Sånn husker du bedre

Husker du ikke det du skal handle i butikken eller har du lett for å glemme navn? Her er hukommelsestriksene.

Fotograf

Hukommelse er en dynamisk prosess som blir påvirket av følelser, bevegelse og assosiasjoner, ifølge forskerne.

Foto: Patrick da Silva Saether / NRK

– Vi glemmer mye i løpet av en dag. Det gjelder oss alle, og det er helt naturlig. Det er sjelden et tegn på demens eller andre nevrologiske sykdommer, sier nevropsykolog Ylva Østby.

Ylva Østby

Ylva Østby er spesialist i nevropsykologi og postdoktor ved UiO.

Foto: Patrick da Silva Sæther / Nrk

De vanligste grunnene til at vi glemmer er stress, dårlig søvn eller rett og slett at vi har for mange bekymringer, ifølge Østby.

Dessuten registrerer hjernen så mye i løpet av en dag, at det er umulig å huske alt.

– Heldigvis siler hjernen ut det overflødige. Alt som skal inn i langtidshukommelsen vår skal først gjennom den delen av hukommelsen som kalles arbeidsminnet, et midlertidig lager som kun har plass til de tankene vi har her og nå. Når dette minnet er fullt, begynner vi å glemme, sier Østby.

Men det finnes råd som hjelper deg å huske bedre:

1. Bruk reiserute-metoden

– Hukommelsen er knyttet til både følelser og stedsorientering, og kan forbedres med hukommelsesteknikker, sier lege og hjerneforsker Kaja Nordengen.

Kaja Nordengen

Kaja Nordengen er også forfatter av bøkene "Hjernen er stjernen" og "Hjernetrening".

Foto: Sara Vilde Solås / NRK

Hun sier den mest utbredte husketeknikken handler om å lage seg en mental «reiserute» med ulike stoppesteder, hvor du plasserer de tingene du skal huske på disse stedene.

– Se for deg at du skal i butikken uten handleliste. Du trenger fem ting: poteter, tomater, barnegrøt, potetgull og kaffe.

Lag deg en reiserute gjennom huset, der du må gjennom fire prøvelser, en i hvert rom, før du ender opp på kjøkkenet hvor det venter en rykende kaffekopp.

– Start reiseruten med et potetløp opp trappen til inngangsdøren, før du kommer inn i gangen og må sjonglere med tomater. Videre går du inn i vaskerommet hvor du må sprette barnegrøt fra en skje mot en blink. Deretter må du gå på rykende varme potetgullflak rett fra frityrkokeren i den lange gangen, før du endelig ser den velduftende kaffekoppen på kjøkkenet.

– Når du kommer til butikken, går du denne mentale reiseruten igjen for å huske alt du skal ha, forteller Nordengen.

2. Metoden for å huske navn og ansikter

Ifølge Nordengen er det sjelden dårlig hukommelse som har skylden når du ikke husker navnet på personen du nettopp hilste på.

Konsentrasjonen er ofte andre steder når vi hilser på nye mennesker. Du lurer på hvem denne personen er, hvem han eller hun minner deg om, og ikke minst hvordan du selv oppfører deg. Er håndtrykket mitt riktig? Og hvordan sier jeg mitt eget navn?

– Heldigvis finnes det teknikker for å huske navn og ansikt, og også koble dem riktig, forteller Nordengen:

  • Konsentrer deg om å lytte etter navnet.
  • Gjenta gjerne navnet for å være sikker på at du har hørt riktig, da får du en repetisjon på kjøpet.
  • Tenk etter om du kjenner noen med samme navn, eller om det er noe navnet minner deg om.
  • Bruk gjerne navnet i samtalen.
  • Sist men ikke minst: Spør igjen hvis du har glemt navnet i løpet av kvelden.

Ifølge hjerneforskeren kan det være lurt å finne assosiasjoner som knytter navn og ansikt sammen:

– La oss si du hilser på Solveig, og Solveig har den lett oransje fargesjatteringen man får av visse typer selvbruningskrem. Da kan du eksempelvis knytte Solveig til en glødende kveldssol.

3. Slik husker du nummer

Her er det flere teknikker. Den vanligste bruker du kanskje allerede, «chunking», altså gruppering av tall.

– Det er rett og slett lettere for hjernen å huske fire tosifrede tall enn åtte enkelttall etter hverandre, sier Nordengen.

Det hjelper også å finne knagger å henge de ulike numrene på. Kanskje passer ett av dem på alderen din, eller fødselsåret til en du kjenner godt? Eller kanskje ser du andre mønstre?

Ifølge Nordengen kommer du til å merke at selve prosessen ved å lete etter en logikk for å huske det enkelte nummeret, gjør at det setter seg bedre.

4. Test deg selv

I skolesammenheng leser vi ofte en tekst flere ganger, i håp om at det skal sitte bedre. Men repetisjon hjelper deg kun til å huske det du har lest, der og da.

– Læring handler ikke om mengdetrening, men om forståelse, forteller Nordengen.

Hennes råd er å trene på å hente frem det du nettopp har lest:

– Les gjennom teksten én gang, for deretter å spørre deg selv "hva forsto jeg av det jeg nettopp leste?"

Vær raus

Nevropsykolog Østby sier det er mange som strever med hukommelsen. Og siden det er helt normalt å glemme fra tid til annen, så oppfordrer hun oss til å være mer rause med hverandre i hverdagen.

– Det er så mange krav fra omgivelsene om at vi skal ha en tøff hukommelse. Samfunnet kan godt bli mer rause på en sånn måte at det blir mer akseptert å glemme for eksempel navn. Da blir det mindre flaut, avslutter hun.

TV og radio

Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Norsk dokumentarserie. I tre månender har de 8 ungdommene hatt samtaleterapi med psykolog Peder Kjøs, og sammen har de funnet veier for å endre livene sine. Psykolog Peder Kjøs og gruppa trener Trine i å tørre å være seg selv. Malin gjør store fremskritt, og Kira med ME kjenner energien komme litt tilbake. Fredrik kommer frem til en løsning han vil prøve på. (8:8)