Skogskjegg i Grønn glede-hagen Annabu.
Foto: Mette Stensholt Schau / NRKI bøkene er skogskjegg første gang nevnt av Tøgersen i 1873. Det mange kanskje ikke vet er at den står på Norsk svarteliste 2007 fra Artsdatabanken, og er betegnet som en av verstingene. Det innebærer at den sprer seg så voldsomt at andre arter kan forsvinne.
Hvite hanner og grønne hunner
Skogskjegg er lett å skille fra andre stauder. Den kan bli opp til to meter høy, og har spir med bitte små blomster. Hannblomstene er kremhvite, og hunnblomstene grønnhvite. Hann-og hunnblomstene finnes på hver sine planter (særbo). Mange mener at hannblomstene er flottest. Hunnblomstene får fine frøstander som kan tørkes, og brukes i dekorasjoner.
Svartelistet av Artsdatabanken
Planten trives godt både i sol og skygge. Den krever lite, og kan dyrkes stort sett over alt. Den liker seg best i fuktig og moldrik jord. Skogskjegg kan stå bakerst i staudebedet, frittstående ute på plenen, eller du kan bruke den som hekk.
Nett-tv:
Dette er en staude som sprer seg lett. Dersom det ikke er ønskelig med flere planter, er det viktig å skjære av blomsterhodene med det samme de begynner å visne.
Skogskjegg er en av få plantearter som av Artsdatabanken er kommet i kategorien høy risiko, på svartelisten fra 2007. Det innebærer at den har negativ effekt på det biologiske mangfoldet der den vokser.
Stauden blomstrer med grasiøse spir.
Foto: Agnete Bjelland Tjøm / NRKKnip av blomsterhodene for å unngå spredning.
Foto: Agnete Bjelland Tjøm / NRK