– Det er helt eksepsjonelt at noen har overlevd så lenge i ruinene, sier tidligere utenlandssjef i Røde Kors, Halvor Fossum Lauritzsen til NRK.
Han står på farten og reiser i dag til Nepal for å jobbe med strømforsyningen i det jordskjelvrammede landet. Lauritzsen har vært sentral i hjelpearbeidet i de aller verste katastrofene i verden og regnes som en av de mest erfarne nødhjelpsarbeiderne.
Han mener forholdene må ha ligget veldig godt til rette for at mannen har overlevd sju døgn i ruinene. Mulighetene for å bli funnet i live svekkes drastisk etter to døgn.
Dette er forholdene Lauritzsen mener må være på plass for å kunne overleve så lenge:
- Nok oksygen til å puste. Noen ganger er små luftlommer nok.
- Tilgang på vann eller annen væske.
- Stabil temperatur som gjør at kroppen ikke blir alvorlig nedkjølt.
- God fysisk form.
Les: 15-åring funnet i live i ruinene i Katmandu
2–3 dager uten vann
Kroppen består av rundt 73 prosent vann, og jevnlig tilførsel er helt nødvendig for å opprettholde normale kroppsfunksjoner. Det mest alvorlige i en krisesituasjon, hvis det ikke finnes tilgang på væske, er at kroppen tørker ut.
– Et voksent menneske kan overleve to til tre dager uten vann. Etter det blir kroppen dehydrert, sier førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og klinisk ernæringsfysiolog, Christine Henriksen.
Det er vanskelig å si sikkert hvor lite vann vi kan overleve på, men all tilgang på vann eller væske vil forlenge muligheten til å overleve, sier Henriksen.
30 dager uten mat
Det er stor forskjell på hvor lenge vi kan leve uten mat. Hvor store fettlager vi har er helt avgjørende, og en voksen mann vil overleve lenger enn et lite barn.
Mister vi mer enn ti prosent av kroppsvekten vår er vi alvorlig underernært.
– En voksen mann kan klare seg uten mat i én måned. Men da er kroppen så utslitt og immunforsvaret så svekket at tilstanden er livstruende, sier ernæringsfysiologen.
Under slike ekstreme forhold begynner kroppen å tære av fett og muskler. Når vi har brutt ned mer enn 30 prosent av muskelmassen, går det utover hjertemuskelen og andre indre organer. Når disse angripes dør man til slutt av hjerte- og respirasjonssvikt.
– Det positive er at kroppen ønsker å overleve, og aktiviserer mekanismer som får oss til å holde ut. Urinproduksjonen reduseres for å spare på væske, og kroppen går etter hvert ut og inn av bevissthet for å overleve, sier Henriksen.