Lian Kirkesæther synes dagslyset er litt for sterkt, lyden på radioen er litt for høy og lukten av andres parfyme kan gi henne sterk hodepine. Én av fem er høysensitive, ifølge amerikansk forsker.
Lian Kirkesæther trives veldig godt ved sjøen. Her er det stille og rolig og hun får muligheten til å lade batteriene.
– Nå synes jeg at det blir for mye bråk, med alle menneskene som går forbi og alle lydene i gata, sier Lian Elisabeth Kirkesæther.
Hun er ute og går i Oslo sentrum. Rundt henne prater folk i telefonen og bilene suser forbi. Hun går forbi en hyggelig kafé, men stopper ikke opp.
– Hvis jeg skulle satt meg ned og slappet av hadde jeg ikke valgt denne kafeen. Det er veldig fint her, men det blir støy hele tiden.
Vanligvis styrer Kirkesæther bevisst unna bråkete kafeer og kjøpesentre. Det blir for slitsomt. Sterk parfymelukt kan gi henne kraftig hodepine.
Hør mer om høysensitive i Norgesglasset:
Anders Skuterud i Norsk psykologforening mener høysensitive reagerer annerledes på signaler utenfra.
Foto: Norsk Psykologforening, Åsa Maria Mikkelsen
– Kan ha et annet nervesystem
Kirkesæther er høysensitiv, og det betyr at alle inntrykk hun får blir mye sterkere enn hos vanlige folk.
– Noen mennesker reagerer sterkere på signaler utenfra enn det vi andre gjør. Det er mulig at de fanger opp stråling mye sterkere, plages mer av lyder, og synsinntrykkene virker mye sterkere. De har muligens et litt annet nervesystem enn det vi har, sier fagsjef Anders Skuterud i Norsk psykologforening til NRK.no.
Siden år 2000 har sykefraværet knyttet til psykiske lidelser økt med 20 prosent i Norge. Ifølge den amerikanske psykologen Elaine Aron er 15–20 prosent befolkningen høysensitive.
Lian Kirkesæther har flyktet fra de travle gatene i Oslo sentrum bort til Akershus festning.
– Det er deilig å være her, jeg får en helt annen ro i kroppen. Det er jo noen lyder her også, men det er mer natur og mer åpent, det har jeg godt av.
Hun har alltid visst at hun var annerledes. Da hun var liten fortalte hun foreldrene sine at hun ikke var slik som de andre barna.
– Man kan nesten si at jeg er født med lenger antenner, eller flere antenner om du vil.
Kirkesæther forteller at hun får inn så mange inntrykk på en gang at det blir vanskelig å håndtere.
– Se for deg at du har radioen på to kanaler, og får med deg begge istedenfor bare den ene. Jeg får med meg alt som skjer rundt her samtidig som jeg snakker med deg. Folk som kommer gående bak oss, folk som snakker langt unna. Det er veldig slitsomt.
Kirkesæther har skrevet bok om høysensitivitet og har sin egen hjemmeside og blogg hvor hun snakker om temaet.
– Ikke et nytt fenomen
Anders Skuterud i Norsk psykologforening tror ikke høysensitivitet er et nytt fenomen.
– I min barndom snakket vi om folk som hadde dårlige nerver, som reagerte lett og var sensitive. Vi brukte ikke ordet høysensitive, men det fantes da også.
Det finnes ikke noe medisinsk forklaring på høysensitivitet, og Skuterud tror det kan være vanskelig for folk som sliter med det.
– Gjennom tidene har folk hatt ulike symptomer som vi ikke har kunnet forklare. Når mange sliter og det ikke finnes en forklaring blir man opptatt av å finne et ord for det.
Han sammenligner det med nevrasteni på begynnelsen av 1900-tallet, amalgam- epidemien på 1980-tallet og ME i dag.
– Det blir som et slags motefenomen, men det er viktig å huske på at folk virkelig lider, sier Skuterud.
