I et debattinnlegg i den svenske avisen Dagens Nyheter, tar fem svenske leger og forskere til orde for at populære dietter som innebærer et høyt inntak av fett, kan være årsaken til at flere unge menn og kvinner i Sverige nå rammes av hjerneslag og hjerteinfarkt. Artikkelforfatterne konkluderer med at «de populære fettdiettene er en trussel mot folkehelsen».
Forskerne baserer sine tall på årsrapporten fra det svenske helsedirektoratet, Socialstyrelsen. Der kommer det frem at færre i befolkningen rammes av hjerte- og karsykdommer, men med ett unntak: Blant kvinner og menn i alderen 34–44 år har risikoen for å få hjerneslag økt med 21 og 15 prosent siden midten av 1990-tallet.
Årsrapporten kan du lese her: Folkhälsan i Sverige – Årsrapport 2013 (pdf)
Nye matvaner på 2000-tallet
Siden midten av '00-tallet har fettinntaket, spesielt animalsk fett fra smør og fete meieriprodukter økt, samtidig som karbohydratinntaket har minsket.
– De matvanene vi nå ser i deler av Sverige er dårligere enn på 1980-tallet, og siden midten av 00-tallet har kolesterolnivåene også steget igjen. Vekten har fortsatt å øke i hele tidsperioden, skriver forskerne.
Det var spesielt på 1980-tallet at flere forebyggede tiltak ble gjort for å bedre folkehelsen i Sverige. Blant annet byttet mange ut smør med olje og vegetabilsk fett, dessuten ble magrere meieriprodukter populære.
Forskerne skriver at disse endringene i matvanene har vært med på å halvere dødeligheten ved hjerteinfarkt og hjerneslag. De er nå bekymret for at de nye diettene vil reversere denne trenden.
– For lite data, på for kort tid
Advarselen fra de svenske forskerne faller ikke i god jord hos kostholdsekspert Sofie Hexeberg. Hun er lege i Dr. Hexebergs klinikk, og har lenge vært en av dem som har kjempet for å endre folks oppfatning av lavkarbohydratdietter med høyt fettinnhold.
Hexeberg er ikke i Norge og har ikke sett de aktuelle dataene, men har forsket på temaet i flere år. Hun synes de svenske forskerne er for raske med å trekke en sammenheng mellom fettinntak og økende hjerneslag og hjerteinfarkt.
– Det er altfor lite data, på for kort tid, til å si at dette overhodet har noe med fettinntak å gjøre, sier Sofie Hexeberg til NRK.no.
Hun begrunner dette med at lavkarbotrenden bare har vart i noen år, og at man trenger gode kontrollerte studier over lang tid for å dra konklusjoner om kostens betydning for slike sykdommer.
Hexeberg peker på andre årsaker til at enkelte resultater i Sverige peker i feil retning.
– For eksempel kan det være at menn i den alderen er mer stresset enn for en stund siden. Stress kan gi høyt blodtrykk og økt risiko for hjerneslag, sier legen.
– Det at de legger skylden på lavkarbo er etter min mening urimelig. Hadde de hatt knallharde data på sammenhengen, hadde det vært noe annet, sier Hexeberg.
- LES OGSÅ: – Lavkarbo ødelegger matkulturen
Svensk lege: – Vi burde feire resultatene
Også i Sverige får debattinnlegget krass kritikk fra forskere som er positive til lavkarbodiett.
Den svenske legen og lavkarboforkjemperen Andreas Eenfeldt er ansvarlig for nettsiden KostDoktorn.se.
Eenfeldt skriver på sin nettside at forskerne leser statistikken feil, og at de burde se på den generelle helsetilstanden til hele befolkningen, ikke bare i aldersgruppen 24–44 år.
Ifølge den siste statikken (...) blir svensker friskere, mye raskere, både når det gjelder hjertesykdommer og hjerneslag, skriver den svenske legen, som har over 25.000 følgere på Facebook.
– Vi burde altså feire at svensker blir friskere, ikke komme med trøtte, gamle dommedagsadvarsler, skriver han.
Eenfeldt får støtte av legen og lavkarbodronningen Annika Dahlqvist, som til NRK.no tidligere har anbefalt ribbe som medisin.
– De påstår at fet kost gir høye kolesterolverdier. I komparative studier har man ikke sett dette, så påstanden er tatt helt ut av luften, skriver Dahlqvist i sin blogg.
Hun sier forskerne burde ha sjekket om de som er rammet av hjerneslag og hjerteinfarkt, faktisk har gått på lavkarbodiett.
Norske kostholdsråd
I Norge, som i Sverige, inngår ikke en diett med lavkarbo og høyt fettinnhold i de nasjonale kostholdsrådene. Tvert imot.
I 2011 la Helsedirektoratet i Norge frem nye kostholdsråd. Foruten om fem porsjoner med frukt og grønt om dagen, ble anbefalt å spise mer kornprodukter, magre meieriprodukter, fisk og magert kjøtt.
Helsedirektoratet anbefalte også å spise mindre bearbeidet kjøtt og mindre rødt kjøtt, samt å velge matoljer, flytende margarin og myk margarin fremfor hard margarin og smør.
- LES OGSÅ: De nye kostholdsrådene