NRK Meny
Normal

Slik drømmer du sterkere

Vil du få mer ut av drømmene dine? Det finnes teknikker for å oppleve drømmene du har om natta enda sterkere.

Tommy sover 2

Tommy Møyland elsker å drømme, og husker hver eneste morgen hva han har drømt.

Foto: Tora Krogh / NRK

Det skjer noe mens vi sover. Men hvor stor plass drømmene vi har om natta har i livet vårt, varierer sterkt, på godt og vondt.

Fredrik Siegel Sjølund (23) fra Oslo husker svært ofte hva han drømmer, og han er svært fascinert av drømmelivet sitt – selv om han også har hatt drømmer som gjør ham kvalm når han tenker tilbake på dem.

– Jeg har drømt at jeg har mistet alle tennene mine. Det er ganske forferdelig. Jeg kjente et press i kjeven, og begynte å pirke på en løs tann. Da raser alle tennene ut, og jeg har munnen full av løse tenner, forteller Fredrik til NRK Puls.

Denne drømmen hadde han hver natt i to uker, inntil han begynte å tenke på hva den kunne komme av.

– Det blir sagt at tanndrømmer kan komme når du er et sted i livet hvor du er redd for valgene du tar. Etter tanndrømmene satte jeg meg ned og skrev ned hva jeg hadde tenkt på i det siste, fant ut av hovedproblemet mitt og gjorde noe med det. Da forsvant tanndrømmene, sier Fredrik.

Fredrik sover 2

Fredrik Siegel Sjølund har lært seg teknikker for å drømme klarere.

Foto: Tora Krogh / NRK

Hvordan huske drømmene

Roar Fosse, Forsker og psykolog, Vestre Viken helseforetak

Roar Fosse er psykolog med doktorgrad i drømming.

Foto: Vestre Viken HF

Hvorfor er det noen som husker drømmene sine bedre enn andre? Roar Fosse er psykolog, og har tatt doktorgrad på drømmer.

– En rekke generelle faktorer påvirker hvor mye drømming vi husker. En av disse er hvor ofte vi våkner i løpet av natten; jo oftere vi våkner, dess mer drømmer huskes. Personer som er interessert i drømmer husker også drømmer bedre enn andre, slik at motivasjon og oppmerksomhet mot drømmelivet i seg selv påvirker erindringen av drømmer, sier Fosse.

– Andre forhold som øker hukommelsen for drømmer er det å være sensitiv, ukonvensjonell, kreativ, sårbar og å ha bekymringer og angst, fortsetter drømmeeksperten.

Tommy Møyland (32) fra Tønsberg elsker å drømme. Han husker drømmene sine hver eneste dag, noen av dem husker han i flere uker.

– Jeg tror jeg husker lettere enn andre fordi jeg elsker å drømme. Med en gang jeg våkner så glemmer jeg det litt, men med en gang jeg tenker på den så kommer den tilbake. Da kan jeg selv etter et toalettbesøk legge meg ned igjen og fortsette på den samme drømmen, sier Tommy.

SE VIDEO FRA PULS: nbsp;Jeg husker drømmene mine. Foto: Tora Krogh

Drømmedagbok

«Lucid dreaming» er et uttrykk for å få bevisste drømmer, en tilstand hvor du er klar over at du drømmer uten at du våkner. Altså en klar eller bevisst drøm.

– Noen opplever ofte klardrømmer, der de er like bevisst oppegående som i våken tilstand. De kan da huske hendelser fra våken tilstand mens de drømmer. De kan resonnere og planlegge, samt velge handlinger i drømmen sier psykolog Fosse.

Drømmer i en slik bevisst tilstand oppleves gjerne som krystallklare og forbausende reelle.

– Rundt 20 prosent rapporterer å ha slike bevisste øyeblikk i drømmene en gang i måneden, mens 50 til 75 prosent rapporterer å ha opplevd det en eller annen gang i livet. Samtidig kan vi alle trene oss til å oppleve klarhet eller luciditet i drømmer, sier drømmepsykologen.

Fredrik Siegel Sjølund har forsøkt seg på teknikker for Lucid dreaming, som også kan føre til at man lærer seg å kontrollere drømmene sine.

– Drømmedagbok er hovedfokus. Jeg setter på vekking en halvtime før jeg må opp. Når jeg våkner er det første jeg gjør å prøve å huske hva jeg har drømt og skriver det ned i drømmedagboka. Så sover jeg en halvtime til. Når jeg da våkner igjen, skriver jeg på nytt ned om jeg klarte å drømme videre på drømmen eller ikke. Slik blir jeg mer obs på drømmene mine, og de blir mer virkelige etter hvert, forteller Fredrik.

Fredrik våkner

Med en gang Fredrik våkner noterer han ned det han har drømt i en drømmedagbok.

