NRK Meny
Normal

Slik velger du riktig lyspære

Å velge riktig lyspære kan være komplisert når de tradisjonelle glødepærene nå blir forbudt. Her er noen tips som kan hjelpe deg.

Sparepærer og lavenergipærer

Nå står valget mellom halogenpærer, sparepærer og LED. Men hva bør du velge?

Foto: Scanstock

Alle vet hvor mye lys man får fra en tradisjonell pære på 40 eller 60 watt. Men når de gamle glødepærene forsvinner fra 1. september , kan du glemme wattstyrken. Nå handler det om lumen og kelvin.

I en overgangsperiode vil riktignok de fleste sparepærene bli solgt med informasjon som sammenligner med den gamle wattstyrken.

Men dette kan være litt upresist fordi spesifikasjonene varierer mellom ulike produsenter. Du kan like gjerne venne deg til de nye verdiene først som sist.

Lumen

Heretter skal lysmengden oppgis i lumen. Lumen (lm) er et mål på hvor mye av strålingen fra lyspæren som oppfattes av øyet, altså hvor mye pæren lyser. Lumenverdien erstatter den gamle wattstørrelsen.

Noen eksempler:

  • En gammel 40 watts glødepære tilsvarte omtrent 415 lm, mens 60 watt tilsvarte 710 lm.
  • En LED-pære som bruker 9 watt, gir 650 lm.
  • Sparepærer på 9 watt har en lysmengde på 405 lm.

Disse eksemplene kan altså variere litt fra produsent til produsent. Her er det Osram som er vår kilde.

Kelvin

Men også fargetemperaturen blir viktigere enn før. Når du velger lyspære, vil kelvin-verdien (K) fortelle deg hvor "varmt" eller "kaldt" lyset er.

De gamle glødepærene som nå forsvinner ut av markedet hadde en fargetemperatur på 2700 K. Kjøper du pære med høyere tall enn dette, vil lyset kunne framstå som kaldere / hardere enn du er vant til.

LED-pærer gir det hviteste lyset. Jo lavere kelvin-tall, jo mer varmt eller gulhvitt er lyset.

Nye lyskilder

Når du kjøper belysning til hjemmet, har du nå disse valgene:

Halogenpærer

Halogenpære
Foto: ScanStock

Halogen brukes ofte på kjøkken og bad, og til bord- og arbeidslamper der fargegjengivelsen er viktig. Finnes både for normalspenning (230 V) og lavvolt (12V).

Lavvolt-pærene må ha en transformator i tillegg, men er vesentlig mer energieffektive enn halogenpærer på 230 volt. Lavvolt-halogener må ikke forveksles med lavenergipærer (sparepærer og LED).

Alle halogenpærer kan dimmes.

Fordi halogenpærene blir veldig varme, er det viktig å ikke bruke dem for nært brennbart materiale.

Om få år kan også mange halogenpærer bli forbudt . EU tar snart stilling til et forslag om å fase ut deler av denne teknologien også, fordi den ikke er miljøvennlig nok. En eventuell utfasing vil sannsynligvis i første omgang ramme retningsbestemte halogenpærer til spotlight og downlight.

Sparepærer og kompaktlysrør

Sparepære
Foto: Valery Kraynov / ScanStock

Kompaktlysrøret er et bøyd lysrør med stiftsokkel, uten innebygget elektronikk. Kan bare brukes i lamper med relevant elektronikk innebygget.

Kompaktlysrørene gir full effekt først etter 20–60 sekunder. Skal de dimmes, krever det spesielt utstyr.

Sparepærer er bøyde lysrør med skrusokkel og innebygget elektronikk til tenning og drift. Kan ha samme form som de gamle glødepærene, eller vridd, bøyd og sirkulær.

Lyset fra sparepærer kan virke litt flatt, og fargegjengivelsen er noe dårligere enn i gløde- og halogenpærer.

Sparepærene gir fire–fem ganger så mye lys per tilført watt, og kan ha inntil fem ganger så lang levetid som en gammeldags glødepære. Sparepæren er mest velegnet til innendørs bruk.

De fleste kan også brukes utendørs, men sparepærer gir full effekt først etter at de er blitt varme. De har generelt redusert ytelse i kulde.

Derfor anbefales de heller ikke til kjølige kjellerboder. Som oftest er man ferdig i boden før sparepæren er blitt varm og har full ytelse. I slike kjellere er LED-pærer et mye bedre alternativ.

Hvis du bruker en sparepære utendørs, er det en fordel om den vender oppover. Det gir den hurtigste oppvarmingen av pæren, noe som forkorter tiden det tar før den gir full effekt.

Fås også i fargede varianter. Noen sparepærer kan dimmes, andre ikke.

Lysdioder (LED)

LED-pære
Foto: ScanStock

Lysdioder er små elektroniske komponenter som krever en spesiell elektronikk for å drive dioden. Teknologien har skapt mange nye muligheter for bruk av lys.

Lysdiodene finnes i alle typer og varianter, både som LED-pærer til erstatning for andre lyskilder og som helt nye belysningsløsninger.

