I utgangspunktet er vannkopper en febersykdom med utslett. De aller fleste blir immune etter å ha hatt det en gang. Omtrent 90 prosent av nordmenn gjennomgår sykdommen i barnealder, ifølge Folkehelseinstituttet.
Det mange kanskje ikke vet er at det finnes en vaksine. Og selv om den finnes i flere lands vaksineprogrammer i dag, er vannkopper den siste klassiske barnesykdommen vi ikke systematisk vaksineres mot i Norge.
– Før en vaksine tas inn i vaksineprogrammet i et land gjøres det grundige utredninger. Det er vanlig at et godt utvalg av mennesker fra forskjellige deler av helsevesenet samles for å gjøre en utredning. Men dette er en stor prosess som tar lang tid, sier overlege ved Folkehelseinstituttet, og spesialist i barnesykdommer, Synne Sandbu til NRK.no.
Mens barn blir mer eller mindre plaget med feber og kløende utslett, og de fleste blir friske i løpet av en ukes tid, kan vannkopper forløpe mer alvorlig dersom en voksen person blir smittet. Voksne blir mer medtatte. Det kan oppstå komplikasjoner, og noen kan til og med få varige men av det. Likevel skjer dette relativt sjelden.
- Det er ikke bare vaksiner som klør. Se hvilket utslett som rammer 20 prosent av oss.
Vaksinerer de sykes familie
Det finnes noen i Norge som vaksineres mot vannkopper i dag. Personer med sykdommer som svekker immunsystemet kan bli fryktelig syke av vannkopper, og de kan ikke vaksineres. Dermed blir det ofte aktuelt å vaksinere familien og andre nærkontakter for å unngå smitte.
– Dette mener jeg er en god bruk av vaksinen. Jeg er imidlertid usikker på hvor utbredt dette er. Det er lett å telle hvor mange vaksinedoser som brukes, men det finnes ingen oversikt over hvor mange som har bruk for slike beskyttede omgivelser, sier Sandbu.
Ifølge Norsk Helseinformatikk gis vaksinen også til barn etter 9 måneders alder med alvorlig underliggende sykdom som leukemi, barneleddgikt og nyresykdommer, og barn som skal gjennomgå transplantasjon.
Økt salg
Vannkoppvaksinen, kalt varicellavaksine, ble utviklet på 1970-tallet. Den ble raskt tilgjengelig på spesielt godkjenningsfritak, og fikk markedsføringstillatelse i Norge i 1997. Ifølge Folkehelseinstituttets nettsider gir vaksinen omkring 85 prosent beskyttelse mot vannkopper.
De ti siste årene har salg av vannkoppvaksinen i Norge økt. Og ønsker du å vaksinere deg må du punge ut med i underkant av 500 kroner, nærmere bestemt 464 kroner.
– Kan hvem som helst ta vaksinen?
– Den er i utgangspunktet tilgjengelig for dem som ønsker å ta den. Er du en av disse bør du snakke med fastlegen din, opplyser Sandbu.
Mens det totalt ble solgt 122 doser i 2004, ble hele 821 doser solgt i fjor. 66 av disse ble gitt ut på blå resept. I disse tilfellene er det til personer som av ulike årsaker har nedsatt immunsystem, og dermed ikke vil tåle en sykdom godt.
– Det kan skyldes at de skal gjennomgå en organtransplantasjon, at de kommer til å gå på legemidler som hemmer immunsystemet over lengre tid, eller at de har forskjellige sykdommer som gir svekket immunforsvar, sier Espen Alme Ellingsen, farmasøyt hos vaksineforsyningen ved Folkehelseinstituttet til NRK.no.
De vanligste bivirkningene vaksinen kan gi er lokalreaksjoner som rødhet og ømhet på stikkstedet. Noen får også en vannkopplignende sykdom dager eller uker etter vaksinasjonen. På samme måte som sykdommen i seg selv, kan også vaksinen gi helvetesild på et senere tidspunkt, men risikoen er lavere etter vaksinasjon.
- Vet du hvor lenge barna dine bør være hjemme etter å ha vært syk?
- Les også at vannkopper tømmer apotekene for salve mot kløe
– Ikke god nok
I dag er det flere land som har vaksinen i sine vaksinasjonsprogrammer. USA og Tyskland er blant disse, og førstnevnte har hatt vaksinen i sitt program i godt over 15 år, ifølge Sandbu.
– I USA har de en stor befolkning, som gir større tall i statistikken. Dermed er det lettere å oppdage sjeldne hendelser, som for eksempel alvorlige følgetilstander eller dødsfall av vannkopper. Det har vist seg at vaksinen ikke gir livsvarig immunitet. Imidlertid virker den bedre hvis det gis to doser, så det er det som anbefales nå, sier hun.
