NRK Meny
Normal

– Snakk med barna om Sigrid-saken

- Vi skremmer ikke barn ved å snakke ordentlig om et skremmende tema, forklarer barnepsykolog.

Sigrid-saken har fått stor medieoppmerksommhet, derfor er det viktig å snakke med barna om det som h

Mediene florerer av nyheter om Sigrid-saken. Hvis barn har fanget opp nyheten, bør voksne snakke med barna for å unngå forvirring, mener barnepsykolog Magne Raundalen.

Foto: Kim Jansson

Medieoppmerksomheten rundt forsvinningen og drapet på Sigrid Schjetne har vært voldsom.

Barn har en tendens til å fange opp det som rører seg i nyhetsbildet og lage sine egne forklaringer og forestillinger. Det er derfor viktig at man snakker med barna om det som har hendt, mener Magne Raundalen.

Han er barnepsykolog og en av forfatterne bak boken Kan vi snakke med barna om alt? (2008).

Han mener at barn i åtte-ni-årsalderen er særlig observante for det som skjer rundt dem. 30-års forskning viser likevel at barn helt ned i seks-årsalderen kan fange opp medienyheter, forteller han.

Det første du bør gjøre er derfor å sjekke om nyheten har nådd barna.

– Hvis barna viser tegn på at de har oppfattet nyheten om Sigrid-drapet, eller bruddstykker av den, er det mye bedre at voksne forklarer dem, enn at det er tilfeldigheter og jevnaldrene barn som tar seg av forklaringen, sier han.

– Vi skremmer ikke barn ved å snakke ordentlig om et skremmende tema, poengterer han.

(Artikkelen fortsetter)

Magne Raundalen

Barnepsykolog Magne Raundalen.

Foto: ERLEND HAUKELAND / Scanpix

– Må få legge fra seg frykt og forvirring

Det er særlig to grunner til hvorfor man bør snakke om Sigrid-saken til barn. Barnepsykologen bruker knagge-metaforen for å illustrere:

1) På den første knaggen skal barna henge fra seg unødvendig frykt, slik at de ikke føler seg utrygge. Det er viktig å forklare at de voksne er forskrekket, men ikke redde, og at dette er to forskjellige ting.

2) Den andre knaggen skal barna bruke til å henge fra seg all unødvendig forvirring. Det må da være rom for å la barna spørre og grave, slik at voksne kan rydde opp i forvirringer og feile forestillinger som barna måtte ha, for eksempel rundt voldtekt og overgrep.

Typiske spørsmål barn kan finne på å stille i en slik sammenheng er gjerne hvorfor folk dreper, eller hvordan man får slike tankesykdommer.

– Det er viktig å understreke og forklare barna at det er veldig sjelden at mennesker dreper. De fleste får medisin og hjelp når tankene blir så gale.

Men hvordan kan man informere uten å skremme i en slik situasjon?

Forberedelse er det betydelige stikkord her, mener Raundalen.

– Det er viktig å forberede seg og være rolig når man snakker med barn. Hvis man er oppkjørt, vil ikke barna huske det som blir sagt, sier han.

Det er derfor viktig å planlegge en kort versjon og snakke på en måte som barn forstår.

– Hvis man snakker til barn som et leksikon, ser barna fort etter døren, legger barnepsykologen til.

Supernytt lager nyheter rettet mot barn.

Her kan barna lese om Sigrid-saken på Supernytt.

– Ikke alt man bør dele

Hvis man unngår å snakke om det som har hendt, kan det føre til at forklaringen blir overlatt til tilfeldigheter, og at barna blir sittende igjen enda mer redd og forvirret.

– Det er viktig å ha respekt for barnas forstand. Man skal ikke undervurdere barn og tro at de ikke oppfatter ting som skjer rundt dem, sier Raundalen.

Det er likevel ikke alt man bør dele med barna, mener Raundalen.

Det er naturlig å føle sinne mot gjerningsmennene, men barna bør ikke bli et offer for ens eget sinne.

- Man bør ikke si hva disse mennene fortjener, det bør politiet ta seg av. Det er viktig å forklare dem om de drapssiktede og at politiet vil fengsle dem som har gjort det, men man bør ikke gi uttrykk for at de burde bli hengt eller den slags, sier han.

Ens eget sinne bør man ikke dele med barna, avslutter Raundalen.

Noen tommelfingerregler

Barneombudet har laget noen tommelfingerregler for hvordan man snakker med barna om tragiske hendelser i media. Her er deres tips:

  • Vær åpen for barns spørsmål om hva som har skjedd. Det kan være om hvem som kan ha begått en grusom handling og hvorfor de gjorde det, eller om hvordan en ulykke har skjedd, og hvilke konsekvenser hendelsen kan få.
  • Svar ærlig og sannferdig på spørsmålene, men på en måte som er tilpasset barnets alder. Konsentrer svarene om det barnet faktisk spør om. Ikke si ting som er usant for å skjerme barnet, men det er ikke alltid nødvendig å fortelle alt. Det kan være aktuelt og skjerme barn mot sterke bilder i mediene for å motvirke at barn mottar inntrykk de ikke klarer å bearbeide.
  • Vær oppmerksom på barnas følelsesmessige reaksjoner. De kan bli redde, engstelige, sinte eller triste, og da er det viktig for dem at de voksne forstår hvordan de har det. Unngå å spørre barn om hva de føler. Si heller noe om at du synes barnet virker trist eller engstelig hvis du faktisk synes det, eller snakk litt generelt om hvordan det er naturlig å reagere på en slik hendelse. La dem få anledning til å fortelle om sine føleser hvis de vil, men prøv å unngå å gi dem inntrykk av at de skulle følt mer enn de gjør.
  • Jo nærmere barnet står de som er rammet, jo mer sannsynlig er det at de har behov for snakke om det. Barn må også få lov til å føle at en dramatisk hendelse ikke angår dem så mye, dersom de ikke kjente noen av de som er berørt.
  • Barn snakker gjerne om slikt i små porsjoner av gangen. Så tar de kanskje det de har fått vite med seg i leken sin og bearbeider det videre gjennom der. Lek fungerer for barn som språk gjør for oss. Det er et redskap for å bearbeide og mestre erfaringer. Det er altså ikke noe å bekymre seg over i utgangspunktet at de dramatiske hendelsen dukker opp i barns lek. Tvert i mot, dette er sunt og naturlig.

Faresignaler

Noen barn kan berøres mer av hendelsen enn andre, og reagere så sterkt at de får vanskeligheter i etterkant. De viktigste signalene på dette er:

  • Konsentrasjonsvansker
  • Søvnproblemer
  • Endret atferd ved at de for eksempel blir aggressive eller urolige, kanskje begynner å oppføre seg mer småbarnslig enn alderen tilsier, som for eksempel å tisse i sengen om natten eller være redde for legge seg alene.
  • Mareritt om hendelsen, eller at plagsomme bilder fra hendelsen stadig dukker opp ufrivillig.
  • Les mer på Barneombudets nettsider

TV og radio

Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.
Kunne du tenkt deg å sove i same seng som kong Olav? I sesongpremieren på Solgt tar programleiar Frode Søreide med seg to lag med meklarar frå Austlandet til Narvik. Her skal dei tippe pris på tre eigedomar. Kven tippar nærast? Ei av utfordringane er eit gamalt og ærverdig pensjonat, som mellom annan Kong Olav har gjesta ved fleire høve. Sesong 5 (1:6)
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.