NRK Meny
Normal

Sykdommen vi frykter nest mest

Demens er den sykdommen nordmenn er mest redde for nest etter kreft, ifølge ny undersøkelse. Samtidig mener de fleste at demente møtes av lite åpenhet og mye skam knyttet til sykdommen.

På sykehjem

Om 25 år vil 140.000 i Norge ha en demenssykdom.

Foto: Illustrasjonsfoto: Colourbox

71.000 personer er rammet av demens i dagens Norge. Om 25 år vil tallet være dobbelt så høyt.

Helsedirektoratet lanserte i dag en nasjonal informasjonskampanje om hjernesykdommen. Samtidig ble resultatene av en ny spørreundersøkelse om holdninger til demens lagt fram.

Selv om halvparten av de spurte (47 prosent) er i familie med noen som har eller har hatt demens, svarer bare 16 prosent at de kjenner til helsetjenestens tilbud til demenssyke og deres pårørende.

Hele 74 prosent mener det er vanskelig å snakke om demenssymptomer med den personen det gjelder. Og mer enn tre av fire (77 prosent) mener at det er lite åpenhet knyttet til denne sykdommen.

Spørreundersøkelsen viser også at 64 prosent av oss mener at mye skam er knyttet til demens.

Etter kreft er dette den sykdommen vi frykter aller mest her i landet. Kvinner frykter demens i større grad enn menn, og frykten øker med alderen. Det ble også spurt om frykten for hjerteinfarkt og diabetes.

– Gå på kurs!

Knut Engedal

Fysisk trening og sunt kosthold kan ha betydning for å hindre utvikling av demens, sier professor Knut Engedal.

Foto: Tor Risberg / NRK

Forskningen viser at pårørende til demente bør skaffe seg mest mulig kunnskap om sykdommen.

– Det er ingen tvil om at det å gå på kurs og ta kontakt med andre som har tilsvarende erfaringer, kan hjelpe slitne pårørende. Det kan også gjøre situasjonen lettere for den syke, sier Knut Engedal til NRK.no.

Han er professor i psykogeriatri, og seksjonsoverlege ved Hukommelsesklinikken på Oslo universitetssykehus.

Akkurat nå ser forskerne nærmere på betydningen av fysisk aktivitet som et middel for å dempe symptomene på demens.

– I et stort prosjekt i Danmark, og et mindre i Oslo, gjennomføres det fysisk trening for demente. Her er det snakk om mer enn "aktivisering", det handler rett og slett om målrettet trening på for eksempel ergometersykkel.

– Kombinert med omlegging av kostholdet, ser vi ikke bort fra at trening kan vise seg å gi pasientene bedre livskvalitet, sier Engedal.

Middelhavskost?

Knut Engedal bekrefter at det fortsatt er mye man ikke vet om matens betydning for utvikling av demens.

– Én teori er at den såkalte middelhavskosten kan ha positiv effekt. Men selv om forekomsten av sykdommen er litt mindre i Sør-Europa, vet vi fortsatt for lite om kostholdets betydning, forteller professoren.

At det er en sammenheng mellom depresjon og demens, er det imidlertid ingen tvil om. – Tunge depresjoner mange ganger i livet gir økt risiko for å utvikle en demenssykdom, fastslår Engedal.

Nesten halvparten av de spurte vet ikke eller tror ikke at demens kan forebygges med sunt kosthold og fysisk aktivitet, ifølge den nye spørreundersøkelsen.

– Men det er et faktum at det å ligge ofte og lenge på sofaen og se på tv mens man gumler godterier i stedet for å være fysisk aktiv, gir økt risiko for sykdommen etter hvert som man blir eldre, sier Engedal.

Fortsatt myter

Alderdom

Mange tror feilaktig at tidlig diagnose kan stanse demenssykdommen.

Foto: Kallestad, Gorm / SCANPIX

Spørreundersøkelsen avdekker også at flere myter om demens holder stand.

Hver fjerde svarer at man ved tidlig diagnose kan få behandling som stanser sykdommen. Og nesten én av åtte (13 prosent) tror at det finnes medisiner som helbreder sykdommen hvis den oppdages tidlig. Begge deler er feil.

Hovedbudskapet i den nye kampanjen er likevel at pårørende tar kontakt med fastlegen så snart de får mistanke om at noe er galt.

– Vi ønsker at flere skal ta samtalen om demens, slik at hjelpen kan komme raskere i gang, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

– Tidlig diagnose viktig

Engedal mener at demens har noen likhetstrekk med revmatisk sykdom. – Den forsvinner ikke, men mye kan holdes i sjakk hvis forholdene legges til rette for det, sier han.

– Riktignok er det noen fastleger som fortsatt vet for lite om demens. Men en diagnose som stilles tidlig gir bedre tid til forberedelser og planlegging slik at man kan leve best mulig med sykdommen. Og god kunnskap hos de pårørende er altså meget viktig, sier Knut Engedal.

Spørreundersøkelsen er gjennomført i januar 2013 av Opinion Perduco for Helsedirektoratet. 2000 landsrepresentative personer over 18 år har deltatt.

LES OGSÅ:

TV og radio

Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Før spiste vi høne til middag, nå kastes de og brukes i betong. Gjennom å redde et hønsehus med 7500 høner fra søpla, vil programleder Marit Evertsen Grimstad sette fokus på det skjulte matsvinnet og prøve å gjøre noe med det. Er det mulig å få høna tilbake på middagsbordet? (1:4)
Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.