NRK Meny
Normal

Styr unna sukkerbombene

Store mengder sukker skjuler seg i kvardagskost som kjøtpålegg, drikkeyoghurt og pastasaus. Men søtstoffa kan vere vanskelege å oppdage.

Sukkerhaldige matvarer

Matvarer med tilsett sukker.

Foto: Henrik V. Ebne/Forbruker-rapporten

Artikkelen er flere år gammel.

Hungeren etter søtsmak kan vere vanskeleg å stå i mot for dei fleste av oss. Og matvareprodusentane veit å utnytte dette.

I mange av matvarene vi trur er sunne, skjuler det seg ofte store mengder søtstoff, og innhaldsoversikta kan ofte vere vanskeleg å tyde.

Visste du til dømes at HFSC, FSC, maltodextrin og oligofruktose er namn på sukkertilsetjingar i matvarer? Eller at «sunne» pålegg som kaviar, leverpostei, bacon og makrell i tomat blir tilsett sukker?

Kryptiske namn

Sukker er ein billig og effektiv ingrediens som gjer oss hekta på ferdigmat. Kosthaldsekspert Fedon A. Lindberg fortel til Forbrukerportalen at det vanlege kosthaldet i Noreg inneheld alftor mykje karbohydrat.

– Industrien utviklar mat for å selje mest mulig, og tene mest mulig. Det enklaste er å blande nesten like store mengder karbohydrat (sukkerartar og stivelse) og fett. Det er billig, og det smakar godt.

Kjært barn har mange namn. Finn du nokon av desse på varedeklarasjonen i daglegvarebutikken, betyr det at maten er tilsett sukker:

  • Sukrose
  • Sakkarose
  • Glukose
  • Dextrose
  • Fruktose
  • Maltose
  • Maltekstrakt
  • Glukosesirup
  • Druesukker
  • Laktose
  • HFSC
  • FSC
  • Maissirup
  • Oligofruktose
  • Maltodextrin

Fedon Lindberg

Dr. Fedon A. Lindberg.

Foto: Arne Raanaas / NRK
Sukkersøt frukost

– Sukker og søtsmak er noko matindustrien veit at forbrukarane likar. Vi er evolusjonsmessig tilpassa det å like og oppsøkje søt og feit mat, sidan dette før i tida var energirik mat vi måtte slite for å få tak i, fortel Lindberg til Forbrukerportalen.

Drikkeyoghurt, frukostblanding og brunost sørgjer for at norske frukostbord er langt frå så sunne som vi trur. Desse er nemleg på høgde med laurdagsgodt når det gjeld sukkerinnhald.

Lege og kosthaldsekspert Fedon A. Lindberg fortel til Forbrukerrådet sitt magasin at dei som er arveleg disponerte for diabetes 2, overvekt eller hjartesjukdomar, er i lite fysisk aktivitet, søv dårleg eller stressar mykje bør vere ekstra påpasselege med sukkerinntaket.

Vi bør ete meir som i gamledagar

Nøtter som snacks

Nøtter er god og sunn snacks.

Foto: Colourbox

Kanskje overraskande for mange, er det heller ikkje fett som er den største syndaren i fedmeepidemien.

– Sukker og stivelse feitar mest, fordi desse aukar blodsukkeret og insulinet i kroppen, seier Lindberg til Forbrukerportalen.

Tilarbeidd mat med høg glykemisk indeks er verst. Dette er den maten som gjev størst blodsukkerbelasting.

Lindberg fortel at nesten 40 prosent av energiinntaket vårt kjem frå tilarbeidd mat og brød. Skal vi halde oss friske og bekjempe fedme, må vi lære av forfedrene våre.

– Et mest mulig naturleg mat, og et verkeleg variert. Kosten vi har tilpassa oss evolusjonært er fisk, sjømat, fugl, egg, nøtter, frø, røter, frukt og grønsaker. Les innhaldsdeklarasjonen, og unngå matvarer der sukker er blant dei tre første ingrediensane, er rådet frå dr. Lindberg.

TV og radio

Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Før spiste vi høne til middag, nå kastes de og brukes i betong. Gjennom å redde et hønsehus med 7500 høner fra søpla, vil programleder Marit Evertsen Grimstad sette fokus på det skjulte matsvinnet og prøve å gjøre noe med det. Er det mulig å få høna tilbake på middagsbordet? (1:4)
Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.