Slik kartla vi «Det nye Singel-Norge»

NRK har over lengre tid undersøkt endringer i våre samlivsvaner. For første gang har vi nå kartlagt single i Norge gjennom 40 år.

Siden 1980 har mye gått i riktig retning her til lands, men ugifte har ikke tatt del i den samme positive utviklingen i folkehelsen som gifte. Hva er årsakene til det?

Kjært barn har mange navn. Mens noen sier de er alene, kaller andre seg enslige eller single. Vi har valgt å bruke betegnelsen singel i vår artikkel.

I «Det nye Singel-Norge» på NRK.no møter du fem single i ulike faser av livet.

Felles for alle er at de representerer en trend. Singelboomen. Stadig flere av oss lever lange perioder av livet alene, men ingen har tidligere kunnet gi et tall på hvor mange det er snakk om.

Vi ba derfor SSB om å telle. De landet på 1,4 millioner single over 18 år.

Her får du et innblikk i hvordan SSB gikk frem, og spørsmålene vi har stilt til både fagfolk og single under researchen til «Det nye Singel-Norge».

Hvordan teller SSB single?

Det er første gang SSB har fått et slikt oppdrag.

Vi ba dem om å finne ut hvor mange nordmenn som ikke lever i etablerte forhold. Om vi så bor i kollektiv eller alene. Vi ba om tallene fra 1980 til 2020, med ti års intervaller.

Tallene sorterte vi etter kjønn, alder og om vi er foreldre. Vi tok så høyde for befolkningsveksten i samme periode, og regnet ut hvor store andeler av hver gruppe som er single.

Førstekonsulent Karstein Kristiansen Sørlien i SSB forklarer utregningen slik:

• Vi har skilt single fra dem som lever i et forhold ved hjelp av oppgitt familietype og sivilstatus i de gamle folketellingene og de nye registerdataene. Deretter har vi koblet på slektsdata for å se om personene i utvalget var foreldre i de aktuelle årene.
• I datagrunnlaget vil det alltid være noe underdekning på barns fedre. Dette innebærer at noen enslige menn havner i kategorien barnløs, mens de i realiteten er foreldre.
• Det vil også være noen personer som har kjærester og i realiteten lever i parforhold, men som vi ikke klarer å fange opp.
• Dette er derfor ikke et helt nøyaktig tall, men det er så nøyaktig som vi klarer å få til med de tilgjengelige dataene vi har fra 1980 til 2020.
• Mangelfull registrering i de eldste aldersgruppene i 1980 kan medføre svakheter i dataene.
• En kilde til usikkerhet rundt dataene fra 1980 er at innsamlingsmetoden var ulik før. I gamle dager sendte vi ut spørreskjema som folk selv fylte ut, mens vi senere har gått over til å bruke registerbasert data. Når innsamlingsmetoden endres underveis kan dette naturligvis påvirke resultatene.

I «Det nye Singel-Norge» er kjønn delt inn i kvinner og menn. Andre kjønnsinndelinger er ikke med i denne tellingen til SSB.

Når vi skriver at det er historisk mange single, er det basert på en gjennomgang av tall som lar seg sammenligne. I 1980 var det cirka 700.000 single over 18 år i Norge. I 2020 var tallet 1,4 millioner. Andelen av den voksne befolkningen som var registrert som single i 1980 var rett under 24 prosent. I dag er den omtrent 33 prosent.

Samfunnsendringer siden 1980

Ola (22), Anne Berit (36), Stefan (46), Jevi (40) og Jorunn (86) lever singellivet. De skildrer i artikkelen hvordan samfunnsendringer på disse områdene har påvirket dem:

• Likestilling
• Foreldrerollen
• Skole og utdanning
• Arbeidsmarked
• Boligmarked
• Fruktbarhet
• Assistert befruktning
• Samliv og samlivsbrudd
• Helsetilbud
• Dating og digitalisering
• Kjærlighet
• Økonomi

Når singellivet går på helsa løs

Vi har brukt tall og rapporter fra blant annet SSB, Folkehelseinstituttet (FHI), Universitetet i Bergen, OsloMet og NTNU, i møte med caser og fagfolk.

Øystein Kravdal er forsker hos FHI og professor ved Universitetet i Oslo. Han er en av forskerne som på bakgrunn av disse funnene har slått alarm.

Ved Senter for fruktbarhet og helse hos FHI bidrar Kravdal til å skaffe ny kunnskap om hva endringene vi ser i fruktbarhet og familiemønster betyr for folks helse.

Hans forskning har blant annet vist at forskjellen i dødelighet mellom ugifte og gifte personer har økt kraftig de siste 40 årene. Kravdal peker på at ekteskapet kan ha fått en mer beskyttende effekt på grunn av forhold knyttet til for eksempel økonomi, livsstil og bruk av helsetjenester. Samtidig kan det ha skjedd en endring i hvem som gifter seg.

Kravdals forskning følges tett av blant annet Forskning.no, som er en nettavis for norske og internasjonale forskningsnyheter. De har omtalt hans funn i artikkelen «Ugifte dør langt tidligere enn gifte».

I NRKs artikkel beskriver vi endringer i boligmarkedet de siste 40 årene. Informasjonen er blant annet basert på rapporter om boligpolitikk, boligmarked og velferdsstatens historie av historiker Jardar Sørvoll ved OsloMet.

Enken Jorunn Rasmussen (86) er bekymret for folks gjeldsnivå. Når vi skriver om boligmarkedet og gjeld, og hvordan dette påvirker de single på godt og vondt, er det fordi vi vet at norske husholdninger ligger i verdenstoppen i privat gjeld.

Jorunn Rasmussen ser også med bekymring på at andelen av befolkningen som er aktive medlemmer av politiske partier og fagforeninger har gått ned de siste 20 årene. Det siste året har også færre meldt seg til frivillig arbeid. Flere deler hennes bekymring om at det kan få langvarige konsekvenser.

Mental helse

Studenten Ola Mæle (22) forteller om ensomhet. Folkehelseinstituttet undersøkte i 2018 studenters helse og trivsel ved tre studentsamskipnader. I kjølvannet av pandemien viste Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) i år at 45 prosent av studentene sliter psykisk og at over halvparten føler seg ensomme.

Under Psykologikongressen i Oslo i høst var tema «utenforskap og diskriminering». Studier av sex, samliv og ensomhet hos studenter, ble her presentert av blant annet forsker og professor ved Institutt for psykologi ved NTNU, Leif Edward Ottesen Kennair.

Fraskilte Stefan Jonsson (46) forteller i artikkelen om farens alkoholproblemer og brå død. Ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning- og forebygging har undersøkelser vist at barn og unge som mister mor eller far i selvmord, ulykker eller drap, har en betydelig risiko for å få det vanskelig senere i livet.

Samlivsbrudd og skilsmisser

Tall fra SSB viser at skilsmisser som oftest skjer etter mellom 4 og 15 års ekteskap. For menn er skilsmisseraten høyest i alderen 45–49 år, mens for kvinner er flest i alderen 40–44 år.

Til artikkelen ba vi SSB sortere singel-tallene etter kjønn, alder og om vi er foreldre.

Dette fordi skilsmissestatistikken kun viser en del av bildet hva gjelder samlivsbrudd, da færre nå gifter seg. Ved å telle antall single foreldre med barn, får vi et bedre bilde av hvor mange som er aleneforeldre.

I møte med intervjuobjektene Jevi Majid (40) og Stefan Jonsson (46) har vi diskutert hvordan familiedynamikken man vokser opp i påvirker oss.

Folkehelseinstituttet har i undersøkelser avdekket at skilsmissebarn har større risiko for å selv bli skilt, enn par som har gifte foreldre.

Samlivsbrudd er et vendepunkt, på godt og vondt, som kan gi både følelsesmessige og praktiske utfordringer. Stefan og Jevi forteller om samarbeidet med sine tidligere ektefeller rundt barnefordeling fordi mange sliter med dette. Rundt en tredel av sakene som går for landets tingretter gjelder barn og unge. Ofte handler det om barnefordelingssaker.

Vi har snakket med en rekke par- og familieterapeuter om dagens foreldreroller i kjølvannet av likestillingen, og om samlivsbrudd og barnefordeling. Vi har også sett på hvilke tabber som tar knekken på kjærligheten og hvordan man best håndterer en skilsmisse, med tanke på både voksne og barn.

Psykologene Sissel Gran og Catrin Sagen, kjent fra NRKs podkastserie om samlivsbrudd «Havarikommisjonen», har vært sentrale i denne delen av arbeidet.

Barnløshet som samfunnsproblem

Anne Berit Sørensen (36) forteller om livet som ufrivillig singel og barnløs, og vanskeligheter med å bli gravid gjennom assistert befruktning.

SSB har pekt på at fruktbarheten fortsetter å synke. Dette er en trend som har pågått over flere år.

Norge har omfattende data om innbyggerne. Førsteamanuensis Astrid Louise Grasdal og professor Kjell Erik Lommerud ved Institutt for økonomi ved Universitetet i Bergen har brukt disse dataene til å undersøke utviklingen. De påpeker at få mennesker velger et liv uten barn, og at vi således kan ha med et samfunnsproblem å gjøre.

SSB har pekt på sammenhengen mellom samlivshistorier og barnløshet. De stiller også spørsmålet «Heller jeg enn vi?».

Til NRK har førsteamanuensis Thorgeir Kolshus ved OsloMet og Per Magnus, fagdirektør i Folkehelseinstituttet (FHI) tidligere kommentert økningen i barnløse, og hvordan de forsker videre på dette. NRK har også tidligere skrevet om ufrivillig single og barnløse menn.

Samtidig forsker flere nå på hvilke konsekvenser det har for helsen å leve et liv uten egne barn. Vi har drøftet denne utviklingen med blant annet Thorgeir Kolshus, Per Magnus og rådgiver Espen Andersen i SSBs seksjon for befolkningsstatistikk.

Assistert befruktning og solomødre

Anne Berit Sørensen har forsøkt å bli solomor siden 2017.

I 2004 trådte bioteknologiloven i kraft. 1. juli 2020 ble loven endret slik at også enslige kvinner kan få tilbud om assistert befruktning i Norge. Dette har vært tilgjengelig for single i Danmark siden 2007.

Anne Berit Sørensen fikk på et tidspunkt beskjed om at hun trengte såkalt dobbeltdonasjon for å bli gravid. Altså både donoregg og donorsæd. 1. januar 2021 ble eggdonasjon tillatt i Norge, men ikke til enslige kvinner fordi dobbeltdonasjon ikke er tillatt.

Lone Schmidt er lektor på Københavns Universitet, ved avdeling for Social Medicin Institut for Folkesundhedsvidenskab. Hun har i 20 år forsket på ufrivillig barnløshet og fertilitetsbehandling.

Schmidt trekker blant annet frem undersøkelser som viser at 90 prosent av single kvinner som søker assistert befruktning i Danmark, hadde foretrukket å stifte familie på tradisjonelt vis. Videre hadde to av tre kvinner vært i et parforhold, der de ønsket barn med partneren. Men en del av partnerne hadde barn i forveien og ønsket ikke flere.

I arbeidet med artikkelen har vi snakket med en rekke aktører innen fertilitetsrådgivning i Norge. «Ønskebarn» er en norsk interesseorganisasjon som fokuserer på ufrivillig barnløshet.

Familieterapeut Tone Bråten har spesialisert seg på ufrivillig barnløshet og driver Fertilitetshjelpen, som samarbeider tett med Klinikk Hausken. Fertilitetsrådgiver Katinka Thors er solomorrådgiver, pedagog og kursholder.

De bekrefter alle at pågangen av single kvinner har steget markant etter lovendringen. Det er også stadig yngre kvinner som tar kontakt.

Tone Bråten bekrefter at det økonomiske sjelden står i veien for kvinnene som tar kontakt, til tross for at prosessen med assistert befruktning er kostbar.

Les saken: Det nye Singel-Norge