Sover du for dårlig?

Det er ikke få som går rundt og snakker om dårlig søvn i disse grå januardager. Men når har du egentlig grunn til å klage på at du sover dårlig?

– Mange vanlige søvnforstyrrelser baserer seg på subjektive plager. Det vil si at pasienten selv bestemmer om hun føler at hun har et søvnproblem, uttaler Bjørn Bjorvatn til NRK.no. Han er leder for Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer ved Haukeland universitetssjukehus.

Til tross for at din egen opplevelse av søvnproblemene er viktig, opererer ekspertene også med kriterier for hva som er vanlig og ikke.

– For eksempel er det normalt med en innsovningstid på inntil 30 minutter. Og oppvåkninger om natten på inntil 30 minutter er også innenfor normalen, forteller søvnekspert Bjorvatn.

• Les også: Teknikker for å sove bedre

Når kontakte lege?

Ok, du synes selv at du sover dårlig. Når bør du da kontakte lege for å få hjelp?

– Når søvnforstyrrelsene forstyrrer dine daglige gjøremål, bør du oppsøke lege. Og når du har prøvd vanlige søvnråd og det ikke hjelper, bør du snakke med fastlegen, uttaler overlege og seksjonssjef Lars Tanum ved Akershus universitetssykehus.

Mange søvnråd og tips til såkalt god søvnhygiene finner du i faktarammen til høyre. For eksempel bør du unngå koffeinholdige drikker etter klokken 17, og du bør ikke sove noe på dagtid.

– Og så bør du stå opp til omtrent samme tid hver dag, også i helger – selv om det kan virke brutalt, sier Lars Tanum.

På nettsidene til Apotek 1 forteller Tanum mer om tips for å sove bedre.

– Dagslys hver dag er også veldig viktig, fortsetter overlege Tanum.

• Les også: Bedre søvn uten «snoozing»

Dette må legen få vite

Hvis søvnproblemene dine plager deg så mye at du vil snakke med legen om det, er det nyttig å vite hva du bør nevne. Legen bør nemlig undersøke om det er andre lidelser som gjør at du sover dårlig.

– Det er mange vanlige tilstander der søvnvansker er et fremtredende symptom. Depresjon er et eksempel, for 90 prosent av pasienter med depresjon har søvnvansker, forteller Lars Tanum.

De som sliter med stress og bekymring, men som ikke har noen psykisk sykdom, har også gjerne søvnproblemer,

– Hormonforstyrrelser og betennelsessykdommer kan føre til søvnforstyrrelser. Og en del medisiner kan gi søvnforstyrrelser som bivirkninger, for eksempel enkelte astmamedisiner, vanndrivende medisiner og betablokkere, fortsetter overlegen.

Alt dette bør du ta opp med legen din, og få det undersøkt.

– Kanskje har din søvnforstyrrelse andre årsaker som kan løses med enkle medisinske håndgrep, uttaler Tanum.

Finner legen ut at du har en søvnlidelse, kan hun anbefale korrekt behandling.

– Behandling av søvnlidelsen insomni er for eksempel helt forskjellig fra behandling av søvnapne, sier søvnekspert Bjørn Bjorvatn.

• Les også: Aldri for sent å snu døgnet

Mange typer søvnforstyrrelser

For det finnes mange typer søvnforstyrrelser, og man kan lide av dem i alt fra mild til sterk grad.

– Noen innebærer at søvnkvaliteten blir sterkt forringet, noe som ofte gir søvnighet og meget dårlig dagtidsfungering som konsekvens. Mens andre søvnlidelser ikke påvirker søvnkvaliteten så mye, forteller Ståle Pallesen til NRK.no. Pallesen er søvnforsker og professor i psykologi ved Universitetet i Bergen.

Det mest brukte internasjonale klassifikasjonssystemet skiller mellom seks hovedklasser søvnforstyrrelser, forklarer professoren:

1. Insomniaer. Dette innebærer at personen har vansker med å sovne eller å opprettholde søvnen, eller plages med tidlig morgenoppvåkning. Dette gir svekkelse av dagtidsfungering.

Den vanligste behandlingen er sovepiller, foreskrevet av lege. Dette er greit dersom insomnien er akutt, som ved en krise. Men dersom insomnien er kronisk anbefales atferdsterapi.

2. Respirasjonsrelaterte søvnforstyrrelser. Her oppstår problemer med respirasjonen (pusten) under søvn. Den vanligste typen er obstruktiv søvnapne, der luftveiene helt eller delvis blir blokkert under søvn. Pasienten får derfor mange pustestopp under søvnen, og mange små oppvåkninger knyttet til disse – uten at han nødvendigvis merker dette selv. Søvnkvaliteten blir derfor dårlig. Symptomene er snorking, pustestopp, nattesvette, dagtidsøvnighet og morgenhodepine.

Legen bør henvise pasienten til en objektiv søvnregistrering, der en kan undersøke om pasienten lider av søvnapne. Om så er tilfelle bør dette behandles – i alvorlige tilfeller brukes pustemaskin under søvn.

3. Døgnrytmeforstyrrelser. Her er den indre biologiske rytmen i utakt med det ytre miljøet og de krav som stilles fra dette. Ganske vanlig er forsinket søvnfasesyndrom, som er en ekstrem B-menneskevariant. Her vil lysterapi og melatonintabletter gitt av legen kunne flytte på døgnrytmen.

Eksempler på andre slike lidelser er jetlag og skiftarbeidslidelse.

4. Parasomnier. Her oppstår det uønsket aktivering i hjernen under søvn – som kan forplante seg til skjelettmuskulaturen eller til den delen av nervesystemet som gir aktivering. Her finner vi for eksempel søvngjengeri og nattskrekkanfall. Dette er vanlig hos barn, men de fleste vokser det av seg.

Behandlinger er normalt ikke aktuelt. Marerittlidelse kommer inn under dette. Legen kan henvise til strukturert psykoterapi. Ved traumeutløste mareritt finnes også medikamenter som kan hjelpe.

5. Hypersomnier. Hovedsymptomet er ekstrem søvnighet på dagtid. Her finner vi lidelser som narkolepsi, der celler i hjernen som styrer våkenheten gradvis ødelegges. Ved mistanke om narkolepsi eller liknende tilstander må legen henvise til objektiv søvnmåling om natten, og objektiv måling av søvnighet på dagtid. Behandlingen er medikamentell, som våkenhetsstimulerende medikamenter.

En type hypersomni er selvpåført, og skyldes simpelthen at personen sover altfor lite, særlig i ukedagene.

6. Søvnrelaterte bevegelsesforstyrrelser. Her er det ofte repeterte, monotone bevegelser som utføres når du sover. En vanlig lidelse er urolige bein, der personen ofte når hun legger seg ned om kvelden opplever ubehagelig kribling i bena. Å strekke på beina, gå litt og massere gjør det gjerne bedre en liten stund. Her kan legen gi medikamenter, eventuelt henvise til nevrolog for nærmere utredning.

Tanngnissing er også en slik lidelse. Avspenningsteknikker kan benyttes, det finnes også noen medikamenter som kanskje kan ha effekt i noen tilfeller som legen kan skrive ut.

– Plages du av symptomer på spesielle søvnsykdommer, så kontakt lege for hjelp med videre utredning og behandling, avslutter professor Ståle Pallesen.

• Les også: Den beste sovestillingen