Slik blir du organdonor

Når du først har bestemt deg, er det svært enkelt å si ja til å bli organdonor. En samtale med dine egne pårørende er det aller viktigste.

Ambulanse

Bare 15 prosent av de pårørende sier nei til donasjon på vegne av avdøde.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Norge er ett av verdens beste land når det gjelder å legge forholdene til rette for livreddende donasjon av organer.

I fjor ble det foretatt 478 organtransplantasjoner her i landet. Ventelistene og ventetidene er kortere enn mange andre steder, men det er stadig behov for flere givere. Fortsatt dør mange mens de venter på et nytt organ.

– Vi regner med at nesten 90 prosent av det norske folk er positive til organdonasjon. Ekstra gledelig er det at unge mennesker ser på donasjon som den naturligste ting av verden, sier daglig leder Hege Lundin Kuhle i Stiftelsen Organdonasjon til NRK.no.

Når du har bestemt deg for å si ja til muligheten for å redde et annet menneskes liv etter din egen død, er det i grunnen bare et par ting du bør gjøre.

Meningen din må på en enkel måte bli videreformidlet til legene på sykehuset du kommer til, hvis det skulle bli aktuelt å bruke deg som donor.

Hege Lundin Kuhle

Når du vil bli organdonor, bør du aller først fortelle det til dine egne pårørende, sier Hege Lundin Kuhle i Stiftelsen Organdonasjon.

Foto: Torill Ustad Stav / NRK

– Det viktigste er at du forteller det til dine egne pårørende, sier Kuhle.

– Noen vet ikke hva de skal svare når legen spør om donasjon. Har du snakket med de pårørende på forhånd, blir alt mye enklere både for dem og for helsepersonalet, forteller hun.

LES OGSÅ:

De fleste sier ja

Riktignok svarer bare 15 prosent av de pårørende nei til donasjon på vegne av den avdøde, ifølge tall fra Rikshospitalet.

– De sier nei fordi de ikke vet hva avdøde ønsket, eller kanskje fordi man er usikker på om avdøde vil få en ordentlig begravelse etter at organet er donert, sier Kuhle.

Hun forteller at det ikke er noen grunn til bekymring for at begravelsen blir mindre verdig enn den ellers ville blitt. – Den eneste forskjellen er at prosessen kan bli utsatt med inntil 24 timer, sier hun.

Mobilapp og donorkort
Donorkort-app

Du kan få donorkort både på papir og som mobilapp.

Foto: Stiftelsen Organdonasjon

I tillegg til samtalen med dine pårørende, bør du skaffe deg et donorkort. Det får du på alle apotek og legekontor.

Kortet kan oppbevares i lommeboken, og bekrefter at du er villig til å donere organer hvis en slik situasjon skulle oppstå.

– Men enda enklere er det å laste ned vår donor-app til mobiltelefonen. I tillegg til å fungere som et donorkort, kan appen automatisk sende en tekstmelding til to av dine nærmeste med beskjed om at du er villig til å bli donor og at du vil snakke med dem om det. Appen kan også vises på låste telefonskjermer, sier Hege Lundin Kuhle.

– Det er i grunnen alt som skal til. Norge har ikke noe register over donorer. Det skal være enkelt å si ja, forteller hun.

– Hvem kan bli donor?

– Nesten alle som dør av en hodeskade forårsaket av ulykke eller sykdom. Alder er for eksempel ingen begrensning. Den eldste donoren i Norge i fjor var 88 år gammel, da en lever ble donert. Medisinbruk og sykdommer er heller ingen hindring, med unntak for dem som har eller har hatt kreft og hiv/aids-pasienter.

– Til og med røykere kan bli donorer. Kanskje ikke først og fremst av lunger, men behovet er stort for en lang rekke andre organer, forteller Kuhle.

Her kan du laste ned appen eller skrive ut donorkortet.

Flest nyrer

Hele 5,8 millioner norske donorkort er delt ut siden lanseringen for 11 år siden.

Og 100.000 personer har allerede lastet ned donorappen som kom i 2011. Appen er den eneste i slitt slag i Europa, og flere land har vist interesse for tilsvarende tjenester.

Nyrer er det organet som oftest doneres i Norge. De kan hentes både fra levende og nylig avdøde donorer. Lever, hjerte, lunger og bukspyttkjertel er også livsviktige i donorsystemet. Flere pasienter får donert mer enn ett organ.

Behovet øker

– Behovet vil øke i årene fremover, forteller Hege Lundin Kuhle.

– Vi lever stadig lenger, og flere vil få hjerteinfarkt. Kols-epidemien vokser og er nærmest blitt en folkesykdom. I begge tilfellene kan donasjon bli livsviktig for flere alvorlig syke.

– Og mulighetene for å operere barn med medfødt alvorlig hjertesykdom blir stadig bedre. Noen av dem vil trenge nytt hjerte når de vokser opp. Dessuten er donasjon blitt et godt hjelpemiddel for pasienter med kreft i bukspyttkjertelen. Der ser vi veldig gode resultater, sier hun.

– Men mottakerne vet ikke hvem de får organer fra?

– Nei, sykehuset informerer ikke de berørte om hvem som gir og hvem som får organer. Erfaringen viser at det er best slik. Dette er holdningen i alle europeiske land, sier Hege Lundin Kuhle.

– Og det går stort sett greit. De fleste berørte vil helst ikke vite. Selv om døden er trist, er donasjonen det gode midt oppe i det hele, legger hun til.

TV og radio

Tonnevis av søtsaker går rett i søpla fordi det er billigere å kaste enn å gi bort. Knut Arild Hareide og kona Lisa Maria bestemmer seg for å gjøre noe med dette.
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)