NRK Meny
Normal

Strengere saltkrav i Nøkkelhull-mat

Kravene til saltinnholdet i matvarer med Nøkkelhull blir strengere. Nå skal det bli mindre salt i pølser, pålegg og kjøttdeig.

Pålegg

Også pålegg som merkes med Nøkkelhull må snart holde seg innenfor maksimalgrensen for salt. (Illustrasjonsfoto)

Foto: Tor Risberg / NRK

Nøkkelhull-merking av sunnere matvarer ble innført i Norge for fire år siden. Men hittil har det ikke vært krav til saltinnholdet i kjøtt- og fiskeprodukter. Men nå skjer det noe.

– Om noen få uker sender vi ut på høring et forslag om strengere regler for Nøkkelhull-merking. Der blir saltinnholdet noe av det viktigste, forteller seniorrådgiver Nina Lødrup i Mattilsynet til NRK.no.

Saltet er en stor utfordring for folkehelsa. Ifølge Helsedirektoratet spiser nordmenn i gjennomsnitt 10 gram salt per dag, noe som er dobbelt så mye som helsemyndighetene anbefaler.

Øker blodtrykket

Matindustrien tilsetter salt både i mange rene råvarer og i bearbeidede produkter. Noen matvarer har også et naturlig innhold av natrium (salt). Og mange av oss krydrer med bordsalt i tillegg.

Får du i deg for mye salt, øker risikoen for høyere blodtrykk og hjerte-karsykdommer.

Nøkkelhullet er en nordisk merkeordning for sunnere dagligvarer. Mat med dette merket inneholder mer fiber og mindre salt, fett og sukker enn andre produkter innenfor samme gruppe. I Norge er det Helsedirektoratet og Mattilsynet som har ansvaret for ordningen.

Pølser og pålegg

Nå kommer det krav om maksimalt saltinnhold også i produkter som pølser, pålegg, kjøttdeig, karbonader, fiskekaker, fiskehermetikk og skalldyrlake.

Hittil har det vært vanskelig å klassifisere saltinnholdet i denne typen matvarer korrekt, og dermed har saltet ikke vært en del av Nøkkelhull-forskriften for akkurat disse varegruppene.

– Nå har vi funnet fram til måter å gjøre dette på. De nye kravene vil øke nytteverdien av Nøkkelhullet betraktelig, sier Nina Lødrup i Mattilsynet.

Hun berømmer matvareindustrien for godt samarbeid i prosessen fram mot de nye reglene.

– Vi har hatt mange møter med norsk og nordisk matvareindustri om dette, og synes vi har hatt et godt samarbeid. Det er ett av suksesskriteriene for Nøkkelhullet, som er en frivillig ordning, sier Lødrup.

Kommer neste år

De nye Nøkkelhull-kravene omfatter også strengere grenser for innholdet av fullkorn og mettet fett.

Forslaget til nye regler blir lansert i hele Norden i løpet av oktober. Etter en tre måneders høringsfrist skal forslaget også vurderes av EU-kommisjonen, før det trer i kraft om et års tid.

– Ett viktig poeng med Nøkkelhullet er at forbrukere som er opptatt av sunnere mat ikke behøver å gjøre så mye annet enn å se etter dette merket i butikken. Men selv om Nøkkelhullet er en god veiviser, så er det den enkeltes ansvar å sette sammen et variert og sunt kosthold. Det er det viktig å minne om, mener Nina Lødrup.

Tommelen opp fra Forbrukerrådet

Gunstein Instefjord, fagdirektør mat og handel, Forbrukerrådet

– Veldig bra for Nøkkelhullet, mener Gunstein Instefjord i Forbrukerrådet.

Foto: CF-Wesenberg - Kolonihaven

– Nøkkelhullet er en viktig ordning som mange kjenner til og bruker. Men det har vært en mangel at saltinnholdet ikke har vært regulert i kjøtt- og fiskeprodukter. Derfor er det veldig bra at dette nå kommer på plass, sier Gunstein Instefjord til NRK.no. Han er Forbrukerrådets fagdirektør for mat og handel.

Instefjord mener det er positivt at også reglene for mettet fett og fullkorn blir strengere.

– Dette vil gjøre merkeordningen enda bedre. Det er viktig at Nøkkelhullet er noe produsentene skal strekke seg etter, sier han.

Salt, ikke natrium

EU-parlamentet har tidligere bestemt at det skal innføres flere nye europeiske regler for merking av emballerte matvarer. En av dem er at salt blir en obligatorisk betegnelse, mens natrium (et grunnstoff) ikke lenger kan brukes.

Dette vil gjøre det enklere for forbrukerne å få informasjon om hvor mye salt maten de kjøper faktisk inneholder. Også denne regelendringen blir innført neste år.

TV og radio

Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Før spiste vi høne til middag, nå kastes de og brukes i betong. Gjennom å redde et hønsehus med 7500 høner fra søpla, vil programleder Marit Evertsen Grimstad sette fokus på det skjulte matsvinnet og prøve å gjøre noe med det. Er det mulig å få høna tilbake på middagsbordet? (1:4)
Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.