Foto Silje Østmoe og Kjell Herning
Det anerkjente TV-programmet «60 minutes» på stasjonen CBS rettet i fjor søkelyset mot legemiddelindustriens nye gullgruve: AD/HD. Med aggressiv markedsføring har AD/HD blitt den nye in-diagnosen i USA. Nå skjer det samme i Norge med nærmest eksplosive salgstall for legemiddelindustrien.
TV-programmet stilte spørsmålet som nå også er blitt aktuelt i Norge: Hvordan har det seg at denne epidemien plutselig er over oss? Symptomer som impulsivitet, rastløshet og distraksjon har alltid vært der, men det som tidligere ble beskrevet som en irriterende personlighet har nå fått en merkelapp. AD/HD.
Markedsføring
Det amerikanske legemiddelfirmaet Eli Lilly lanserte for to år siden medisinen Straterra. Dette preparatet er nå tilgjengelig også i Norge, til tross for at det ved juletider ble klart at medisinen kan føre til alvorlige leverskader.
Kan terapi bli et alternativ til medisiner mot ADHD? I Norge viser forskningen oppsiktsvekkende resultater. Her observeres en samtalegruppe.
Gjennom en omfattende markedsføringskampanje i amerikansk TV, radio og aviser henvendte Eli Lilly seg direkte til forbrukerne med nyheten sin. Åtte millioner voksne amerikanere har sannsynligvis den psykiske lidelsen. Å stille diagnosen i voksen alder innebærer svært omfattende prosedyrer.
Selvdiagnose
Eli Lilly oppfordret derfor forbrukerne til selvdiagnose ved å svare på seks enkle spørsmål, som f.eks. «Har du problemer med å huske avtaler?» I løpet av seks måneder hadde amerikanske leger skrevet ut over én million resepter på Straterra.
Professor i bioetikk ved Universitetet i Pennsylvania, Dr. Arthur Caplan, ble intervjuet av «60 minutes». – Hvis du ønsker å bekymre offentligheten, og du har et markedsføringsbudsjett til å gjøre det, kan du forvandle nærmest hva som helst til en sykdom, sa professoren.
Enormt marked
Dr. Caplan forklarer at det amerikanske markedet for livsstilsmedisiner har eksplodert de siste ti årene. Den nye gullgruven er AD/HD for voksne.
– Det markedet som barna utgjør er allerede propp fullt. Enhver som overhode kan settes på medisiner som barn er allerede blitt det, sier han.
Professoren er ikke i tvil om at enkelte voksne har den psykiske lidelsen, men stiller spørsmålstegn ved antallet som er anslått av legemiddelindustrien. Han er også kritisk til den behandlingsformen som benyttes, altså medisinering.
Vil ikke ta medisin
Enkelte voksne som lider av AD/HD er svært skeptiske til den kjemiske behandlingen. «60 minutes» snakket også med den svært suksessfulle businessmannen David Neeleman.
– Jeg har alltid visst at hjernen min fungerer på en annen måte enn andres. Det er nettopp derfor jeg har hatt suksess. Midt i kaoset begynner hjernen min å tenke annerledes. Da kommer de gode idéene.
Da Neeleman fant ut at han led av AD/HD bestemte han seg for å ikke gjøre noe med saken. – Jeg hadde på følelsen at hvis jeg tok denne pillen så kunne det kanskje «kurere» meg, men da ville jeg jo blitt som alle andre. Jeg har forståelse for at andre tar medisiner, men for meg er det utenkelig, sier han.