En ulende røykvarsler kan redde liv. Men det krever at huseieren hører pipingen og reagerer raskt.
– Røykvarsleren er veldig viktig. Fra en begynnende flammebrann til full overtenning i en bolig går det bare tre til syv minutter. I løpet av denne tiden skal Olga, som hører dårlig og kanskje begynner å bli dement, våkne, skjønne hva dette handler om, komme seg opp av senga og ut fra det brennende huset, sier administrerende direktør Dagfinn Kalheim i Norsk brannvernforening til NRK.no
– Er hun bevegelseshemmet og trenger stokk eller en gåstol, går tiden veldig fort – og risikoen er stor for at hun ikke klarer å rømme tidsnok, sier han.
Nesten halvparten av de som i fjor døde i boligbranner, var over 67 år.
– Vi har flere eksempler på eldre som er blitt funnet omkommet i inngangspartiet, på vei ut av boligen. Rømningstiden har vært for lang i forhold til den tiden de hadde til rådighet, sier Kalheim.
- LES OGSÅ:
– Bør bli en pålagt oppgave
Slik det er i dag, har alle beboere selv ansvar for å skifte batterier og kontrollere røykvarsleren.
– Vi kan ikke forvente at Olga på 92 skal stå og balansere på en gardintrapp for å sjekke om røykvarsleren i taket fungerer. Det blir for lettvint å skyve dette ansvaret over på den enkelte, mener Kalheim.
Han vil at hjemmetjenesten, som daglig reiser rundt og hjelper eldre og pleietrengende, skal bli pålagt å tenke brannsikkerhet i private hjem.
– Dette bør bli en del av omsorgsbegrepet. I de tilfellene der hjemmetjenesten allerede er inne i bildet, bør brannsikkerhet bli én av de pålagte oppgavene. I Norge er det tross alt tverrpolitisk enighet om at eldre skal bo hjemme så lenge som mulig, sier Kalheim.
Han legger til at eldre har nesten fire ganger så stor risiko for å omkomme i boligbrann som andre aldersgrupper.
- LES OGSÅ:
Forslaget møter motbør
Forslaget om at hjemmetjenesten skal få i oppdrag å sjekke røykvarslere og forhindre potensielle brannfeller i private hjem, har i flere år møtt motbør fra sentralt hold.
Det er blitt laget et eget opplæringsprogram, beregnet på hjemmetjenesten.
– Det er enkelt å lære hvordan man skal sjekke en brannvarsler, men dessverre er det langt fra alle av landets kommuner som bruker opplæringsprogrammet vårt. Hjemmetjenesten har et stort arbeidspress, og fordi dette ikke er forankret i stillingsinstruksen, blir brannsikkerhet ofte prioritert bort, sier administrerende direktør Dagfinn Kalheim.
Et regjeringsoppnevnt utvalg er i gang med å vurdere brannsikkerheten til særskilte risikogrupper, deriblant eldre hjemmeboende.
Hjemmetjenesten i Oslo tar ansvar
Oslo er én av få kommuner der hjemmetjenesten sjekker røykvarslerne i private hjem.
– Vi gjør det som Norsk brannvernforening anbefaler. Vi fokuserer sterkt på brann og eldre og har et sjekkskjema som hjemmetjenesten bruker, og én gang i året gjennomfører de en brannundersøkelse, sier Eva Waaler, pleie- og omsorgsjef i Oslo kommune.
– Hjemmetjenesten er uansett hjemme hos brukeren, og de kjenner til forholdene i hjemmet. Vi tenker ikke på dette som en ressurskrevende arbeidsoppgave, tilføyer hun.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