Sandbu legger til at det i Norge og andre nordeuropeiske land hittil ikke har vært vurdert som tjenlig å ta vaksinen.
Forekomsten og alvorlighetsgraden av en sykdom er ikke nødvendigvis den samme i alle land. Det kan være mange forhold som spiller inn; klima, boligforhold, økonomiske forhold, kommunikasjon, samværsformer, bruk av barnehager, og landets helsetjenesteinfrastruktur.
Ifølge Sandbu er vaksinen godt testet, men hun legger ikke skjul på at hun synes den kunne vært bedre.
– Min mening er at vaksinen ikke er god nok. Den gir nok beskyttelse mot alvorlig sykdom, men litt for dårlig beskyttelse mot sykdommen i seg selv, sier hun, og legger til:
– Uten god nok beskyttelse risikerer vi at de vaksinerte barna blir immune, men at denne immuniteten avtar når de blir tenåringer og voksne. På denne måten kan vaksinasjon føre til flere sykdomstilfeller hos voksne.
- Sykdommer smitter lettere enn du tror. Se hvorfor du blir syk av å fly her.
- Les også at mollusker er vanskelig å bli kvitt.
Delte meninger
Mødre NRK.no har vært i kontakt med er delte i meningene om vaksinen. Jeanette Ekeberg Kristiansens datter Andrea går i første klasse, og fikk vannkopper for to uker siden. Hun var borte fra skolen i en uke, og i to dager lå hun med feber, og ble veldig fort sliten.
Kristiansen var ikke klar over at det fantes en vaksine, og hun tror ikke hun hadde vaksinert datteren om hun fikk muligheten.
– Jeg er ikke så glad i vaksiner egentlig. At datteren min skulle få vannkopper er ikke noe jeg har gått og gruet meg til – jeg har i grunn ventet på det. I klassen hennes var det seks stykker som fikk vannkopper samtidig, og de er nå til sammen åtte stykker som har hatt det, sier Kristiansen til NRK.no.
Hun innrømmer imidlertid at dersom vaksinen hadde vært en del av vaksineprogrammet, hadde hun kanskje latt datteren bli vaksinert.
– Jeg tenker at hun får få de vaksinene som er viktige. Vannkopper er jo en vanlig ting man må gjennom, sier Kristiansen.
Siv Anita Thyve har også barn som akkurat har hatt vannkopper. Hun var klar over at det fantes en vaksine, men trodde det kun var folk i risikogrupper som kunne få den.
– Jeg hadde gjerne betalt 500 kroner for at barna skal få slippe å få vannkopper. De opplever dette som veldig ubehagelig, og for oss foreldre kan det bety mange dager hjemme fra jobb med barn som tydelig plages og er utilpass, sier Thyve til NRK.no.
- Visste du at UV-stråler kan stoppe vannkopper?
– Å få sykdommen er vaksine i seg selv
Nestleder i Allmennlegeforeningen, Ivar Halvorsen, mener spørsmålet om vannkoppvaksinen bør være en del av vaksinasjonsprogrammet er en avveining av ulike forhold.
– Vannkopper er en lite farlig sykdom i de aller fleste tilfeller. Et stort flertall av oss får sykdommen på en mild måte, så det å få vannkopper er egentlig en naturlig form for vaksinering, sier Halvorsen til NRK.no.
Han mener det er fordeler med å få en sykdom og «være ferdig med det», og at det åpenbart ikke er gitt at en vaksine gir den største fordelen.
– Jeg har forståelse for at helsemyndighetene trenger tenketid, og må vurdere både fordeler og ulemper nøye, sier han.
- Visste du at du kan få utslett av datamaskinen din?
- Hadde du orket å bruke to timer på behandling av eksem hver dag?
Venter på utredning fra WHO
Ifølge divisjonsdirektør i divisjon for smittevern ved Folkehelseinstituttet, Hanne Nøkleby, har det vært diskutert å sette ned en arbeidsgruppe for å vurdere vannkoppvaksinen.
– Både Verdens helseorganisasjon (WHO) og Det europeiske smittevernsenteret (ECDC) i Stockholm holder på med vurderinger, og vil sannsynligvis komme med sine råd i løpet av året. Det er også grunnen til at Norge har vært avventende, sier Nøkleby til NRK.no.
Hun ønsker ikke å spekulere i om vaksinen blir en del av det norske vaksinasjonsprogrammet på sikt.
– Vi velger å se hva disse institusjonene kommer med før vi eventuelt starter en norsk vurdering, sier divisjonsdirektøren.