Sjekk hva matvarene egentlig inneholder

Før sommeren rettet NRK.no søkelyset mot matvarer som ikke inneholder helt det samme som merkenavnet skulle tilsi. Vi fortalte for eksempel om blåbærjuice som nesten ikke inneholdt noe blåbær.

Etter sommeren fulgte Forbrukerrådet opp og beskyldte matbransjen for å drive med bløff. De hadde sammenfattet en lang liste med produkter de mente grenset mot emballasjetriksing.

I Forbrukerinspektørene kommer det frem at flere av produsentene endrer enten navn eller emballasje på en rekke av produktene sine, som følge av denne kritikken.

LES OGSÅ: Disse matvarene endrer navn eller innhold

Lover litt for mye

Fortsatt vil du likevel finne en rekke varer i matvarebutikken, som ved første øyekast kan gi inntrykk av å inneholde noe annet enn det som faktisk står i ingredienslisten.

NRK.no har tatt en rask sjekk i dagligvarebutikkene, for finne eksempler på slike produkter. Her er noen av dem:

Freia Vaniljesukker (Kraft Foods)

Freia vaniljesukker inneholder ikke ekte vanilje. Den inneholder riktignok vanillin og etylvanillin som gir den karakteristiske vaniljesmaken.

– Dette er et produkt som har hatt samme navn og form siden 1920-tallet, så det kan mildt sagt kalles et innarbeidet navn. Om navnet per i dag oppfattes som misvisende, er det noe vi må se nærmere på, sier informasjonssjef Kristian Hvilen i Kraft Foods Norge til NRK.no.

Crabsticks i lake (Gode hav)

Produktet inneholder ikke krabbe, men hvit fisk blandet ut med hvetestivelse, eggehvite og andre ingredienser. Det eneste som tilsier at dette produktet har noe med krabbe å gjøre, er litt krabbeekstrakt og krabbearoma.

Salatmester'n, som står bak produktet, forklarer at crabsticks har vært et etablert produktnavn i Skandinavia i mer enn 25 år.

– Men det har aldri vært krabbe i crabsticks, sier markedssjef Robert Lindgjerdet i Salatmester'n.

Han sier han forstår at navnet likevel kan få folk til å tro at det er krabbe i produktet.

– Om folk blir misledet til å tro at det er krabbe i produktet, så må vi se på om det finnes et bedre navn, sier Lindgjerdet, som viser til Sverige, der produktet har skiftet navn til Seafood-sticks.

Baconsnacks (Rema 1000)

Kanskje ikke så overraskende er det ikke bacon du spiser når du knasker i deg baconsnacks. Cirka 66 prosent av innholdet er hvetemel, og baconsmaken kommer av en liten dose aroma.

Reitangruppen har den siste tiden gått gjennom flere av sine egne merkevarer og endret enkelte av navnene.

– Dette produktet er ett av flere vi har endret etter vi har startet en gjennomgang av blant annet produktnavn – og de nye produktene er på vei ut i butikkene nå. Produktet heter nå «Snacks med baconsmak», sier Ane Grjotheim, kvalitetssjef REMA Trading.

Nora Hjemmelaget Surkål (Stabburet)

«Hjemmelaget» og «hjemmelaget», fru Blom. Produktet er masseprodusert og inneholder en rekke tilsetningsstoffer.

Ifølge Stabburet er ikke ordet «hjemmelaget» ment for å bli tatt bokstavelig.

– Stabburet har siden slutten av 1990-tallet brukt begrepet hjemmelaget for å beskrive kvaliteten på enkelte av våre produkter. For oss er «Nora hjemmelaget» et konseptnavn vi har valgt å bruke på dette produktet fordi surkålen her er mer skånsomt behandlet enn på originalvarianten. Den skal også i smak minne mer om den du lager hjemme, sier kommunikasjonssjef Inger Marie Ingdahl i Stabburet.

Hun sier videre at selskapet lever av folks tillit og har ingen intensjon om å villede forbrukeren.

– Vi vet at folk skjønner at Nora hjemmelaget surkål ikke lages på kjøkkenbenken, men på fabrikk, sier Ingdahl til NRK.no.