NRK Meny
Normal

Strammer inn grensene for bisfenol A

Det europeiske organet for mattrygghet mener at grenseverdien for hvor mye mennesker kan få i seg av det helseskadelige plastkjemikaliet bisfenol A bør bli ti ganger strengere.

bpa

Bisfenol A finnes blant annet i en rekke hermetikkbokser og i kassalapper. Nå blir det strengere grenser for mye vi kan få i oss av kjemikaliet.

Foto: Kim Jansson / NRK

EFSA (EUs organ for mattrygghet) slår alarm etter nye studier som viser at lave doser av miljøgiften bisfenol A gir skader på nyrer, lever og brystvev hos mus og rotter.

EFSA mener at grensen for hvor mye mennesker kan få i seg daglig gjennom hele livet uten at det gir helseskader bør senkes fra 50 til fem mikrogram per kilo kroppsvekt per dag.

1000 mikrogram er det samme som 1 milligram.

Dagens grenseverdi på 50 mikrogram, som gjelder både i Norge og EU, ble innført etter en tilsvarende vurdering fra EFSA for åtte år siden.

Flasker, bokser og kassalapper

Bisfenol A (BPA) er et stoff som brukes i produksjonen av plastmaterialet polykarbonat. Stoffet finnes blant annet i drikkeflasker, hermetikkbokser med epoksylakk, kassalapper og medisinsk utstyr.

Problemet er blant annet at det helseskadelige kjemikaliet kan smitte fra drikkeflasker og hermetikkbokser til maten. Det er mistanke om at BPA også kan bli overført gjennom huden.

I en stor undersøkelse som omfatter mer enn 450 studier verden over, har EFSA nå vurdert hvor mye BPA folk flest får i seg gjennom mat og andre kilder som for eksempel kassalapper.

Samtidig har EFSA gjennomgått ny forskning på området, og vurdert hvor mye bisfenol A mennesker tåler å få i seg før det kan være skadelig.

Nye dyreforsøk viser altså at bisfenol A kan gi skader på nyre, lever og brystvev. EFSA mener at andre helseeffekter er mindre sannsynlige, men understreker at totaleffekten av bisfenol A fortsatt er noe usikker.

Nyreskader ved lave doser

Trine Husøy

Trine Husøy på Folkehelseinstituttet har ledet den europeiske risikovurderingen av bisfenol A.

Foto: FHI

Nye dyreforsøk viser at mus er mer følsomme enn rotter for bisfenol A.

– Hos mus ser vi nyreskader ved lavere doser i blodet enn hos andre forsøksdyr. Dette er basert på nye data om hvordan bisfenol A oppfører seg i mus, sier seniorforsker Trine Husøy på Folkehelseinstituttet til NRK.no.

Hun har ledet den europeiske arbeidsgruppa som i dag la fram den nye risikovurderingen.

Husøy forteller at forskerne ikke vet hvor følsomme mennesker er for bisfenol A.

– Men vi må anta at mennesker er like følsomme som mus. Det er bakgrunnen for at vi nå foreslår å innføre en grense for TDI (tolerabelt daglig inntak) som er ti ganger lavere enn dagens TDI, forteller hun.

Husøy understreker at selv om grenseverdien settes kraftig ned, så viser EFSAs beregninger at mennesker ikke får i seg mer bisfenol A enn det som nå anses som trygt. Det gjelder både foster, spedbarn, barn og voksne.

– Men det er fortsatt usikkerhet rundt noen mulige virkninger av bisfenol A, som for eksempel effekter på brystvev, immunforsvaret, adferd og metabolisme, forteller seniorforskeren.

Den nye foreslåtte grenseverdien tar hensyn til denne usikkerheten.

LES OGSÅ:

Avventer mer forskning

EFSA venter nå på resultatene av nye studier i USA om helseeffekten fra lave konsentrasjoner av bisfenol A. Denne forskningen kan forhåpentligvis redusere usikkerheten rundt virkningene.

– Når denne forskningen er fullført, må vi vurdere resultatene i forhold til den nye foreslåtte grenseverdien, sier Trine Husøy.

Tidligere var det vanlig å bruke bisfenol A i produksjonen av tåteflasker. Disse tåteflaskene ble forbudt i Norge sommeren 2011.

EFSAs risikovurdering ble sendt ut på høring i dag. Forslaget om strengere grenseverdier blir innført etter høringsrunden, trolig i løpet av året.

TV og radio

Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Før spiste vi høne til middag, nå kastes de og brukes i betong. Gjennom å redde et hønsehus med 7500 høner fra søpla, vil programleder Marit Evertsen Grimstad sette fokus på det skjulte matsvinnet og prøve å gjøre noe med det. Er det mulig å få høna tilbake på middagsbordet? (1:4)
Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.