Trikset er nesten for dumt til å være sant

Det er nok ikke tilfeldig at språket i svindelpost er så dårlig.

Eksempel på svindelpost

«Beklager for ulemper»..? Svindlerne bruker merkelige oversettelser for å finne personene som lettest lar seg lure.

Foto: Kim Jansson / NRK

«Beklager for ulemper, jeg er i York, United Kingdom. Jeg er her i en uke og jeg hadde bare vesken min stjålet på buss-stasjonen.»

«Etter de siste anual beregninger av finanspolitikken aktivitet har vi fastsl? tt at du er berettiget til? motta en skatterefusjon p? 4550,17 KRN»

Eksemplene over er hentet fra e-poster som er blitt sendt ut den siste tiden. Oppskriften er klassisk: Svindlere utgir seg for å være noen andre enn det de er, for å lure nordmenn til å gi fra seg opplysninger eller penger.

I tillegg er det én spesiell ting som er påfallende i slike e-poster: Språket.

Ofte kan det se ut som svindlerne har brukt en oversettelsestjeneste som Google Translate til å skrive en merkelig tekst på norsk. Det i seg selv burde være et tegn på at noe ikke stemmer.

Finner de rette ofrene

Hans Marius Tessem

Hans Marius Tessem i Norsk senter for informasjonssikring har i flere år jobbet med forebyggende arbeid innen nettsikkerhet.

Foto: Ida Hjerkinn

Men det er ikke tilfeldig at svindlerne ikke tar seg tid til å pusse på språket i slike e-poster.

– Det fungerer faktisk som en screeningprosess, sier seniorrådgiver Hans Marius Tessem i Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS).

Ifølge ham kan det nesten se ut til at dårlige oversettelser bevisst brukt for å finne de rette ofrene.

– Det er ingen grunn for svindlerne til å bruke ressurser på godt språk, de får massevis av svar uansett. Man kan nesten spørre seg om det er bevisst? Svindlerne vil nemlig ikke bruke masse tid på personer som er skeptiske – men heller bruke tid på dem som ikke skjønner at det er snakk om et svindelforsøk, til tross for dårlig formulert språk. De er lettere å lure, sier Tessem til NRK.no.

På den måten kan svindlerne prioritere personer som lettere lar seg lure til å gi fra seg informasjon som fødselsnummer eller eventuelt pengesummer.

Økokrim: – Folk flest har vett nok

Økokrim bekrefter at svindlerne bruker dårlig språk for å lokke til seg de aller mest lettlurte. Men heldigvis er det ikke mange som svindles.

Anne Dybo

Rådgiver Anne Dybo i Økokrim har fulgt trendene innen nettsvindel i mer enn ti år.

Foto: Lasse Lerdahl

Stort sett har folk vett nok til å forstå at det er snakk om svindel.

Anne Dybo, Økokrim
– Stort sett har folk vett nok til å forstå at det er snakk om svindel. Det er noen som lar seg lure, men ikke veldig mange, sier rådgiver Anne Dybo i Økokrim til NRK.no.

Men antall forsøk på å svindle nordmenn er fortsatt omfattende.

– Slike e-poster blir sendt ut i millionvis. Får du en slik e-post, bør du slette den, oppfordrer Økokrims svindelekspert.

Og dersom du mottar en e-post fra en av dine kontakter, som åpenbart ikke vedkommende har sendt, bør du gjøre følgende:

– Hvis du kjenner vedkommende, bør du ta en telefon og oppfordre hun eller han til å skifte passord, sier Dybo.

Spiller på tre virkemidler

Det finnes selvsagt tilfeller på svindelforsøk der språket er litt mer sofistikert enn i eksemplene over. Likevel er det ting i e-posten som gjør at det bør ringe en aldri så liten bjelle.

Tidligere i år ble det blant annet sendt ut e-poster signert Danske Bank, der mottakerne fikk beskjed om å gi både person- og kortopplysninger.

Og da selvangivelsen ble tilgjengelig på nett for en liten stund tilbake, mottok en rekke skattytere en e-post fra noen som utga seg for å være Skatteetaten. Også i dette tilfellet ble mottakerne oppfordret til å gi fra seg informasjon.

Dersom store, seriøse aktører som banker og skattemyndigheter vil at du skal oppgi denne typen informasjon, bør du altså være forsiktig.

Ifølge Hans Marius Tessem i NorSIS passer eksemplene over fint inn i svindlernes klassiske oppskrifter.

– Det er tre ting svindlerne spiller på: Det første er fristelser, der du blir lokket med penger eller kjærlighet. Det andre er frykt, der svindlerne skremmer deg til å gjøre et eller annet. Og det siste er tillit, der du for eksempel blir bedt om å hjelpe en person du kjenner, forklarer Tessem.

Hans råd er derfor at du er skeptisk om du får e-poster som spiller på disse tre tingene.

TV og radio

Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Kunne du tenkt deg å sove i same seng som kong Olav? I sesongpremieren på Solgt tar programleiar Frode Søreide med seg to lag med meklarar frå Austlandet til Narvik. Her skal dei tippe pris på tre eigedomar. Kven tippar nærast? Ei av utfordringane er eit gamalt og ærverdig pensjonat, som mellom annan Kong Olav har gjesta ved fleire høve. Sesong 5 (1:6)