Bilkjøring:
Ta sertifikatet fra meg når jeg er blitt en fare for omgivelsene med kjøringen min. Selg bilen min, og sett pengene på en drosjekonto (Ikke hør på meg, dersom jeg sier at barnebarnet kan få bilen gratis.).
Jeg kommer til å trenge drosjer. Jeg kan ikke være avhengig av at andre har tid eller lyst til å kjøre meg.
Regninger:
Overta betalingen av regninger. Bare la meg kontrollere at det ikke er noe som blir betalt uten at jeg har mottatt varen eller tjenesten.
Helsen:
Ikke la meg forfalle mer enn nødvendig. Få meg til lege og tannlege to ganger i året. Medisinene mine er viktige. Jeg vil ikke lide, ikke fryse - og jeg vil sove om natten. Fotpleie vil jeg også ha jevnlig, og hårstell når det er nødvendig.
Lukt:
Jeg vil ikke lukte. Pass på at jeg dusjer regelmessig. Ikke skal det lukte innestengt i leiligheten min, heller. Luft den selv om jeg protesterer. Pakk meg heller inn i tepper mens det pågår, og sett ovnene på for fullt etterpå.
Klær:
Få meg til å skifte klær, spesielt undertøy. Kast klær som er ubrukelige. La meg heller ha pene, praktiske klær som kan vaskes og kanskje ikke trenger å strykes (Men vær så snill å stryke dukene og blusene mine!).
Husarbeid:
Skaff meg vaskehjelp, om mulig. En som vasker når det er nødvendig, som handler for meg, går turer med meg av og til, og som følger meg på nødvendige ærend.
Gaver:
Sørg for gaver fra meg til barn, barnebarn og andre til jul og fødselsdager.
Ta penger fra kontoen min, og la saldoen bestemme hvor store gavene skal være.
Det er viktig for meg å signalisere at jeg er med, jeg også.
La gavene til meg være de drikkevarene jeg liker best, gode ansikts- og håndkremer, lesestoff, sjokolade – og , selvsagt, blomster.
Telefon og medier:
TV, radio og telefon må befinne seg i nærheten av godstolen min. Jeg ønsker meg en telefon med store tall, om nødvendig, og et stort oppslag på veggen med viktige telefonnumre.
Mat og besøk:
Når det gjelder maten, burde jeg egentlig skrive en liste over den maten jeg er spesielt glad i. Men ettersom årene går, varierer smakssansen.
Jeg foreslår imidlertid at man kjøper inn etter forhold og lyster. I tillegg: Når dere kommer på besøk og ønsker servering, ta med dere mat. Jeg vet ikke hvor urenslig eller giddeløs jeg kommer til å bli. Men en ting er sikkert; besøk kommer til å bli viktigere og viktigere for meg, jo eldre og skrøpeligere jeg blir.
Pleiehjem:
Så kommer det jeg helst ikke vil tenke på, det som skjer dersom jeg ikke kan bo i mitt eget hjem, som blir mer og mer kjært for meg.
Hvis jeg må flytte inn i en omsorgsbolig eller et pleiehjem ( der jeg forhåpentligvis får mitt eget rom i nydelige omgivelser, med verdens hyggeligste pleiere), ønsker jeg at dere, i samarbeid med meg,skaper et skikkelig hjem med alle mine kjæreste møbler og gardiner og alt som ellers skal til.
Selv om jeg ikke kan lese bøker lenger, vil jeg også ha bøkene mine med meg. De er jo mine venner. De maleriene jeg er knyttet til skal henge på veggene. Det samme skal familiebildene. Det skal også stå et bilde av meg som ung fremme, slik at alle som ikke kjente meg den gangen kan se det mennesket jeg en gang var.
Grensesetting:
Minn meg på at jeg selv har bedt om hjelp. Ikke la meg utfordre tålmodigheten deres med mas og trang til selv å ville ordne opp. Fortell meg at nå er det nok! Understrek at jeg må stole på at dere vet hva som er best for meg.
Døden:
Jeg vil ikke holdes i live uten at det er noe liv for meg. I bankboksen min ligger papirene ”Mitt livs testament”
Jeg er ikke redd for å dø. Døden er enten en ny fødsel, som kan være utfordrende nok, eller en evig søvn - altså ingenting. Men jeg håper at jeg slipper mye smerter, og at jeg ikke blir liggende i lang tid uten noe liv, og dermed får en uverdig slutt på livet.