Hopp til innhold

Seks ting du bør vite om gavebytting

Når bør du bytte, og har du egentlig bytterett?

Julegaver

Var ikke innholdet i pakken som forventa? Følg ekspertenes tips, og gjør en god byttehandel.

Foto: Hans Ola Hevrøy / NRK

Feil drill? Litt for trang genser? Eller kanskje feil farge på veska?

Seks av ti bytter julegaver de ikke trenger eller liker, ifølge Forbrukerrådet. Er du en av dem som skal bytte?

Da er dette tipsene du bør følge:

1. Ingen bytterett

Overforbruk
Foto: Hanna Huglen Revheim / NRK

Selv om du bytter før januar, er det ikke sikkert du får bytte gaven. Det finnes nemlig ingen bytterett i norsk lov.

Likevel er det mange som tror nettopp det, ifølge Ingeborg Flønes.

– Det er butikkenes regler som gjelder – regler som kan variere fra butikk til butikk. Derfor bør du avtale bytterett med butikken. Veldig mange butikker har vilkårene for bytting trykt på kvitteringen eller i markedsføringen sin, sier Flønes.

Med en byttelapp har du uansett rett til å bytte. Varigheten på byttelappene kan variere – husk derfor å sjekke datoen som står på byttelappen.

2. Bytt i romjula

Kalender
Foto: Hans Ola Hevrøy / NRK

Hvis gaven du har fått er kjøpt på salg, kan byttet bli en utfordring – noen salgsvarer kan ikke byttes.

– I januar er det ofte salg, og varene er ofte billigere. Du kan oppleve at varen du bytter også er på salg, og at salgsvarer kun kan byttes i salgsvarer, sier Ingeborg Flønes, direktør for forbrukerservice i Forbrukerrådet, til NRK.

Om gaven du fikk til jul selges til halv pris i januar, er verdien på gaven falt tilsvarende.

– Alt sett i sammenheng er det ikke alltid like fordelaktig å vente til januar med å bytte gaver, sier Flønes.

3. Ingen byttelapp – ingen bytting?

Byttelapp
Foto: Camilla Veka/NRK

– Vi anbefaler at du skaffer en byttelapp når du handler julegaver, så slipper det å bli noen diskusjon, sier Flønes.

Men i romjula kan det hende du får bytte gaver selv om du ikke har byttelapp.

– Det er en sedvane for å bytte varer i romjula – denne sedvanen omfatter også bytte uten byttelapp eller kvittering, sier Flønes.

Men noen bransjer er ikke omfattet av sedvanen.

Ingeborg Flønes

Har du med deg byttelappen, er du sikker på å få bytte, forteller Ingeborg Flønes, direktør for forbrukerservice i Forbrukerrådet.

Foto: Forbrukerrådet

Det er en forutsetning at varen er ubrukt og uåpnet, slik at den kan selges som ny. Ta derfor vare på originalemballasjen.

De fleste butikker lar deg få bytte det du har kjøpt, så sant det er ubrukt og uskadet, ifølge hovedorganisasjonen Virke.

– Ta vare på kvitteringen eller byttelappen, og hold fristen som står på den, sier Bror William Stende, direktør for faghandel i Virke.

Undertøy og hygieniske artikler er derimot eksempler på varer som vanligvis ikke kan byttes.

4. Be om tilgodelapp

Du har ikke noen ubetinget rett på tilgodelapp eller pengene tilbake, informerer Forbrukerrådet.

– Ofte er det et krav om at du bytter vare mot vare, forteller Flønes.

– Du kan ikke kreve å få pengene tilbake, men oftest kan du få en tilgodelapp du kan handle for en annen gang. Den kan du bruke i tre år, hvis det ikke står noe annet, sier Bror William Stende.

Husk at også her er det butikkene selv som bestemmer hvilke regler som gjelder.

5. Sjekk utløpsdato på gavekortene

Gavekort
Foto: Karina Kaupang Jørgensen / NRK

Mange ser på gavekort som løsningen til folk som har alt, men gavekort kan lett bli julegaven som forsvinner i en skuff.

I 2013 sjekket Forbrukerrådet hvor mange ubrukte gavekort som lå rundt i landet. Da hadde én av ti nordmenn minst ett ubrukt gavekort fra jula året før.

Har du fått gavekort til jul i år, må du huske å merke deg utløpsdato. Dersom det ikke står noe annet på gavekortet, er utløpsdatoen på tre år.

I tillegg bør du gjøre deg kjent med eventuelle andre begrensninger – for eksempel om du kan bruke gavekortet på salgsvarer eller ikke.

Hvis du skal kjøpe gavekort til andre, kjøp det da i en butikk det er sannsynlig at mottakeren ønsker seg noe i.

Og har du gavekort fra i fjor? Bruk dem i romjula.

– Ta med tilgodelappene i samme slengen. Det kan vise seg å utgjøre en betydelig julebonus, sier Ingeborg Flønes.

6. Du kan angre på nett

Depositum
Foto: Hans Ola Hevrøy / NRK

Ved kjøp av varer på nett har du angrerett, som er noe annet enn bytterett, opplyser Virke.

Lurer du på om gaven du skal bytte er kjøpt på nett, kan det være lurt å spørre kjøperen om når og hvor gaven er kjøpt.

Bror William Stende

Bror William Stende, direktør for faghandel i hovedorganisasjonen Virke.

Foto: Virke

– På nett har du angrerett, men det gjelder kun 14 dager fra kjøperen mottok varen, forklarer Ingeborg Flønes fra Forbrukerrådet.

Bytteretten på nett kommer i tillegg til angreretten.

– Bytterett på nett kan avtales på samme måte som i butikk – altså at varen returneres i uåpnet stand, sier Flønes.

Dersom nettbutikken ikke har informert kjøper om angreretten eller gitt skjema for bruk av angrerett, utvides fristen til tolv måneder etter utløpet av den opprinnelige angrefristen, opplyser Virke.

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)