NRK Meny
Normal

Nesten bare å glemme støtte til begravelse

En begravelse koster i snitt mellom 30.000 og 40.000 kroner, men bare noen ytterst få får økonomisk hjelp fra NAV til å dekke utgiftene. – Ordningen med gravferdsstøtte fungerer etter hensikten, sier arbeidsminister Robert Eriksson (Frp).

Dødsannonse

Det er kanskje ikke så rart at et verdig farvel blir dyrt, når en dødsannonse kan koste over 4000 kroner. De aller færreste får støtte fra staten for å finansiere utgiftene i forbindelse med en begravelse. (Illustrasjonsfoto)

Foto: Kim Jansson / NRK

Forrige uke rettet NRK.no søkelyset mot hvor dyrt det er å dø i Norge. For det er ikke billig å gi sine nærmeste et verdig farvel. En gjennomsnittlig gravferdsfaktura ligger på mellom 30.000 til 40.000 kroner, ifølge Virke, som organiserer de aller fleste begravelsesbyråene i landet. Mange betaler mye mer enn det.

Redningen for enkelte med dårlig råd er den såkalte behovsprøvde gravferdsstønaden. Den gir begravelsesstøtte på inntil 22.083 kroner, men det forutsetter blant annet at den avdøde ikke etterlater seg forsikringspenger eller arv tilsvarende denne summen. Det betyr i praksis at de færreste mottar stønaden.

Robert Eriksson

Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp).

Foto: Reynir Johannesson / Frp

– Gravferdsstønaden skal hjelpe de som trenger det mest, og jeg mener derfor at stønaden fortsatt skal være behovsprøvet, sier arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Fremskrittspartiet) til NRK.no.

– Fungerer etter hensikten

Behovsprøving av gravferdsstønad ble innført i 2003. Frem til da fikk alle rundt 4000 kroner for å dekke utgifter til gravferden.

Omleggingen av gravferdsstønaden har vært omdiskutert. Men det er lite trolig at regjeringen vil arbeide for en ordning der alle får støtte av staten igjen.

– Den universelle gravferdsstønaden var for liten til å dekke en rimelig del av begravelsesutgiftene. Dessuten er det i de fleste dødsbo tilstrekkelig med verdier til å dekke utgiftene ved en normal begravelse, sier arbeidsministeren.

Ifølge han dekker dagens ordning behovet til de som trenger den mest.

– Den behovsprøvde gravferdsstønaden er utformet slik at den skal bidra til å dekke begravelsesutgifter når det er lite eller ingen midler i dødsboet. Dagens ordning fungerer i all hovedsak etter hensikten, sier Eriksson.

Vurderer å øke stønaden

I fjor sommer, da statsråd Eriksson var leder i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, var han oppgitt over stønadsordningen. Til VG sa han at stønaden burde økes til 30.000 kroner, i tillegg til at det burde innføres et bunnfradrag på 50.000 kroner.

I dag kan han ikke love at regjeringen vil gjøre endringer.

– Om dagens sats skal økes utover den årlige reguleringen er et budsjettspørsmål som jeg i tilfelle vil komme tilbake til i forbindelse med de årlige budsjettbehandlingene, sier Eriksson.

Han sier regjeringen har gjennom regjeringsplattformen varslet at de vil foreta en helhetlig gjennomgang av velferdsordningene.

– En eventuell gjennomgang av gravferdsstønaden vil være naturlig å se på i den sammenheng.

Alle skal ikke med

Heller ikke i det største opposisjonspartiet er det stemning for å endre ordningen til at alle skal få økonomisk hjelp til begravelser.

Fredric Holen Bjørdal

Fredric Holen Bjørdal er begravelsespolitisk talsperson i Arbeiderpartiet.

Foto: Terje Reite / NRK

– Vi støtter prinsippet om at ordningen skal være behovsprøvd, men avviser ikke at beløpet bør økes, eller at det skal være et bunnfradrag for å kunne motta stønaden. Det er et budsjettspørsmål, sier Arbeiderpartiets begravelsespolitiske talsperson Fredric Holen Bjørdal, til NRK.no.

Han ønsker en gjennomgang av ordningen velkommen.

– Det er helt klart at det er svært dyrt å arrangere gravferd i Norge. Økonomi er gjerne det siste man har lyst til å prate om i en slik situasjon. Alle bør ha mulighet til å sikre sine nærmeste en verdig gravferd. Vi regner med at arbeidsministeren følger opp forslaget han kom med i fjor, sier Bjørdal.

– Men dere har jo hatt åtte år på å gjøre endringer, hvorfor har det ikke skjedd noe?

– Vi har vel ikke prioritert det høyt nok i budsjettforhandlingene, men jeg tenker at det er en viktig sak som burde blir prioritert, uten at jeg kan love for mye, sier Bjørdal.

Reell formue har ingen betydning

Arbeidspartiets begravelsesansvarlige mann håper regjeringen ser nærmere på regelverket rundt den behovsprøvde gravferdsstønaden.

I dag spiller det nemlig liten rolle hvor mye penger den avdøde faktisk har på konto når vedkommende dør. Det avgjørende er hvor mye personen var god for ved siste likning.

– Regelverket er fryktelig lite fleksibelt. Det er mange kriterier for å få innvilget stønad, man ser for eksempel på formuen ved siste likning, men tar ikke hensyn til reell formue når personen går bort. Det bør i hvert fall være mulig å få til et regelverk som tar hensyn til reel formue, sier Bjørdal.

Men det er det lite trolig at det blir noen endringer på i nærmeste fremtid. Arbeids- og sosialdepartementet har nemlig siden i fjor vurdert om NAV bør legge legges formuen på dødsfallstidspunktet til grunn for gravferdsstønaden. Departementet har nå konkludert at dette ikke er en ideell løsning.

– Det er viktig at søknader om gravferdsstønader blir behandlet på en rask og enkel måte. Derfor legges opplysningene fra siste bekreftede ligning til grunn når avdødes formue skal fastsettes, sier arbeidsminister Eriksson, og legger til:

– Får å sikre likebehandling, er det viktig å ha en enhetlig praksis for hvilke opplysninger som legges til grunn. Om man skulle åpne for å fastsette formuen ut fra andre opplysninger, vil det innebære en mer krevende og lengre saksbehandling. Det vil også bli større risiko for forskjellsbehandling, sier han.

TV og radio

Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.
Kunne du tenkt deg å sove i same seng som kong Olav? I sesongpremieren på Solgt tar programleiar Frode Søreide med seg to lag med meklarar frå Austlandet til Narvik. Her skal dei tippe pris på tre eigedomar. Kven tippar nærast? Ei av utfordringane er eit gamalt og ærverdig pensjonat, som mellom annan Kong Olav har gjesta ved fleire høve. Sesong 5 (1:6)
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.