NRK Meny
Normal

Tar drosje uansett pris

Tilgjengelighet er mye viktigere enn prisen når vi velger drosje. Konkurransen fungerer for dårlig, mener Forbrukerrådet.

Drosje

Stadig færre unge voksne tar taxi, viser Taxiforbundets nye undersøkelse.

Foto: Berit Roald / Scanpix

I år blir det kjørt omtrent 33 millioner drosjeturer her i landet.

Norges Taxiforbund har nå kartlagt hva som er viktig for passasjerene når vi setter oss inn i en drosje.

Selv om vi mange steder kan velge mellom flere taxisentraler, er det tilgjengelighet, ikke pris, som avgjør valget for de fleste av oss.

Under fem prosent av passasjerene velger drosje ut fra prisen.

– At prisene har mindre betydning enn tilgjengelighet og komfort, kan tyde på at prisforskjellene er små, eller at mange passasjerer i hvert fall har inntrykk av at det er slik, sier utredningssjef Jørn Berthelsen i Taxiforbundet til NRK.no.

- Fungerer for dårlig

Anne Rygg

For vanskelig å finne den billigste taxien, mener fagdirektør Anne Haabeth Rygg i Forbrukerrådet.

Foto: CF Wesenberg / Kolonihaven

– Hvis prisene spiller så liten rolle når man kan velge mellom flere taxisentraler, ser det ut til at konkurransen fungerer for dårlig, sier Anne Haabeth Rygg. Hun er fagdirektør for samferdsel i Forbrukerrådet.

Rygg viser til at det i høst ble innført et nytt prissystem som skal gjøre det enklere for passasjeren å sammenlikne prisen på en standardtur.

– Men vi ikke er overbevist at dette fungerer helt etter intensjonene, sier hun.

– Det handler om å legge forholdene bedre til rette slik at forbrukerne faktisk kan gjøre et intuitivt valg når de skal reise med taxi. I dag er det ikke enkelt å sammenlikne priser på drosjesentralenes hjemmesider. Og prislister i drosjevinduene er ofte vanskelige å tolke.

– En løsning kan være at samferdselsetater og kommuner krever at prisinformasjonen blir bedre tilgjengelig på holdeplassene, sier Rygg til NRK.no.

LES OGSÅ:

Store endringer

En tilsvarende undersøkelse for 15 år siden viser at mye har endret seg på drosjemarkedet siden den gang.

Unge voksne passasjerer mellom 20 og 29 år kjører langt mindre taxi enn de gjorde i 1996, da den forrige undersøkelsen ble gjennomført.

Andelen passasjerer i denne aldersgruppa har sunket fra 25 til bare 15 prosent.

Jørn Berthelsen

Unge passasjerer er blitt mer forsiktige med pengebruken, ifølge utredningssjef Jørn Berthelsen i Taxiforbundet.

Foto: Marianne Holden/NRK

– Vi ser det samme flere steder i Europa. Mange av dem under 30 år er ennå ikke etablert. De har en ømfintlig økonomi som er sterkt knyttet opp til bolig, og er langt på vei forsiktige med pengebruken, sier Jørn Berthelsen.

– Når også mange i denne gruppa bor sentralt i områder med gode tilbud om annen kollektivtrafikk, er nok det en viktig grunn til at deres drosjebruk går ned, mener han.

Lengre turer

Også det totale antallet taxireiser har gått ned de siste årene. Likevel øker omsetningen, og mange regner med at takstøkninger er årsaken. Men forklaringen er også at drosjeturene er blitt lengre, ifølge den nye reisevaneundersøkelsen.

En gjennomsnittlig norsk drosjetur er nå 10,3 kilometer lang. Den strekningen er to kilometer lengre enn for 15 år siden.

Også tall fra Statistisk Sentralbyrå bekrefter at snittet for reiselengden i taxi er økende. Årsaken er blant annet at reisemønsteret endrer seg etter hvert som tettstedene vokser.

En større satsing på rutegående kollektivtransport kan også forklare hvorfor det blir færre av de korteste taxiturene.

Tilgjengelighet er altså et viktig krav fra taxikundene, viser undersøkelsen som publiseres i siste utgave av Taxiforbundets medlemsblad TAXI. Sentralens rykte har også en viss betydning for drosjevalget.

Fire av ti velger drosje helt tilfeldig, eller tar den første bilen i køen, uansett selskap. Taxiforbundet mener at dette enten handler om et marked med lite bevisste forbrukere når det gjelder valgmuligheter, eller et marked med liten forskjell mellom de ulike aktørenes tilbud.

"Sannsynligvis er sannheten en kombinasjon av begge deler", skriver medlemsbladet.

LES OGSÅ:

Halvparten betaler selv

Taxi

De fleste velger den første tilgjengelige taxien.

Foto: Nils Fredrik Røren / NRK

Drøyt halvparten av turene, 52 prosent, betales nå av private lommebøker. Resten er det arbeidsgiveren (29 prosent) eller det offentlige (19 prosent) som dekker.

Undersøkelsen viser også at det er de korteste turene vi betaler fra egen lomme. Når arbeidsgiveren eller det offentlige betaler, er strekningen nesten dobbelt så lang.

Jørn Berthelsen i Taxiforbundet er litt overrasket over at næringslivets taxibruk ser ut til å øke. – I en tid med finanskrise kan forklaringen være at flere slutter å bruke firmabil med alle utgiftene som knyttes til det, for eksempel parkingsplasser, tror han.

Som i resten av samfunnet, har elektronisk betaling gjort sitt inntog også i taxibransjen. Halvparten av turene betales nå med kort, mot 10 prosent i 1996, mens hver fjerde passasjer betaler kontant. Resten bruker enten rekvisisjon, egenandelskort eller TT-kort.

Men når vi skal bestille bil, er det nesten ingen som benytter SMS eller nettbestilling. Det kan tyde på at SMS-tjenestene oppleves som for kompliserte, eller at de er for dårlig markedsført.

Å ringe til sentralen er fortsatt den vanligste varianten (over 60 prosent). Hver femte passasjer møter opp på holdeplassen på landsbasis (hver fjerde i storbyene).

Nye tjenester

Forbrukerrådet vet at flere aktører nå jobber med nye avanserte mobiltjenester som skal gjøre det enklere å finne og bestille den rimeligste bilen.

– Men det forutsetter at hele drosjebransjen er villig til å gi sine prisdata til de som utvikler slike tjenester. Hvis bare noen sentraler samarbeider, og de andre heller satser på sine egne lukkede tjenester, får vi ikke et effektivt konkurransemarked, mener Forbrukerrådets fagdirektør Anne Haabeth Rygg..

Hun er også opptatt av passasjerenes rett til å velge den bilen og det selskapet de vil på drosjeholdeplassene.

– Noen holdeplasser er fysisk utformet på en slik måte at kundene må velge den første bilen i køen. Også det er et hinder for reell konkurranse, og slik bør det ikke være, mener hun.

TV og radio

Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.
Kunne du tenkt deg å sove i same seng som kong Olav? I sesongpremieren på Solgt tar programleiar Frode Søreide med seg to lag med meklarar frå Austlandet til Narvik. Her skal dei tippe pris på tre eigedomar. Kven tippar nærast? Ei av utfordringane er eit gamalt og ærverdig pensjonat, som mellom annan Kong Olav har gjesta ved fleire høve. Sesong 5 (1:6)
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.