført av NAF for et par år siden, viste at omtrent hver tiende bil hadde lysproblemer.

Svake pærer, utbrente pærer og feiljustering var det vanligste.

NAFs rådgiver Tor Dagfinn Magnussen er ikke i tvil om at frontlysene har stor betydning for trafikksikkerheten.

– Godt voksne sjåfører har dårligere syn enn unge. Hvis eldre bilførere kjører med svake pærer som sitter i gamle lykter med skitne glass, sier det selv at sikten blir dårlig. Enkelte kan også bli blendet av lys fra GPS og annet utstyr på dashbordet, sier han.

Noen av lysfeilene blir fanget opp på EU-kontroll.

– Rundt 10 prosent får anmerkning for dette på EU-kontrollene, men noen ganger er det bare snakk om bagatellmessige forhold, forteller Magnussen.

Alle dagens bilpærer, også de svakeste, gir bedre lys enn minstekravet i den norske kjøretøyforskriften fra 1995, som fortsatt gjelder.

NAF-rådgiveren mener at de norske kravene er foreldet, fordi den tekniske utviklingen har vært stor de siste 20 årene.

– Men heldigvis gjør bilfabrikantene og lysprodusentene en utvikling på egen hånd, av flere hensyn.

Kortere levetid

– Men ulempen med de aller beste bilpærene er kortere levetid, sier Magnussen.

– Når bilverkstedet skifter frontpærer, får du som oftest en standard variant med middels lysstyrke og normal levetid. Verkstedet ønsker ikke klager fra kunder som opplever at pærene slukner for tidlig. Du bør med andre ord si ifra hvis du vil ha de beste lyspærene, lyder Magnussens råd.

Han mener at et par hundrelapper ekstra for gode lyspærer er verdt hver eneste krone, fordi sikkerheten blir så mye bedre.

– Tenk også på lysjusteringen, sier Tor Dagfinn Magnussen.

– Et par grader feil innstilling kan gi mange meter manglende sikt. Det vil si for kort sikt, for det er jo langt fram man trenger lyset mest!

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)