Når kjærlighet gjør skade – syv tips for å komme deg vekk

Sånn kommer du deg ut av et turbulent forhold.

Adam og Hermine fra serien Exit

Rundt 1,3 millioner har fulgt serien «Exit» fra NRK. Ekteskapet mellom finansmannen Adam (Simon J. Berger) og Hermine (Agnes Kittelsen) er svært turbulent.

Foto: Ingeborg Klyve / Fremantle/NRK

Snoker kjæresten i mobilen din? Snakker han stygt om vennene dine? Er partneren så sjalu at du blir redd? Blir du slått av ektemannen din?

Det kan være ulike «tegn» på at forholdet ikke er sunt for deg.

Karakteren Hermine i NRKs serie «Exit» blir manipulert og kontrollert i ekteskapet med finansmannen Adam. Forholdet utvikler seg med både fysisk og psykisk vold. Dette er mer vanlig enn mange tror.

Litt over ni prosent av norske kvinner har vært utsatt for alvorlig fysisk vold, slik som sparket, banket opp og tatt kvelertak på, viser rapporten «Vold og voldtekt i Norge».

I tillegg har drøye 30 prosent hatt en partner som var kontrollerende, for eksempel at de måtte gjøre rede for hvor de er, hvem de treffer eller hva de gjør.

Også menn utsettes for vold, men de fleste hendelsene med alvorlig vold er begått av menn. Derfor har vi valgt å ta utgangspunkt i kvinner i rådene under, men disse kan være like aktuelle for menn.

1. Innse at du har det vondt

Vold er mye mer omfattende enn det folk flest tror. Ifølge Per Isdal, psykologspesialist i Alternativ til Vold, er vold alt som handler om å skremme, skade, smerte og såre.

– Dette kan være trusler, ydmykelser og kontroll. Det er også sånne ting som å styre og kontrollere e-poster, ringelister på mobilen, isolering og seksuell vold.

Ofte har et usunt forhold utviklet seg gradvis. Det første overtrampet kunne lett bortforklares. Senere har det blitt flere, men dere holder fremdeles sammen.

Isdal forklarer hvorfor det er så vanskelig å innrømme at forholdet er skadelig for deg.

– Å innse volden er å innse at du mangler kjærlighet, at du har valgt feil og ikke har lyktes. Det er veldig vanskelig, sier Isdal.

Psykologspesialist Svein Øverland sier gjentagende latterliggjøring kan være farligere enn fysisk vold.

Han forklarer at vi alle har behov for forutsigbarhet og kontroll. Ved å få gjentatte små stikk av latterliggjøring, mister du kontrollen og oversikten.

– Det tar fra deg identiteten din og gjør at du tar på deg skylden for at volden skjer. Noen klarer aldri å komme ut av disse forholdene, sier Øverland.

Han sammenligner det med folk som opplever krig og sier denne formen for vold kan gi symptomer på posttraumatisk stresslidelse.

– Det å leve i et slikt forhold er som å leve i krig. Det ødelegger helsa og psyken din, sier Øverland.

Fordi kjærligheten er det viktigste prosjektet som finnes, vil vi ofte strekke oss langt for å bortforklare det som skjer, mener Isdal.

– Du bagatelliserer volden. Du omdefinerer den ved å tenke at grunnen til at han er så sjalu, er fordi han elsker meg, utdyper han.

Varselklokkene burde ringe hvis en partner prøver å kontrollere deg, ikke tar hensyn eller trår over grensene for hvordan man snakker og oppfører seg.

– Når du tilpasser deg for å unngå ubehag, da bør du gå, sier Isdal.

Per Isdal

Per Isdal er psykologspesialist og assisterende direktør i Alternativ til Vold.

Foto: Rolv Christian Topdahl / NRK

2. Finn en å snakke med

– For mange er dette opplevelser som er tabu, og de føler skam, sier Hanne Netland Simonsen.

Hun er psykologspesialist ved Traumepoliklinikken Modum Bad og mener det er viktig å få hjelp til å bryte ut.

– En venn kan hjelpe deg å forstå alvoret i det du står i. Og for eksempel bekrefte at det ikke er greit å bli kalt jævla hore, sier hun.

Noen ganger kan alt det vonde være vanskelig å ta inn over seg.

– Det er viktig å finne en ålreit diskusjonspartner du er trygg på. Det kan være en venn, fastlegen din, helsesøster, psykolog eller noen på krisesenteret, sier Simonsen.

Ifølge Øverland kvier mange seg for å gå til politiet, de synes det er lettere å snakke med fastlegen.

Simonsen sier det kan være vanskelig å tenke klart på egen hånd. Ved å snakke med noen, kan du få hjelp til å se hendelsene med andre øyne. Hun mener det er viktig å ha ro rundt seg under samtalen, at tankene da vil klarne.

– Folk som er redde opplever ofte at de ikke har noe å velge mellom. Når du får ro og noen å snakke med, kommer fornuften. Da ser du at du likevel har et valg, sier Simonsen.