Noen LED-pærer egner seg ikke for dimming. Hvis pæren er oppgitt som dimmbar, kan det likevel hende at den bare fungerer sammen med noen spesifiserte dimmere. Skal du dimme lyset, bør du altså sjekke før du kjøper.

Lysdioder finnes også i mange farger i tillegg til hvit. LED kan brukes både innendørs og ute, forutsatt at lampen er tilpasset dette. Lysdioder starter momentant med tilnærmet full ytelse, og fungerer svært godt i kulde.

Levetiden på LED påvirkes lite av hvor mange ganger du skrur dem av og på. I sparepærer og lysrør er det motsatt.

Fordi hvite LED-pærer kan variere mer i lysfarge enn andre lyskilder, kan det være lurt å bruke samme fabrikat/type hvis flere pærer for eksempel skal skinne mot den samme hvite veggflaten. Prøv gjerne én før du kjøper mange.

LED-lyskilder leveres både med skrusokkel og med stift-/bajonettsokkel. LED-moduler for innbygging og i armaturer er et annet alternativ.

Valgets kval

Soverom

LED-pære er et godt valg til sengelamper. Sparepærer egner seg dårlig.

Foto: ScanStock

Hvis du er i tvil om hva du bør velge når du skal erstatte en god gammeldags glødepære, er dette anbefalingen fra fagsjef Erlend Lillelien i kunnskapssenteret Lyskultur:

  • LYS OVER BORD I KJØKKEN OG STUE: 230 V halogenpære. Det er en fordel om lampen har en dimmer slik at lyset kan justeres etter behov.
  • STÅLAMPE: Både LED, halogen og sparepære er velegnet. LED bør være rundtstrålende slik at hele skjermen lyses opp. Halogenpærer med skrusokkel er skjøre og går lett i stykker ved rystelser.
  • LESELAMPE: Halogen er førstevalget, men varmestråling kan være irriterende hvis lampen er tett inntil ansiktet. I så fall er LED et godt alternativ, men da bør du passe på at pæren ikke stikker utenfor skjermen slik at du blir blendet. Mange LED-pærer og sparepærer er litt større enn glødepærene som skal erstattes.
  • BORDLAMPE: Sparepære eller LED.
  • SKRIVEBORDSLAMPE: LED eller halogenpære.
  • VEGGLAMPE: Bruk halogenpære hvis lyset skal dimmes. Uten dimming kan du også velge sparepære eller LED (LED-pærene varer vesentlig lenger). Velger du LED, bør du passe på at pæren lyser opp hele skjermen.
  • TAKLAMPE: I boligen vil de fleste ha taklampe med litt trøkk i. Skal lyset dimmes er halogenpære det beste valget, hvis ikke kan du velge fritt. Også i taklamper bør du huske på at noen LED-pærer ikke lyser jevnt i hele skjermen. Til taket i en kjølig kjeller- eller loftsbod gjør LED den beste jobben. Halogen er også velegnet, men har kortere levetid.
  • SENGELAMPE: LED-pære. Kjøp først én og se om du blir fornøyd med farge og lyskvalitet, og om pæren passer bra til skjermen. Hvis ikke kan du prøve en annen modell eller produsent. Mange blir overrasket over forskjellen mellom LED-pærer som i utgangspunktet har samme spesifikasjoner. Sparepære egner seg dårlig på soverommet fordi det tar tid før den lyser optimalt.
  • PÅ BADET: Hvis du skal erstatte glødepærer i baderomskupler bør du velge halogen eller LED. Noen LED-pærer egner seg ikke for dimming.

Energimerking

Sparepærer og LED-lyskilder finnes i forskjellige kvaliteter både når det gjelder levetid og fargegjengivelse.

Enova anbefaler at man kjøper pærer som oppfyller en rekke felles europeiske kvalitetskrav til levetid, antall tenninger/slukkinger og evnen til å gjengi farger. Disse pærene er A-merket (oppfyller kravene i energiklasse A).

Hvis du vil være sikker på at lyset er godt nok, bør du velge en pære med litt større ytelse enn den glødepæren som erstattes. Lysstyrken i de fleste lavenergipærene blir dårligere i løpet av pærens levetid.

Husk også at alle brukte lyskilder skal resirkuleres. De er spesialavfall, ikke restavfall.

Kunnskapssenteret Lyskultur regner med at LED-teknologien blir stadig mer dominerende på det private belysningsmarkedet, med en andel på minst 80 prosent i Norge om åtte år.

(Kilder: Lyskultur / Enova / goenergi.dk)

TV og radio

Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.
Kunne du tenkt deg å sove i same seng som kong Olav? I sesongpremieren på Solgt tar programleiar Frode Søreide med seg to lag med meklarar frå Austlandet til Narvik. Her skal dei tippe pris på tre eigedomar. Kven tippar nærast? Ei av utfordringane er eit gamalt og ærverdig pensjonat, som mellom annan Kong Olav har gjesta ved fleire høve. Sesong 5 (1:6)
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.