Starter skoledagen klokka 13:30

For å tilpasse seg tenåringenes biologiske rytme, har en videregående skole i England innført skolestart etter lunsj. Resultatet er mer konsentrerte og fokuserte elever.

Alarm clock on table and woman sleeping

Kronisk søvnmangel er vanlig hos elever på videregående. Nå har en engelsk skole tatt konsekvensene av det. (Illustrasjonsbilde)

Foto: Victosha2013

Svært mange tenåringer sliter seg opp grytidlig om morgenen for å rekke første skoletime. Noen er ikke skikkelig opplagte før ved lunsjtid.

– Kronisk underskudd på søvn er helt vanlig i denne aldersgruppa. Tenåringene, spesielt de eldste, har kortene imot seg fordi naturen overstyres når de tvinger seg opp om morgenen, sier Guy Holloway til BBC.

Han er rektor ved skolen Hampton Court House i Surrey, der undervisningen på videregående nå starter så sent som klokka 13:30. Den nye skoledagen varer til klokka 19.

Både elever og foreldre er godt fornøyd med den nye ordningen. De forteller om økt søvnkvalitet, mer opplagte elever og bedre utbytte av undervisningen.

Å stå opp klokka 07 kan for en tenåring sammenlignes med voksne som kryper ut av dyna klokka 04:30 om natta.

Skoleelev ved Hampton Court House til BBC

Selv om man ennå ikke vet om eksperimentet vil påvirke eksamensresultatene, skal Oxford-universitetet se nærmere på om forskjøvet skoletid er noe som bør anbefales for flere videregående skoler i Storbritannia.

Naturlig endring i søvnmønsteret

Børge Sivertsen

Søvnforsker Børge Sivertsen mener at én times utsatt skolestart er mest realistisk.

Foto: Bo Mathisen

– Dette er et veldig spennende eksperiment, selv om skolestart klokka 13:30 kanskje er noe ekstremt, sier søvnforsker Børge Sivertsen hos Folkehelseinstituttet til NRK.no.

Han viser til delstater i USA som har forskjøvet skoletida med et par timer, med positiv effekt på både eksamensresultater, psykisk helse og livskvalitet hos highschool-elevene.

– Men det trengs mer forskning. Derfor er det interessant at dette belyses nærmere i et britisk forsøk, sier Sivertsen.

Han forteller at søvnmønsteret endrer seg hos alle tenåringer. I løpet av puberteten forskyves ofte døgnrytmen mot senere legge- og oppvåkningstider. Dette er et normalfenomen, og har ingenting med latskap å gjøre.

Sover to timer for lite

For et par år siden undersøkte Sivertsen og kolleger ved Uni Helse Research søvnmønsteret hos 10.000 elever i videregående skole i Hordaland. De aller fleste viste seg å ha et solid underskudd på god søvn.

– Elevene oppga at de trenger 8,5 timer søvn, men at de bare får 6,5 timer fordi de legger seg så sent på kvelden og må tidlig opp for å rekke skolen, forteller Sivertsen.

Han tror det er mest realistisk å innføre én times utsatt skolestart, slik at også hensynet til sosiale aktiviteter og samvær med familien etter skoletid blir tatt hensyn til.

– Ved å begrense endringen til én time vil ungdommene også lære seg å tilpasse seg det forestående arbeidslivet, sier søvnforskeren.

Les også:

– Viktig forskning

Leder for Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen

Gro Elisabeth Paulsen i Lektorlaget ønsker en diskusjon om forskjøvet skoletid velkommen.

Foto: NRK

Også lederen i Lektorlaget, Gro Elisabeth Paulsen, mener at det britiske eksperimentet er interessant.

– Forskning om hvordan undervisningssituasjonen påvirkes av elevenes biologiske klokke er viktig, sier hun.

Paulsen ønsker velkommen en diskusjon om å tilpasse skoletida til spesielle elevgrupper, forutsatt at også lærernes behov blir tatt hensyn til.

TV og radio

Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Norsk dokumentarserie. I tre månender har de 8 ungdommene hatt samtaleterapi med psykolog Peder Kjøs, og sammen har de funnet veier for å endre livene sine. Psykolog Peder Kjøs og gruppa trener Trine i å tørre å være seg selv. Malin gjør store fremskritt, og Kira med ME kjenner energien komme litt tilbake. Fredrik kommer frem til en løsning han vil prøve på. (8:8)