Spørsmål
Jeg er blitt sykmeldt på grunn av stress. De siste tre årene har vært veldig harde. Jeg har en krevende jobb som leder, tre små barn og en pleietrengende far som er på sykehjem. For to år siden hadde jeg et panikkangstanfall mens jeg kjørte bil.
Jeg har jobbet meg gjennom dette ved å «møte» angsten med egen hjelp, men jeg har følt svimmelhet, trykk for brystet, nummenhet i hendene og utmattelse. Dette toppet seg nå da jeg ble sykmeldt. Hva gjør jeg nå?
Jørgen svarer
Hei. Dette er et utømmelig tema hvor vi kan snakke om sosiale, fysiske, psykiske, familiære og økonomiske faktorer. Jeg vet ikke engang om du er kvinne eller mann, men egentlig er det uinteressant, for det du beskriver ser jeg hos begge kjønn.
La meg bruke en metafor. Vi er på mange måter som et oppladbart batteri. Krefter til å gjøre mye i lang tid. Krefter til å tilfredsstille andres behov og samtidig krefter til å tilfredsstille noen av våre egen behov.
Så går tiden og det er utrolig hvor mye vi tåler. Det er viktig å huske at et oppladbart batteri må lades og i det ligger nøkkelen for mange til å løse opp i floken - å lære seg å styre livet og lære seg å balansere. Hva er viktig i livet? Ny bil og sjefsjobb eller omsorg for foreldre og egne barn? Ta et valg og la det stå til. Jeg tror ikke du vil angre på slike valg.
Det er synd at så mye livskunnskap og erfaring kommer til oss for sent. Du kan lade batteriet med lek, latter, nysgjerrighet, ro, kreativitet, fysisk trening, god mat, sex, et glass rødvin og samvær med venner og familie.
Det rart med det, for all forskning viser at det som betyr noe for vår tilfredshet og trivsel ikke er det vi tror - penger og overfladisk lykke, men sosiale relasjoner i form av barn, vennskap, familie, samvære og fortrolighet hjemme og på jobb.
Og et siste råd. Kom deg ut av sykmeldingen om du kan. Det har de færreste godt av, og faktisk vet vi at det kan virke sykeliggjørende.
Lykke til!
Hilsen
Jørgen Skavlan
Spesialist i allmennmedisin