Foto: Tora Krogh /NRK

Drømmer jeg nå?

For å oppnå klare drømmer gjelder det også å øve seg på å reflektere over om man er våken eller ikke.

– Folk som naturlig oppnår bevisst drømming rapporterer at de har stusset over underlige aspekter i drømmen, som igjen har ført til konklusjonen – jeg må drømme! De fleste teknikker for å trene seg opp til bevisst drømming bygger på dette, sier Fosse.

– Stephen Laberge, en pioner i moderne forskning på bevisst drømming, har anbefalt metoder for vi i våken tilstand med jevne mellomrom i løpet av dagen bør stoppe opp og spørre oss spørsmålet; er jeg våken nå eller drømmer jeg? Gjør man dette ofte og i noen dager, så kan dette gjøre oss mentalt innstilt til å stille det samme spørsmålet når vi drømmer, fortsetter drømmeeksperten.

Psykologen forklarer at hvis du for eksempel skriver i hånden «jeg drømmer» og jevnlig ser på dette gjennom dagen når du stopper opp og spør deg som du er våken eller drømmer, så vil du fort gjøre de samme i en drøm – og vekke erkjennelsen av at du faktisk drømmer.

Fredrik har to ganger klart å få til en drøm hvor han opplever fullstendig bevissthet om at han drømmer, og der han kan kontrollere det han gjør.

– Da fløy jeg. Det var en fantastisk opplevelse. Det var som å skulle lære å gå, gradvis klarte jeg å få kroppen min til å fly. Etter fem minutter kunne jeg fly over menneskene i et landskap og se ned. Det var som å spise alt godteri i verden på en gang. Det var helt magisk, sier Fredrik.

– Drømmene påvirker oss

Tommy Møyland har også klart å få bevisste drømmer.

– En gang kunne jeg gå ut av meg selv, og sveve som et spøkelse rundt kroppen min og observere meg selv, før jeg gikk tilbake. En annen gang lærte jeg meg å gå på vannet. Gradvis fikk jeg det til, bare jeg løp fort nok og ikke tråkket så langt ned i vannet, så gikk det, sier Tommy.

Han tror at drømmene kan gi oss verdifulle erfaringer som vi får bruk for i det våkne livet.

Tommy Møyland

Tommy Møyland tror drømmer kan gi oss verdifulle erfaringer.

Foto: Tora Krogh / NRK

– Jeg tror du kan lære noe, at kroppen kan for eksempel gjøre farlige ting i drømmene våre, som gjør oss tøffere i den virkelige verden, sier Tommy.

Psykolog Roar Fosse mener bevisste drømmer kan ha en funksjon utover at det er underholdende.

– Noen har foreslått at bevisst drømming kan brukes til å utvikle kognitive og emosjonelle evner, og det kan være verdifullt for eksempel for vår kreativitet. Enkelte klinikere har forsøkt å bruke bevisst drømming til behandling av mareritt, med gode resultater for noen. Mennesker med mareritt kan lære seg å våkne i drømmen og bli bevisste, for så å kunne endre hvordan drømmen utvikler seg, og prøve å lage en mer positiv utvikling i marerittet, forteller Fosse.

Kan også være negativt

Drømmeren Fredrik tenker at det også kan være negative sider ved å drømme sterkere.

– Ulempen ved å få mer virkelighetsfølelse i drømmene, kan være at det blir verre å ha et mareritt, det å bli spist føles mer ekte og gjør vondere. En bevisst drøm føles for meg mer virkelig enn virkeligheten selv, men jeg er jo flink til å skille det. Jeg tror ikke at jeg drømmer mens jeg er i våken tilstand. Men det kan jo skje at noen mister virkelighetsoppfatningen, mener Fredrik Siegel Sjølund.

Ifølge Roar Fosse er det ingen vitenskapelige studier som viser at klardrømming kan være risikofylt.

– Det er et spørsmål om bevisste drømmer hos personer som kan være psykotiske, kan bidra til å forverre vanskene med å skille mellom virkelighet og drøm. Om det å høre lyder i klare drømmer kan oppleves som ubehagelig – slik som tilfellet ofte er med psykotiske hørselshallusinasjoner, opplyser drømmepsykologen.

– Mangelen på forskning på temaet gjør at vi ikke kan avfeie at enkelte kan oppleve slike vansker med bevisste drømmer, her trengs snarere innspill om de erfaringene folk har hatt, avslutter han.

TV og radio

Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Før spiste vi høne til middag, nå kastes de og brukes i betong. Gjennom å redde et hønsehus med 7500 høner fra søpla, vil programleder Marit Evertsen Grimstad sette fokus på det skjulte matsvinnet og prøve å gjøre noe med det. Er det mulig å få høna tilbake på middagsbordet? (1:4)
Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.