- Spesialundervisningen må legges ned

En av Norges mest erfarne skoleforskere, Thomas Nordahl, mener at dagens spesialundervisningssystem fungerer så dårlig, at det bør avvikles.

Klasserom

Skoleforskeren Thomas Nordahl mener det er tilfeldig om du får hjelp, hvor mye hjelp du får, og om den hjelpen du får faktisk virker. (Illustrasjonsfoto)

Foto: Åserud, Lise, Lise Åserud / SCANPIX

Thomas Nordahl

Det vi vet i dag er at SU koster det norske samfunnet kanskje 8-10 milliarder kroner per år. For noen av elevene som har fått denne såkalte hjelpen, vil det føre til at de senere havner inn i et trygdesystem, et NAV-system som påfører samfunnet ganske betydelig ekstra kostnader, sier Thomas Nordtvedt.

Foto: Ole Jørgen Kolstadbråten / NRK

- Vi har prøvd dette systemet siden 1976, og det fungerer fortsatt ikke, sier skoleforsker Thomas Nordahl til NRK.no.

Tilfeldighetenes spill

Det er tilfeldig om du får hjelp, hvor mye hjelp du får, og om den hjelpen du får faktisk virker.

To elever med samme problem – den ene får omfattende og godt tilrettelagt hjelp, og den andre får ikke hjelp i det hele tatt. Så mye varierer det mellom kommunene.

Elever som fungerer like dårlig i ulike fag, kan få fra to til tolv timer, og hvorfor det er sånn, er det vanskelig å si. Det ser ut til å være helt tilfeldig.

- Vi har sammenlignet elever som får for eksempel fra null til fire timer med spesialundervisning, sett i forhold til de som får fra 20 til 25 timer med spesialundervisning i uka, og vi finner nesten ingen forskjell mellom de elevgruppene, opplyser Nordahl.

Ukvalifiserte

40 prosent av de som gjennomfører spesialundervisningen er ufaglærte assistenter, og det sier seg selv at dette ikke er en kvalitetsgaranti.

- De elevene som har størst behov for hjelp, får den minst kvalifiserte hjelpen, mener Nordahl.

- Vi har sett enkelte eksempler på at elever i grunnskolen tilbringer hele skoleuka, alle timer, alene på et rom, med en assistent, med diverse aktiviteter som i veldig liten grad er knyttet til læring, legger han til.

NAV neste stasjon

- Konsekvensene av det systemet vi har i dag, er at mange elever går ut av grunnskolen, og senere videregående opplæring, eller faller ut av videregående opplæring uten å ha fått realisert de mulighetene de har i forhold til læring og utvikling, forklarer skoleforskeren.

Det betyr senere at disse elevene får store problemer med å komme seg inn på arbeidsmarkedet og lett kan havne i en situasjon der NAV er neste stasjon.

Det er ikke hensikten med skolen. Hensikten er å forberede dem på et liv i samfunnet som arbeidsdyktige personer, og det, vi kan her ha et system som bidrar til det motsatte, understreker han.

For noen elever kan det å mislykkes i skolen føre til at du får store problemer.

- Ikke bare i forhold til arbeidslivet, men også psykisk helse, rusproblematikk, å etablere og opprettholde en familie, slik at dette dreier seg ofte om et liv som kan bli ganske problematisk både for den enkelte og familien og ellers i samfunnet.

Fellesskap er løsningen

Det skole egentlig handler om, er å finne en balanse mellom individ og fellesskap.

- Individet har sine rettigheter, men de har sine rettigheter innenfor et fellesskap, presiserer han.

Han mener at enkeltelever godt kan ivaretas i fellesskapet, hvis man ser på dem som enkeltelever, som personer, som subjekter med et navn, og møte dem som enkeltpersoner med sine forutsetninger.

- Det største problemet er at en del elever i dag ikke møtes som enkeltpersoner, men møtes som diagnoser, at det er den med ADHD og så videre. Da usynliggjøres disse elevene. Vi kunne i større grad glemme disse diagnosene og se på dem som Per eller Anne, eller hvem det er, og så møte dem som det. Da ville de naturlig kunne bli en del av fellesskapet, avslutter han.

TV og radio

Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Norsk dokumentarserie. I tre månender har de 8 ungdommene hatt samtaleterapi med psykolog Peder Kjøs, og sammen har de funnet veier for å endre livene sine. Psykolog Peder Kjøs og gruppa trener Trine i å tørre å være seg selv. Malin gjør store fremskritt, og Kira med ME kjenner energien komme litt tilbake. Fredrik kommer frem til en løsning han vil prøve på. (8:8)