Hopp til innhold

Slik velger du hvem du skal feire jul med i år

Årets jule-dilemma handler om langt viktigere ting enn om det blir pinnekjøtt eller ribbe til middag.

Familie feirer jul. Barn og voksne som spiser juleribbe sammen.

Vær raus, forsøk å forstå hverandre og finne alternative løsninger til julefeiringa i år, er rådet fra relasjonsekspertene.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Myndighetene har satt begrensninger på antall personer du kan omgås med i jula på grunn av smittevern. Det kan føre til tøffe valg og vanskelige samtaler med familie og venner.

Hvem skal få lov til å feire jul sammen i år? Og hvem er det egentlig som skal få bestemme det?

– Vi er flokkdyr som finner trøst og glede ved å være nær hverandre. Nå må vi vise hensyn ved å gjøre det motsatte. Det er ikke rart at det føles motstridende, sier Dimitrij K. Samoilow.

Dimitrij K. Samoilow, en mann med stripete skjorte og runde briller sitter i et radiostudio.

Samoilow mener du bør tenke på hva som vil gjøre jula hyggeligst for de du er glad i.

Foto: Havarikommisjonen / NRK

Han er psykolog hos Psykologvirke og aktuell i samlivspodkasten Havarikommisjonen.

Samoilow mener hensynet bør først og fremst være å beskytte de som mest utsatt for smitte.

– Det er mulig å vise omsorg og kjærlighet ved å vise at du bryr deg, selv om du ikke kan være til stede fysisk.

For mange er det likevel ikke et alternativ å tilbringe jula alene. Pandemi eller ei, familier kommer til å samles til jul.

– Hvordan skal vi løse det hvis det blir for mange til bords?

– Ikke tenk så mye på om noe vil føles urettferdig ovenfor deg. Tenk heller på hva som vil gjøre jula finest for de du ønsker å glede i jula, sier psykologen.

Hvem skal bestemme?

Det er en fin tanke å være mindre egoistisk i jula. Men hva skal du gjøre hvis familien er uenige om hva som er best for bestemor?

– Bør bestemor få velge selv?

– Man har jo ikke lyst å sette folk i en lojalitetskonflikt der de må velge mellom sine barn og barnebarn. Samtidig vil man ikke tre en avgjørelse over hodet på noen, sier Samoilow.

Han råder andre familiemedlemmer til å snakke sammen i forkant og komme med noen konkrete løsninger dersom det skal være opp til besteforeldrene til å velge.

– Det er lettere å diskutere saken når mulige løsninger ligger på bordet. Vi må ta sjansen på at vi kan skuffe noen, og det kan gå bra likevel, sier Samoilow.

Familieterapeut Dora Thorhallsdottir anbefaler derimot å samle hele familien (virtuelt selvsagt i disse tider) til et såkalt familieråd for å komme frem til en løsning sammen.

– De aller færreste gjør dette i virkeligheten, men det er magisk når vi gjør det i familieterapien, sier hun.

Skal barna prioriteres?

Det sies ofte at julen er barnas tid.

– Bør barnefamilien bli prioritert til julefeiring med besteforeldre?

– Barnebarn og besteforeldre vil gjerne se hverandre. Kanskje er det ekstra hyggelig å ta slike hensyn i jula, sier Samoilow.

Thorhallsdottir mener at voksne ofte lager større problemer av situasjoner som barn ikke tenker over.

– Det er vi voksne som har forventninger og blir skuffet fordi mange år med tradisjoner kan bli brutt i år. Barna er mest opptatt av her og nå, sier hun.

Hun mener det viktigste for barna på julaften er at det er en god stemning blant dem som er til stede.

Fastlåste diskusjoner

En diskusjon med mål om å skape en god stemning på julaften, kan fort utvikle seg til en konflikt hvis man ikke er bevisst på hvordan man snakker sammen.

– Tar du deg selv i å starte setninger med ord som «du gjør alltid» eller «du gjør aldri», så vet du at diskusjonen går feil vei, sier Samoilow.

Hans råd for å unngå konflikt, er å ta en pause fra diskusjonen og stille deg selv disse spørsmålene:

  • Hvordan har jeg bidratt til den låste situasjonen?
  • Hva er det som gjør dette vanskelig for meg og de andre?

Ekspertene er enige om at diskusjonen kan bli fastlåst når begge parter blir opphengt av å få frem sitt syn.

– Ta ansvar for hvordan du håndterer dine følelser og ikke forsøke å kontrollere andres. Fortell om hvordan det føles for deg, istedenfor å snakke på vegne av andre eller kritisere dem for måten de reagerer på, sier Thorhallsdottir.

Det betyr også at du må tåle å høre hvordan andre har det.

– Ikke gå i forsvar. Du må være åpen for at de reagerer hvis de synes at forslaget ditt er dårlig, sier hun.

Kjersti Idem og Dora Thorhallsdottir fra "Relasjonspodden" ser mot kamera og smiler i studio.

Familieterapeuten Dora Thorhallsdottir svarer spørsmål fra lyttere i podkasten «Relasjonspodden.» Her med kollega Kjersti Idem.

Foto: Privat

Rettferdig løsning

Thorhallsdottir minner om at vi er alle i samme båt på grunn av pandemien.

– Det er viktig å ikke ta det personlig hvis du ikke får det som du vil. Det er ikke en personlig tilbakemelding eller en vurdering av din verdi, sier hun.

Vekker dette vonde følelser av urettferdighet hos deg, så er det en anledning til å forstå deg selv bedre.

– Føler du deg misforstått eller ikke sett? I så fall, hva kan dette skyldes? Du blir nok nødt til å være ærlig om det som er viktig for deg, sier Thorhallsdottir.

Dersom diskusjonen forblir fastlåst, kan dere alltids ty til en prosess som stammer fra antikkens Hellas: demokratiet.

– En rettferdig løsning er å velge alternativet som flertallet vil ha.

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)