NRK Meny
Normal

Sliter du?

Her er noen enkle råd til hva du kan gjøre selv, hvis livet er litt vanskelig.

Sliter

Det er ikke uvanlig å gå på en smell. Omtrent halvparten av den norske befolkningen vil oppleve alvorlige psykiske problemer i løpet av livet.

Foto: colourbox.com

Artikkelen er flere år gammel.

Mange har nok sett tv-reklamene med forskjellige personer som har på seg overdeler med teksten:

«Skulle gjerne fortalt deg at jeg sliter.»

«Skulle gjerne fortalt deg at jeg vet det.»

Noen er flinke til å skjule at de ikke har det så bra, mens på andre kan det være veldig tydelig.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Overdeler med trykk

Mange føler det nok slik som beskrevet på disse overdelene.

Foto: Skjermdump fra Helsedirektoratets brosjyre

Les også: Slik kan du snu en drittdag

Gjelder mange

I Helsedirektoratets brosjyre «Når livet er vanskelig» , er det mange råd til hvordan du selv kan gjøre små endringer for å få det bedre.

I følge Helsedirektoratet er psykiske problemer vanlige. Omtrent halvparten av den norske befolkningen vil oppleve alvorlige psykiske problemer i løpet av livet.

For at en person skal ha det bra, må vedkommende ha nærhet til andre mennesker, et sted å bo, nok mat og nok penger å leve for.

Uansett om du viser verden at du har det vondt eller ikke, kan du hjelpe deg selv å få det bedre.

Les også:

Del tankene og tro at du klarer det

Snakk med andre

Ikke hold de vanskelige tankene for deg selv, men del dem med en du stoler på.

Foto: John Dowland / PhotoAlto

Skal man komme i bedre fysisk form, kreves det motivasjon og hardt arbeid. Er det den psykiske formen som skal jobbes med, hjelper det å snakke med noen.

Selv om mange vet det er viktig å snakke om problemene når noe er vanskelig, kan det være vanskelig å faktisk gjøre det.

Å ha et problem, er ikke et tegn på usunnhet. Alle opplever problemer fra tid til annen, noen oftere enn andre. Blir problemene for store og vanskelige, bør du snakke med en du stoler på.

God helse innebærer også at man kan takle påkjenninger. Dersom du har tro på at du vil takle vanskelige situasjoner, vil du takle dem bedre. Helsedirektoratet mener opplevelsen av kontroll er viktig for menneskets evne til å håndtere påkjenninger.

Lytt til følelsene

Fra følelsene våre får vi nyttig informasjon om oss selv, og vårt forhold til verden rundt oss. En følelse er til stede for at vi skal kunne innrette oss annerledes. Lytt til det følelsene dine forsøker å fortelle deg.

Alle typer følelser har en funksjon, og de kalles gjerne sjelens temperaturmåler. Dersom du har et problem, men ønsker å gjøre noe med det – er du allerede godt i gang med å komme deg videre.

Man kan ikke hjelpe noen som selv ikke ønsker å bli hjulpet. Du selv må kjenne på følelsene og problemene, og både ville og orke å gjøre noe med dem.

Les også: Overser psykisk syke unge

Viktig med hygge

Uansett hvordan du føler deg, er det viktig at du gjør noe hyggelig hver dag.

Uttrykket «Fake it until you make it», viser til at du må tvinge deg selv til å gjøre noe for å føle deg bedre igjen. Hvis ingenting frister, må du tenke tilbake på hva du likte å gjøre tidligere.

Forskning viser at dersom du er deprimert, mister du ofte evnen til å planlegge skikkelig, og blir lett overlesset.

Det er lett å gi opp dersom et problem eller en oppgave virker uoverkommelig. Man orker også mindre når man er nedfor.

Det er lurt å ta ett skritt om gangen, og dele opp problemene og oppgavene i mindre biter.

Les også: En av fem har bedrevet selvskading

Maks én time til bekymring

Bekymringstimen

Hold bekymringene innenfor bekymringstimen.

Foto: Laurence Mouton / Colourbox

Noen lever etter mottoet: «Det finnes ikke problemer, bare utfordringer.» Andre bekymrer seg mye, opptil flere timer hver dag.

Er du blant dem som bruker for mye tid på bekymringer, må du avgrense bekymringstiden.

Sett av en fast tid hver dag til bekymringer. Det er ikke hensiktsmessig å bekymre seg hele tiden, en time hver dag holder.

Om de triste og bekymringsfulle tankene dukker opp utenom bekymringstimen, kan du skrive dem ned i en bok.

Deretter bestemmer du deg for å legge fra deg tankene, og heller ta opp igjen bekymringene fra boken i neste bekymringstime.

Les også: Er du bekymret for et barn?


Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

TV og radio

Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Før spiste vi høne til middag, nå kastes de og brukes i betong. Gjennom å redde et hønsehus med 7500 høner fra søpla, vil programleder Marit Evertsen Grimstad sette fokus på det skjulte matsvinnet og prøve å gjøre noe med det. Er det mulig å få høna tilbake på middagsbordet? (1:4)
Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.