NRK Meny
Normal

Sjekk disse føflekkene

De er små, mørke og kan ta livet av deg. Men føflekkreft er en av de få krefttypene du selv kan se, og dermed få fjernet i tide. Derfor er det viktig å være årvåken.

Hvert år får 1700 personer føflekkreft. Overlege Ingrid Roscher ved Hudavdelingen på Oslo universitetssykehus treffer mange av dem. Hun er ekspert på hudkreft.

I sin daglige praksis ser Roscher at folk kommer litt for sent til legen. De har gått lenge med en endring i huden, og ikke tatt konsekvensene.

– Huden er lett å se på, og jeg tenker at det burde være mulig å undersøke huden selv og komme tidligere hvis man bare vet hva man skal se etter, sier hun til NRK.

Endring, vekst og farge

Det er normalt å ha føflekker. Kreft kan oppstå i en føflekk man har hatt lenge, eller på et nytt sted.

– Det jeg anbefaler er å bli kjent med huden sin. Du må se på deg selv, for eksempel etter at du har dusjet. Det skal du gjøre jevnlig, kanskje en gang i måneden. Gjerne i godt lys, sier overlegen.

– Man skal først og fremst se etter endringer. Hvis en føflekk begynner å vokse, blir større, endrer form og farge eller til og med begynner å blø, da må du bestille time og få flekken vurdert av lege, forteller hun.

Menn fikk tidligere føflekkreft som oftest på ryggen, mens leggene var mest utsatt hos kvinner. Men med nye solingsvaner gjennom et helt liv kan denne kreften dukke opp overalt på kroppen.

– Derfor er det viktig å se over det hele, understreker overlegen.

Skeptisk til kreftsjekk med app
Ingrid Roscher

Overlege Ingrid Roscher anbefaler alle å sjekke huden sin jevnlig.

Foto: NRK

Det finnes noen apper som hevder å kunne sjekke føflekkene dine. Disse er overlegen veldig skeptisk til.

– I hvert fall om de har en algoritme, en matematisk beregning som skal definere om en føflekk er farlig eller ikke. Resultatet blir helt tilfeldig, sier hun.

– Du kan få beskjed om at du har kreft når du ikke har det, eller at det ikke oppdages at du faktisk har det. Dermed kan slike apper gi både falsk trygghet og falsk bekymring, sier Roscher.

I risikosonen

Man er mer i risikosonen hvis man har mange føflekker, hvis man har veldig lys hud, eller hvis man for eksempel ble mye solbrent som barn eller ungdom.

Forebygging av ondartet hudkreft handler om å hindre utvikling av sykdommen, og dreier seg hovedsakelig om å begrense mengden UV-stråler som huden utsettes for.

Det er tre måter vi kan beskytte oss mot solens skadelige UV-stråler på; bruke solkrem, dekke oss til med klær, og søke "tilflukt" i skyggen når det er sterk sol ute.

– De fleste tilfeller av føflekkreft og annen hudkreft har sammenheng med UV-stråling fra sola eller solarium. Dette er med andre ord en kreftform vi vet hvordan vi kan minske risikoen for, sier Mona Stensrud til i Kreftforeningen til NRK.no.

TV og radio

Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.
Kunne du tenkt deg å sove i same seng som kong Olav? I sesongpremieren på Solgt tar programleiar Frode Søreide med seg to lag med meklarar frå Austlandet til Narvik. Her skal dei tippe pris på tre eigedomar. Kven tippar nærast? Ei av utfordringane er eit gamalt og ærverdig pensjonat, som mellom annan Kong Olav har gjesta ved fleire høve. Sesong 5 (1:6)
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.