Mye har forandret seg i løpeet av de siste et og et halvt årene. Det sier Inger masvie. Hun jobber ved Caspari Center i Jerusalem.
Etter det palistinske opprøret startet, har det bare blitt verre og verre. Nå syns jeg det bare er deprimerende - det som skjer, sier hun. Det ville være løgn å si at vi ikke blir slitne av det.
Caspari Center ligger midt i sentrum av Vest-Jerusalem. Flere bomber har i løpeet av det siste året gått av i nærheten av sentret. Det er lite hyggelig. Men ingen av de ansatte ved sentret er rammet av bombene.
Vi merker en større frustrasjon blant folk, og forakten blir sterkere etter hvert som situasjonen utvikler seg. Folk forandrer seg.
Min rolle som utlending er å prøve å forstå det som skjer. Det er ikke bare svart/hvitt. Det er mange nyanser, og situasjonen synes mer og mer fastlåst - dess mer innsikt vi får i problemene.
Vi prøver å leve vårt dagligliv så normalt som mulig. Det har vi alltid prøvd å gjøre. Det er kanskje vanskelig å forestille seg for dere som ser på TV i Norge, men livet fortoner seg annerledes for oss som bor her, sier Inger Masvie.
Det blir nok færre pilegrimer enn vanlig. Også i fjor trodde vi det skulle bli lite besøk. Det var nok færre enn tidligere, men likevel strømmet folk til. Hvordan det blir i år, er ikke godt å si - nå en uke før palmesøndag.
Men mange turistgrupper har lagt sine reiseplaner på is, og turismen i Israel er på et lavmål. Sikkerhetstiltakene er omfattende. Men kristne som bor her - eller kommer hit på besøk - de er ikke direkte innblandet i stridighetene. Det kommer uansett mange som vil feire påske, og det er positivt, sier Inger Masvie.
Vi har tre barn - to i skole og en i barnehage. Det har vært litt ekkelt noen ganger når det har vært bombeaksjoner og trafikken har stanset opp.
Det er lett for oss om kommer utenfra - fra en fredeligere verden - å si at de at de bare skal finne en løsning. Folk har bodd her i generasjoner, og det har hele tida vært mer eller mindre uro, sier Inger Masvie.
Skrevet for nett av Helge Helgheim.