Slik blir du svindlet

Falske feilmeldinger og falsk virusbeskyttelse er blant de nye svindelmetodene på nett. Sjekk hvordan du kan beskytte deg.

Datavirus
Foto: Colurbox

Alle Internettbrukere bør ha virusprogrammer og brannmur på maskinen for å beskytte seg mot svindel og andre farer på nettet.

Likevel vet Telenor at svært mange av kundene deres enten ikke har noe virusprogram i det hele tatt, eller at de sjelden eller aldri oppdaterer dem.

- Dette er bekymringfullt, også fordi slike programmer er gratis inkludert i abonnementet, sier informasjonssjef Atle Lessum i Telenor. Han regner med at situasjonen er den samme hos konkurrentenes abonnenter.

Oppdaterer ikke

Men det er slett ikke sikkert at de som har gode virusprogrammer og en oppegående brannmur er godt nok beskyttet.

- Slik programmer er selvsagt viktig, men de stanser i beste fall bare 90 prosent av uønsket trafikk.

- Vel så viktig er det å holde andre eksisterende dataprogrammer oppdatert. Alt for mange bruker gamle og utdaterte versjoner av programvare og operativsystem og tar dermed en stor sikkerhetsrisiko, hevder lederen for Telenors sikkerhetssenter, Frank Stien.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Mer proffe hackere

Hittil har det vært relativt enkelt å avsløre mange typer forsøk på elektronisk svindel. Språkbruk og budskap i falske e-poster har ofte vært såpass amatørmessig at folk flest ikke har latt seg friste til å gå i fella. Dette er nå i ferd med å endre seg.

- Svindlerne blir mer profesjonelle. Hacker-miljøene har forstått hvor viktig det er med godt forarbeid før man angriper. Nå er det lokal kunnskap som gjelder, forteller Stien.

- Falske feilmeldinger er et godt eksempel. Avsenderen skriver - på godt norsk - at det må gjøres en oppgradering og at mottakeren må logge inn på nytt med brukernavn og passord på et spesifisert nettsted.

- Slike svindelforsøk sendes gjerne ut fredag ettermiddag mens folk er i ferd med å avslutte arbeidsuka, eller rett før ferier når man har mye annet å tenke på. Og så er man i gang.

Falsk beskyttelse

Frank Stien

- Trusselnivået øker, sier lederen for Telenors sikkerhetssenter Frank Stien.

Ifølge Telenor er det nå mange nordmenn som har falsk virusbeskyttelse på maskinen sin.

- De tror de er godt sikret, men har i stedet gitt hackere adgang til sin egen datamaskin uten å vite det. Det finnes ingen tall på omfanget av dette i Norge, men problemet øker.

- Mest utsatt for dette er de som ser på porno eller surfer på andre nettsteder man normalt ikke snakker så høyt om, forteller Frank Stien.

  • Hos Norsis og Datatilsynet kan du teste dinekunnskaper om ID-tyveri. Ta testen her.

HER FÅR DU ANDRE GODE RÅD OM SIKKERHET PÅ NETTET:

- Når man klikker på meldinger som popper opp der, kan maskinen bli infisert med programvare som setter virusbeskyttelsen helt eller delvis ut av spill selv om alt ser normalt ut.

- Ekstra problematisk blir dette hvis man bruker jobb-PC'en til denne typen privatbruk, fordi dette kan sette hele arbeidsplassens virusbeskyttelse ut av spill.

Når maskinen infiseres på denne måten, får man ofte et "tilbud" om å fjerne problemet. - Men det som skjer er det motsatte. Vi ser mange eksempler på dette, forteller Frank Stien.

Få melder fra

Etter at finanskrisen økte i omfang, har også kriminaliteten på nettet tatt av verden over. Hackere bruker stadig mer avanserte metoder for å få tilgang til private opplysninger i din datamaskin. Men nesten ingen av ofrene melder fra når noe går galt.

Stien mener at mer proffe svindlere øker risikoen for at flere går på limpinnen. - Og det skal ikke mer til enn at én mottaker av 12 millioner gir respons før slike svindelforsøk lønner seg, forteller han.

Han bekrefter at truslene er blitt mer alvorlige også for norske nettbrukere den siste tida.

- Dette er en global trend der nasjonale grenser har liten betydning. Mange norske nettbrukere ser ut til å ikke bry seg om denne utviklingen. Kanskje fordi de ikke forstår hva som skjer. Det er bekymringsfullt.

Mange gir blaffen

Å gå på Internett med en datamaskin betyr at man utsetter seg for risiko. - Derfor bør man også ta noen viktige forholdsregler, sier Frank Stien.

- Det krever bare litt tid og en smule innsats som de aller fleste kan klare. Likevel er det mange som gir blaffen.

- Alt for mange tenker at "jeg skjønner meg ikke på dette med datamaskiner, det får andre ta seg av". Denne holdningen er nå så utbredt at jeg vil kalle det en ny mote å ha slike synspunkter, sier han.

TV og radio

Tonnevis av søtsaker går rett i søpla fordi det er billigere å kaste enn å gi bort. Knut Arild Hareide og kona Lisa Maria bestemmer seg for å gjøre noe med dette.
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)