Hopp til innhold

Slik unngår du kjønnsvorter

Det finnes en vaksine som kan beskytte mot kjønnsvorter. – Det i seg selv er ikke god nok grunn til at den flere skal få den gratis, mener Folkehelseinstituttet.

Kjønnsvorter

Slik kan kjønnsvorter se ut. Bilde til venstre er fra rundt analåpningen og bilde til høyre er fra en manns penis.

Sveinung Sørbye Wergeland

Vaksinen er i utgangspunktet gitt for å beskytte mot flere forskjellige kreftvarianter, men den reduserer også risikoen for kjønnsvorter, sier Sveinung Wergeland Sørbye.

Foto: Privat
Hanne Nøkleby

Hvis flere vil beskytte seg mot vorter er vaksinen kjempefin, men i Norge er det bare jenter i 7. klasse som får den gratis, sier Hanne Nøkleby.

Foto: Folkehelseinstituttet, Lene Solbakken
Kjønnsvorter

Vaginale kjønnsvorter.

Humant papillomavirus (HPV) er et virus som smitter når du har sex.

Det er den vanligste seksuelt overførbare sykdommen vi har, og omtrent 70 til 80 prosent av alle kvinner og menn smittes en eller flere ganger i løpet av livet.

- Risikoen for HPV-smitte er 10 prosent for hver nye partner, sier Sveinung Wergeland Sørbye, overlege ved Universitetssykehuset i Nord-Norge til NRK.no.

Viruset viser seg noen ganger i form av kjønnsvorter, men noen HPV-typer kan føre til celleforandringer og i verste fall kreft etter mange år med vedvarende infeksjon.

Gratis for 12 år gamle jenter

Folkehelseinstituttet er klar over at vaksinen forebygger kjønnsvorter, men påpeker at det i seg selv ikke er grunn til at den skal være gratis for flere.

- Vaksinen forebygger i veldig stor grad i forhold til kjønnsvorter. Det er lettest å vise fordi effekten kommer fortere enn på eventuelle celleforandring. Australia viste raskt stor nedgang i vorter, sier Hanne Nøkleby, divisjonsdirektør i Folkehelseinstituttet (FHI) til NRK.no.

Hun forklarer at vi må spørre hvorfor vi har vaksinasjonsprogram, og svaret er at vi har det for å beskytte mot kreft.

- Hvis flere vil beskytte seg mot vorter er vaksinen kjempefin, men i Norge er det bare jenter i 7. klasse som får den gratis, legger hun til.

Flere bør vaksineres

12 år gamle jenter får i dag tilbud om HPV-vaksine mot livmorhalskreft, og det er vaksinen Gardasil som brukes i Norge.

- Vaksinen er i utgangspunktet gitt for å beskytte mot flere forskjellige kreftvarianter, men den reduserer også risikoen for kjønnsvorter, understreker Sørbye.

Vaksinen beskytter mot HPV-variantene type 6, 11, 16 og 18.

Det er forskjellig HPV-typer som gir kreft og vorter, men er du smittet av en HPV-type kan du også være smittet av andre typer.

HPV-variantene som kan gi kjønnsvorter er HPV type 6 og HPV type 11.

- Minst 90 prosent av vortene skyldes disse to typene, understreker han.

Kjønnsvorter rammer i større grad yngre enn eldre. Har du ikke synlige vorter kan du likevel ha viruset. HPV-typer som kan medføre celleforandringer og kreft gir vanligvis ingen symptomer.

- Vaksinen virker forebyggende og det er ikke dokumentert at vaksinen kan helbrede kjønnsvorter, men risikoen for vorter er halvert etter vaksine i Australia, hvor 70 prosent av jentene mellom 12 og 26 år har fått vaksinen, sier Sørbye.

Derfor ønsker han at vi i Norge skal tilby gratis vaksine både til jenter og gutter i alderen 12 til 26 år.

I Sverige vaksineres jenter opp til 18 år, og i Danmark vaksineres jenter opp til 26 år.

Kondom beskytter bare delvis

HPV-viruset oppfører seg som andre seksuelt overførbare sykdommer: Kondom beskytter dessverre ikke 100 prosent.

Kondombruk gir kun begrenset beskyttelse fordi den i mange tilfeller ikke dekker alle infiserte hudområder. Viruset smitter meget lett fra person til person ved kontakt med hud eller slimhinner.

- For svært mange vil virusinfeksjonen gå over av seg selv i løpet av to år, men enkelte blir skikkelig plaget, opplyser han.

Vaksinen har ingen effekt på en pågående HPV-infeksjon, derfor bør den gis før man eventuelt blir smittet, altså før man blir seksuelt aktiv.

- 10 prosent av kvinner og menn får kjønnsvorter før de er 45 år, og det er mer ubehagelig enn det er farlig. Vortene forsvinner vanligvis av seg selv i løpet av to år, men kan behandles enten med laser, fryses bort eller pensles, forklarer han.

Selv om vaksinen ikke virker helbredende, kan det se ut til at den likevel kan minske risikoen for tilbakefall.

Født med HPV

Dersom mor har kjønnsvorter eller er bærer av HPV type 6 eller 11, kan barnet smittes under fødsel og utvikle vorter både i svelg og nedover i halsen.

Vortene kan føre til pusteproblemer for barnet.

- Det er ganske vanlig at spedbarn har virus, men HPV hos små barn forsvinner ofte av seg selv uten å forårsake vorter. I ekstreme tilfeller må barnet opereres, sier han.

Overlegen synes risiko for celleforandring og kreft er den viktigste årsaken til at flere burde få HPV-vaksine, men påpeker at det heller ikke er særlig hyggelig å ha kjønnsvorter.

- Det er bedre å forebygge enn å behandle. Derfor burde flere få tilbud om gratis vaksine. Både gutter og jenter, understreker overlegen.

- Det er mange som bare får en eller noen få vorter, mens andre kan få store utbrudd og være skikkelig plaget, avslutter han.

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)