Alle mennesker visualiserer hver eneste dag. Men mange av oss tenker ikke over at vi gjør det.
– Å visualisere betyr å se for seg mentale bilder av ting som har skjedd, og ting som skal skje i framtiden. Det kan være gunstig for følelsen av glede og velvære. Men da skal man være bevisst på når og hvordan man visualiserer. Alle er ikke det, sier Lisa Vivoll Straume til NRK.no.
Hun har nylig levert en doktorgrad om positiv psykologi. Hun forteller at om du visualiserer at triste ting kan skje, så vil du mest sannsynlig få en trist følelse.
– Men hvis du henter opp minner av fantastiske hendelser, kan du gjenskape den samme følelsen du hadde da. Derfor kan visualisering brukes til å påvirke hvordan du har det akkurat her og nå, sier hun.
Ved hjelp av teknikker fra positiv psykologi hjelper hun deltakerne i tv-serien Oppdrag lykke med å prøve å få mer glede i hverdagen.
- Hvor lykkelig er du? Ta testen her!
- Hva gjør deg lykkelig? Bruk #nrklykke på Instagram eller Twitter
– Flere muligheter
Blant de mentale treningsteknikkene er visualisering en av de mest brukt og mest effektive.
En av fordelene med visualisering, er muligheten den gir til å trene på ting du ikke får trent på i virkeligheten. For eksempel utfordringer som kan oppstå i en konkurransesituasjon, eller hvis du gruer deg til å gå på talerstolen.
– Når du visualiserer en tenkt situasjon, har du mange flere muligheter og større frihet enn i en ekte situasjon. Du kan repetere mye mer når du visualiserer, sier Vivoll Straume.
Hun forklarer at hjernen ikke skiller mellom tenkte og ekte situasjoner, selv om du gjør det i bevisstheten din:
– Når du trener mentalt, bruker du mange av de samme nerveforbindelsene som i ekte situasjoner. Du lager nye forbindelser, som du deretter kan bruke i «ekte» situasjoner.
Visualiseringsteknikken brukes ofte på kurs i lederutvikling, eller blant toppidrettsutøvere og folk som vil bli bedre til å veilede andre, formidle et budskap eller snakke i forsamlinger.
Men kunnskapen om visualisering er noe alle mennesker kan ha nytte av, ifølge Lisa Vivoll Straume.
- LES OGSÅ:
Slik øver du med visualisering:
- Bestem deg for hva du ønsker å endre eller utvikle, for eksempel en følelsestilstand eller en ferdighet. Finn ut hva du ønsker å oppnå, begynne med eller bli bedre på (heller enn hva du ønsker å ikke gjøre, slutte med eller unngå). Eksempler: Jeg vil være mer rolig og balansert. Jeg vil skåre på straffespark. Jeg vil formidle med kraft og overbevisning. Jeg vil ta krappere svinger i slalåm.
- Gjør deg mentalt mottakelig for øvelsen ved å være konsentrert og fri for stress og bekymringer. Sitt i en stol og «scann» kroppen i inntil fem minutter ved å føle foten, leggen, lårene, overkroppen, armene, hodet. Kjenn kontakten med stolen. Hent fram minnet om et behagelig sted der du kjenner deg trygg.
- Se for deg stedet der du skal befinne deg. Hvis det handler om å trene langrenn, står du i løypa. Eller på talerstolen hvis du skal snakke til en forsamling. Ikke bry deg om forstyrrende tanker, som for eksempel publikum eller været. Det er helt vanlig at det dukker opp bilder og tanker du ikke vil ha, som ikke passer inn eller som ødelegger. Din oppgave er å ta et valg, å bestemme deg for hva du skal tenke på, og holde fokuset der. Dette krever trening, men øvelse gjør mester.
- Skap følelsen du vil ha inne i deg før du begynner å øve på adferden du ønsker å oppnå. Følelser regulerer adferd mye sterkere enn noe annet. Lag et bilde på denne følelsen, som for eksempel kan være styrke, energi eller mot. Bruk gjerne metaforer eller minner hvor du har hatt denne følelsen tidligere.
- Beskriv detaljerte indre bilder av hva du gjør, hvordan du gjør det, hvordan kroppsspråket ditt er, hvordan stemmen er og hvor du har blikket. Det er her den virkelige øvelsen starter, de forrige punktene er forberedelser. Noe av det viktigste er å unngå å tenke på hva du ikke skal gjøre. Tenk «nå må jeg snakke tydelig» i stedet for «nå må jeg ikke snakke fort». Fokuser på hva du konkret vil gjøre.
- Etter å ha gjort denne øvelsen noen ganger, blir du kjent med hva du faktisk skal gjøre i den aktuelle situasjonen. Nå kan du lage en forenklet mental «filmsnutt» med noen stikkord for sted, følelse og handling. Disse mentale bildene henter du opp når du trenger dem.
– Vær fysisk
– Denne framgangsmåten er en plan for hva og hvordan. Jo mer du øver på forhånd, jo enklere blir det faktisk å gjennomføre den, sier Lisa Vivoll Straume.
– En del forskning viser også at visualiseringen får enda større effekt hvis du samtidig gjør fysiske bevegelser knyttet til oppgaven du skal trene på, forteller doktorgradsstipendiaten.
Hvis det du visualiserer er å ta krappere svinger i slalåm, skal du «spille filmen» (basert på de seks trinnene over), gjerne med lukkede øyne, mens du sakte beveger deg slik du skal gjøre når du tar krappe svinger i slalåm. Dette kan forsterke effekten av visualiseringen.
Visualisering er en teknikk som ikke bare handler om ting som går bra. Treningen kan også brukes for å mestre bedre det som kan gå galt, for eksempel hvordan du skal vinne balansen tilbake idet du kjenner at du faller i skibakken, eller hvordan du skal holde ordet på talerstolen når jernteppet kommer.
– Ved å øve mentalt flere ganger på forhånd, har man allerede testet ut hvordan man takler å få jernteppe. Treningen øker sannsynligheten for at det kan bli nyttig hvis akkurat den situasjonen oppstår, sier Vivoll Straume.
- LES OGSÅ: