NRK Meny
Normal

Slik finner du riktig slankekur

Vil du gå ned i vekt, mener forskere at du bør vite hvilken type overvektig du er: Fråtser, umettelig eller trøstespiser.

Overvekt

Hvis du forstår hvorfor vekten økte, blir det enklere å kvitte seg med de ekstra kiloene, mener britiske forskere.

Foto: Monkey Business Images / Colourbox.com

Overvekt oppstår på grunn av gener eller hormoner, vaner og psykologi. Britiske forskere mener at det ikke finnes slankekurer som passer for alle. Slanking handler ikke om viljestyrke.

Mange mislykkes med slankingen. Hvis du vil kvitte deg med de ekstra kiloene, bør du forstå hvorfor vekten økte. Først da kan slankingen bli effektiv, ifølge forskerne.

De mener at det hovedsakelig finnes tre typer overvektige, som trenger hver sin skreddersydde måte å slanke seg på:

  • Fråtserne, som spiser altfor mye når de først er i gang.
  • De umettelige er konstant sultne, og har en forkjærlighet for fet og søt mat.
  • Trøstespiserne bruker maten som kompensasjon for stress og bekymringer.

Anbefalt type slanking varierer, avhengig av hvilken av disse tre gruppene du tilhører. Fedme-eksperter i Storbritannia har i samarbeid med BBC Science satt denne nye teorien på prøve.

I tre måneder ble 75 overvektige med slankeproblemer testet og fulgt tett opp av leger og kostholdseksperter. Forsøkspersonene fikk også anbefaling om hva de burde gjøre for å gå ned i vekt.

Hormoner

Stekt laks med ris

Fisk og basmatiris er blant matvarene som skal gi bedre metthetsfølelse for dem som spiser for store måltider.

Foto: Ivan Danik / Colourbox

Hos de såkalte fråtserne spiller mangel på visse hormoner en viktig rolle for vektøkningen, ifølge britene.

Hormoner frigjøres når maten havner i tarmene, der de sender kjemiske signaler via blodet til hjernen for å fortelle kroppen at du er mett.

– Noen mennesker har forbausende lave nivåer av disse hormonene, og får derfor ikke signaler om å slutte å spise, sier Susan Jebb til BBC. Hun er professor i kosthold og folkehelse ved Universitetet i Oxford.

Overvektige fråtsere trenger derfor en diett som gir metthetsfølelse så lenge som mulig. Det får man med mye proteiner og når maten har lav glykemisk indeks . Fisk, kylling, basmatiris, linser og kornblandinger er eksempler på mat som øker tarmenes produksjon av signalstoffer.

Poteter og brød er derimot mindre velegnet, ettersom denne maten gjør at man ikke føler seg mett lenge.

– Proteiner og karbohydrater som ikke fordøyes raskt, blir absorbert lenger ned i tarmsystemet. Dette øker mengden av hormoner som gir større metthetsfølelse, sier fysiologiprofessor Fiona Gribble ved Cambridge-universitetet til BBC.

Gener

Føtter på badevekt

For overvektige som alltid er sultne kan en omstridt diett gi mer effektiv vektreduksjon, ifølge de britiske forskerne.

Foto: ScanStock

Hos de umettelige er det derimot gener som er problemet. De som alltid er sultne sliter med å spise mindre fordi genene forstyrrer signalene til hjernen, som tror at fettlageret stadig trenger påfyll.

For dem er rådet fra de britiske ekspertene en markert nedgang i kaloriinntaket to dager ukentlig (800 kalorier), og å spise normalt men sunt de andre fem dagene ( 5:2-dietten ).

– De umettelige har den tøffeste jobben, ettersom genene gjør dem predisponert for overvekt. Et kosthold basert på denne typen diett kan tvinge organene til å forbrenne fett, sier professor Susan Jebb til BBC.

Dårlige vaner

Søtsaker

Hvis trøstespisingen tar overhånd, kan støttegrupper og terapi være en vei ut av uføret.

Foto: ScanStock

For trøstespiserne handler det først og fremst om dårlige vaner som er vonde å vende. Foruten å satse på sunnere mat, kan støtte fra samtalegrupper være viktig når man vil ned i vekt. Oppmuntring kan trigge hjernens motivasjon til å motstå stress.

I det britiske forsøket ble trøstespiserne oppfordret til å delta i støttegrupper på nettet og å møte likesinnede som inspirerer hverandre til å spise sunnere.

Kognitiv adferdsterapi kan også gi god hjelp til å takle tanker og atferd knyttet til trøstespising.

– Slanking handler ikke om viljestyrke

Felles for disse tre typene årsaker til overvekt er at slanking ikke kan gjennomføres bare med viljestyrke. Ifølge forskerne bør man satse på metoder eller dietter som retter seg direkte mot årsakene til fedmen.

Målet for den britiske studien var fem prosent reduksjon i total kroppsmasse. Resultatet ble åtte prosent. "De umettelige" møtte størst utfordringer, og "fråtserne" gikk mest ned i vekt.

– Vaner er det viktigste

Kjetil Retterstøl

Også viljestyrken kan bli sliten, sier professor Kjetil Retterstøl.

Foto: Bjørn Aslaksen / VG/NTB Scanpix

At slanking vanskelig kan gjennomføres kun med viljestyrke, er Kjetil Retterstøl enig i. Han er professor i ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo og overlege ved Lipidklinikken på Oslo universitetssykehus.

– Sterk vilje kan gi gode resultater i noen måneder. Men etter flere år er det nesten umulig å opprettholde en permanent endring av livsstil og kroppsvekt bare ved hjelp av viljen. Også viljestyrken kan bli sliten, og da fungerer den ikke, sier Retterstøl til NRK.

Han mener at endring av dårlige vaner er det viktigste rådet til folk som vil gå ned i vekt. Man bør tenke over årsakene til at man er blitt overvektig.

– Noen småbarnsforeldre kan for eksempel ha manglet tid til annet enn å få hverdagen til å gå rundt hjemme og på jobb, og har forsømt sin egen helse. Finn årsakene til overvekten, ta tak i dem og gjør en strukturell endring, lyder professorens råd.

Han sier at det ikke skal veldig store grep til for å bli mer fysisk aktiv.

– I stedet for å sette seg med potetgull foran tv'en, kan man jo anskaffe en hund. Eller melde seg inn i en turgruppe, selge bilen eller gjenoppta tidligere idrettsaktiviteter. Og har man et stressende eller stillesittende arbeid kan det for noen også være fornuftig å bytte jobb. Mye handler om å gjøre endringene lystbetont, sier Retterstøl.

Han er avventende til de britiske forskningsresultatene.

– Mange overvektige vil sikkert kjenne seg igjen i mye av dette. Men om det vil gå inn i lærebøkene er jeg mer usikker på. Den britiske tilnærmingen kan være et uttrykk for behovet om å kategorisere folk i båser. Men virkeligheten er mer nyansert. Når det gjelder fedme er det ofte snakk om glidende overganger mellom de ulike kategoriene, sier Kjetil Retterstøl.

– Overvekt er et signal

Jørgen Foss

Den norske fedmedebatten er veldig forenklet, mener Jørgen Foss i Landsforeningen for overvektige.

Foto: NRK

Forbundslederen i Landsforeningen for overvektige, Jørgen Foss, er ikke overrasket over resultatene av den nye britiske forskningen.

– Overvekt er jo bare et signal om noe galt. I likhet med alle helseproblemer er det helt avgjørende å finne årsaken når riktig diagnose skal stilles, sier Foss til NRK.

Han er kritisk til den norske fedmedebatten, som han mener først og fremst handler om slankedronninger og trimkonger; om å løpe mer og spise mindre.

– Dette er en veldig forenklet debatt. Vi vet fortsatt altfor lite om fedme. Derfor er all forskning om kroppen vår og hvordan overvekt kan behandles mer enn velkommen, sier han.

– Det er trist med en debatt som ofte handler om at fedme bunner i latskap. Det finnes overvektige på alle arbeidsplasser. Det blir helt feil å kalle dem late. "Hverdagsfedme" handler om helt andre ting, sier Foss.

Han har liten tro på slanking som et generelt begrep.

– Det som trengs er god og riktig behandling. Livsstilsendringer må skje over tid. Vektreduksjon handler om mye mer enn noen ukers kur, understreker han.

Jørgen Foss mener at denne typen forskning også kan få betydning for sykelig overvektige.

– Har du en BMI (kroppsmasseindeks) over 35, er du sykelig overvektig. Men mange vet ikke at dette er en sykdom og en diagnose. Et større fokus på årsakene til fedmen er derfor viktig for å øke bevisstheten om hvordan overvekt kan bekjempes, sier han.

TV og radio

Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.
Kunne du tenkt deg å sove i same seng som kong Olav? I sesongpremieren på Solgt tar programleiar Frode Søreide med seg to lag med meklarar frå Austlandet til Narvik. Her skal dei tippe pris på tre eigedomar. Kven tippar nærast? Ei av utfordringane er eit gamalt og ærverdig pensjonat, som mellom annan Kong Olav har gjesta ved fleire høve. Sesong 5 (1:6)
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.