Psykisk vold er et stort, skjult problem og Øverland mener at flere kan være på alerten for å hjelpe. En som utsettes for vold vil ofte endre oppførsel.

– Hvis du merker at en person forandrer seg, tenk muligheten for at hun eller han ikke har det bra, sier Øverland.

Han mener venner skal spørre direkte: «Har du det egentlig bra hjemme?»

Fra filmen «I seng med fienden» (1991)

Som Julia Roberts sin karakter «Laura» i filmen «I seng med fienden», må du lære deg å svømme før du kan dra. Laura tok svømmetimer i smug og flyktet fra sin kontrollerende ektemann (Patrick Bergin) ved å falle ut av båten og svømme til land. Han visste ikke at hun kunne svømme.

Foto: AP

3. Planlegg flukten, den kan være farlig

Skriv opp datoer for trusler og voldelige hendelser. Hvis du får skader, dra til legen eller legevakten og be dem dokumentere det. Dette må du gjøre mens du er i forholdet, råder ekspertene NRK har snakket med.

Ta også vare på bevis for fysiske overgrep, ta bilder av blåmerkene. Husk å slette søkelogger på Internett, sosiale medier og mobiltelefon.

Slett meldinger som kan avsløre planene dine.

Det kan være vanskelig å bestemme seg for å gå. Et triks kan være å sette en frist eller en grense for partnerens oppførsel.

– Det kan være at du bestemmer hvilken type ny adferd som skal være et tegn på at du skal stikke. Eller en tidsfrist, når det kommer dit, da drar du, forklarer Øverland.

Fordi redselen kan gjøre at du blir handlingslammet, er det viktig å ha en plan som forteller konkret hva det er du skal gjøre hvis du blir skikkelig redd.

– Kjør til det hotellet eller den personen du har avtalt å kunne dra til. Planen må være konkret og enkel. Når du er redd er det viktig at flukten ikke er så komplisert, akkurat som i krig eller ved brannøvelser, forklarer Øverland.

Simonsen kaller det en sikkerhetsplan. Denne må du ha på et trygt sted.

Hun mener du bør jobbe med denne planen når du er rolig og trygg, ikke mens du er redd og satt ut. Du skal sette opp enkle, konkrete punkter. Hun anbefaler at du sjekker sikkerhetsplanen jevnlig for å minne deg selv på den.

For å vite når du skal bruke sikkerhetsplanen sier Simonsen at du må bli kjent med kroppens signaler. Kjenn etter hva som er de første signalene på at du opplever ubehag, hva som skjer når du blir redd og hva du kjenner når du blir på vakt.

– Ta følelsene på alvor når du blir redd. Legg merke til hva som skjer i kroppen, reaksjonene og handlingene dine, råder hun.

Ifølge politiet er det lurt å på forhånd avtale et kodeord med en venn, som du kan bruke ved en krisesituasjon.

Etter at du har gått er det viktig å ikke ha noen form for kontakt.

– Ikke svar på telefon eller sms før du er trygg. Du kan bli tvunget eller truet tilbake, sier Øverland.

Les også: Ettåring forlatt med sin døde mor

Hanne Netland Simonsen, psykologspesialist ved Modum Bad

Psykologspesialist Hanne Netland Simonsen sier det er viktig å ha en sikkerhetsplan.

Foto: Modum Bad

4. Ikke treff ham alene

Forskning viser at det i bruddsituasjoner er en økt risiko for alvorlige voldshendelser, sier Simonsen.

Det er i de dagene rundt flytting at det er mest farlig. Det er viktig å ikke møte ham på tomannshånd.

Simonsen understreker at du etter bruddet fremdeles skal bruke sikkerhetsplanen din, at du må vite hva du skal gjøre hvis han dukker opp.

– Det er lurt å ha tenkt igjennom hvordan du skal komme deg unna, sier Simonsen.

Hun sier det er nyttig å ha en heiagjeng etter bruddet.

– Dette er et modig skritt å ta. Tenk etter hvem som er de gode personene i livet ditt, hvem i familien eller blant vennene, som kan være med å støtte deg.

Du kan også få en time på krisesenteret for å få informasjon uten å flytte dit.

– Be om støtte, be om å få møte noen med kunnskap om slike vanskelige bruddsituasjoner, sier Simonsen.

Øverland forteller at alvorlig vold og drap kan skje når voldsutøveren forstår at kampen er tapt.

– Det kan også trigge farlige situasjoner, dersom det skjer andre krenkelser i livet hans, sånn som å miste jobben. Eller at han blir sjalu fordi du har fått ny kjæreste, sier Øverland.

En måte å få avstand på, er å flytte langt vekk. Da unngår du at han plutselig dukker opp hvis han blir sint for noe.

Nicole Kidman og Alexander Skarsgard i HBO-serien «Big Little Lies»

Celeste Wright (Nicole Kidman) lever i et voldelig ekteskap i HBO-serien «Big Little Lies». Her med ektemannen Perry (Alexander Skarsgard).

Foto: Hilary Bronwyn Gayle / HBO via AP

5. Beskytt barna, de tar også skade

– Å bli er ikke bra for deg, for barna eller for den voldelige, sier Isdal.

