NRK Meny
Normal

Skummel «superbakterie» i England

Et nytt bakteriegen som er resistent mot antibiotika er påvist i mange drikkevannsprøver i India. Den finnes allerede på flere personer i England og kommer nok til Norge før eller senere, mener FHI.

ANTIBIOTICS

David Livermore ved Antibiotic Resistance Monitoring & Reference Laboratory viser frem det antibiotikaresistente genet NDM-1 i sitt laboratorium i London.

Foto: SUZANNE PLUNKETT / Reuters

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Preben Aavitsland

Preben Aavitsland, assisterende divisjonsdirektør i Folkehelseinstituttet (FHI).

Foto: Folkehelseinstituttet

England kjemper nå en kamp mot en ny «superbakterie» som er resistent mot antibiotika.

Bakterien har trolig kommet til England med reisende som har vært på ferie i India eller Pakistan, skriver BBC på sine sider.

- Det er ikke en bakterie, men noen gener som kan hoppe mellom eksisterende bakterier. Særlig tarmbakterier kan få dette genet, forteller Preben Aavitsland, assisterende divisjonsdirektør i Folkehelseinstituttet (FHI) til NRK.no.

LES OGSÅ:

WHO er bekymret

Årlig dør 25.000 innenfor EU av bakterieinfeksjoner som lurer selv den nyeste formen for antibiotika.

Verdens helseorganisasjon (WHO) sier at situasjonen i England nå har nådd et kritisk punkt, og ser for seg et skrekkscenario dersom ikke landene går sammen for å håndtere situasjonen.

WHO tenker da blant annet på «superbakterien» NDM-1 som nå finnes i England. Etter besøk i India og Pakistan for medisinsk behandling og kirurgi, har engelskmennene trolig brakt bakterien med seg hjem.

Med tanke på hvor mye befolkningen i Europa reiser landene imellom og til resten av verden, mener WHO at vi ikke kan føle oss trygge før alle land har fått kontroll på denne og liknende bakterier.

Les også: «Superbakterie» spres med medisinsk turisme

Problematisk på sykehus

FHI forteller at de bakteriene vi vanligvis har i tarmen ikke er farlige i utgangspunktet.

- Men når disse bakteriene tar opp i seg disse genene, blir bakteriene resistente mot antibiotika. Hvis pasienten da får en infeksjon, må det tas i bruk dyrere og dårligere antibiotika, fordi man ikke kan bruke den varianten som vanligvis brukes, forklarer Aavitsland.

Og han er enig i WHOs bekymring, men bare på sykehusene.

- Dette kan skape problemer på sykehus der disse tarmbakteriene kan gi sykdom hos folk som er alvorlig syke fra før. Pasientene kan for eksempel få lungebetennelse eller sårinfeksjon etter operasjon, og da kan det bli et problem at man ikke har noen god behandling, sier han.

FHI mener det er grunn til bekymring når disse genene spres rundt i verden. De følger situasjonen nøye, og har bedt norske sykehus om å være oppmerksom på situasjonen.

- Hvis de får overført pasienter som har vært i India og har en infeksjon, må sykehuset ta en prøve for å se om pasienten har en bakterie med dette genet i, understreker han.

Les også: Frykter flere resistente bakterier

Forurenset drikkevann

Det er britiske forskere fra Cardiff university som oppdaget NDM-1 genet i august i fjor.

De har funnet ut at bakterier som har en genetisk resistens mot antibiotika nå har forurenset Dehlis drikkevannsforsyning. Det betyr at millioner av mennesker nå kan være bærere av bakterien.

Forskerne tok 50 prøver av offentlig drikkevann innenfor et område på 12 km i sentrum av New Dehli. Prøvene ble tatt i september og oktober i fjor.

NDM-1-genet ble funnet i to av de 50 drikkevannsprøvene.

- Det har trolig startet i India og spredd seg til andre land og kommer nok til Norge før eller senere. Vi behøver ikke bekymre oss for å være i kontakt med smittede verken i England eller i India, men skal du til India for en kosmetisk operasjon, bør du sjekke situasjonen på det aktuelle sykehuset nøye først, avslutter Preben Aavitsland.

LES OGSÅ:

TV og radio

Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Før spiste vi høne til middag, nå kastes de og brukes i betong. Gjennom å redde et hønsehus med 7500 høner fra søpla, vil programleder Marit Evertsen Grimstad sette fokus på det skjulte matsvinnet og prøve å gjøre noe med det. Er det mulig å få høna tilbake på middagsbordet? (1:4)
Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.