Han sier at barn både er en grunn til at kvinner velger å bli, men også er den viktigste grunnen til at kvinner går ut av forholdet.

Dette er også Simonsens erfaring. Hun sier mange blir motivert til å bryte ut, fordi volden påvirker barnas utvikling, deres mulighet til å lære og til å ha et trygt liv.

– Mange klarer å dra når de innser skadevirkningene på barna, sier Simonsen.

Øverland minner om at vold skader barn selv om volden ikke går direkte på dem. Også konfliktene mellom foreldrene er skadelige for barna.

– Det er like galt eller verre for barn å se voksne bli utsatt for vold enn å bli utsatt for det selv, sier Øverland.

Simonsen sier mange frykter hva som skal skje med barna hvis de går, at de mister kontrollen på hvordan barna har det.

– Mange mødre kvier seg for å overlate barna til en pappa alene, at barna er et sted mor ikke kan beskytte dem, sier Simonsen.

Når du skal ut av et turbulent forhold kan både krisesenter og barnevern være gode samarbeidspartnere, mener Øverland.

Det er også viktig å få en vurdering på om barnet selv kan bli utsatt for vold.

Svein Øverland

Ifølge psykologspesialist Svein Øverland er det ikke uvanlig at han truer med å manipulere omgivelsene, skade deg eller drepe deg.

Foto: Camilla H. Wernersen / NRK

6. Unngå at han forfølger deg

– Du bør ikke blokkere ekspartneren på sosiale medier rett etter bruddet. Det kan provosere ham, advarer Øverland.

Han mener det er lurt å vente et halvt år før du blokkerer.

Smarttelefoner, sosiale medier og Internett kan skape ekstra utfordringer ved et turbulent brudd.

Simonsen forteller at det er ulike former for kontakt og forfølgelse via sosiale medier.

– Mange kan oppleve uønsket oppmerksomhet via e-post eller sms i etterkant av et brudd.

Ekspartneren din kan overvåke deg på sosiale medier som Facebook, Instagram og Snapchat. Han kan følge med på hva du gjør, hvem du treffer og også få vite hvor du er.

– I denne situasjonen må du være veldig forsiktig med sosiale medier, sier Øverland.

Du bør fortsette med Facebook, men ikke poste noe der, oppfordrer han.

Politiet anbefaler at du på mobilen skrur av stedsposisjonen. Bilder på nett kan vise hvor du er.

Hermine i serien Exit

Hermine (Agnes Kittelsen) i NRK-serien «Exit» etter at hun har blitt banket opp av ektemannen Adam.

Foto: Fremantle/NRK

7. Ikke gå tilbake, selv om det frister

– Du vil bli fristet til å gå tilbake, det må du være forberedt på, sier Øverland.

Han mener du ikke må undervurdere hvor stor makt ekspartneren har.

– Han vil prøve å overtale deg til å komme tilbake, eller på andre måter forsøke å ha kontakt, utdyper han.

Mange som går, kjemper med seg selv og er i tvil om dette er riktig.

– Volden har skapt usikkerhet, forklarer Isdal. Du blir usikker på at du tar et riktig valg. Det er også kompliserende faktorer som barn, bolig, økonomi og sosialt liv.

Det er ikke uvanlig at han nekter for det som har skjedd. Etter at det har gått en tid kan du også selv begynne å stusse over at dette virkelig har skjedd.

Simonsen mener det kan være til hjelp å skrive ned konkrete setninger:

«Han slo meg og dyttet meg. Han fikk meg til å føle meg udugelig, som et null. Dette skjedde igjen og igjen». En type påminnelse for deg selv om hvordan livet med ham egentlig var.

Du kan trenge å minne seg selv på hvor redd du virkelig har vært. Det å skrive det ned er også med på å hjelpe deg til å føle på og huske hendelsene i etterkant.

Simonsen sier det ikke er uvanlig å få angstsymptomer, problemer med søvn eller mareritt etter et brudd. Det kan også komme plutselige påminnere, sånn som lukt eller noe du ser, som minner deg på det som har skjedd.

Et annet mentalt hinder, er håpet om at alt skal bli bra igjen. Simonsen sier mange kan klamre seg til et ønske om endring.

– Mange kan knytte en drøm til hvem han var, at det kan være vanskelig å gi slipp på håpet om endring.

Å få livet sitt på fote igjen, kan ta tid. Øverland mener det er viktig å ha noen å snakke med også etter bruddet.

– Det å bli trygg på deg selv tar like lang tid som det tok å bli utrygg, sier Øverland.

Isdal sier ingen ønsker å leve i et voldelig forhold og at de fleste kommer ut av det til slutt. Ifølge Isdal bruker folk gjennomsnittlig fire forsøk på å bryte ut.

– De får det til den fjerde gangen, sier han.

TV og radio

Tonnevis av søtsaker går rett i søpla fordi det er billigere å kaste enn å gi bort. Knut Arild Hareide og kona Lisa Maria bestemmer seg for å gjøre noe med dette.
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)