Så ille kan det gå

De aller fleste laseroperasjonene er vellykkede. Men noen ganger går det riktig galt.

De fleste som klager på uønskede bivirkninger etter synskorrigerende kirurgi ved private klinikker, har fått avslag på klagene sine.

Fem prosent er misfornøyd

– Erfaringen viser at rundt fem prosent av alle som gjennomgår laseroperasjon blir misfornøyd etterpå, forteller nestleder Hilde Heger i Norsk øyelegeforening til NRK.no.

Det er egentlig ikke så mange, mener hun. – 95 prosent vellykkede operasjoner er et ganske brukbart resultat, sier Heger.

Hun forteller at nesten alle pasientene får bivirkninger etter slike inngrep.

– Tørre øyne og dårlig mørkesyn er det vanligste. Men jeg vil kalle dette bivirkninger, ikke komplikasjoner, sier Heger, som er overlege på Ullevål Universitetssykehus.

Hun er enig i vurderingen fra Rådet for legeetikk, som mener at mye av markedsføringen for synskorrigerende kirurgi er for aggressiv .

– Men da handler det om å få tak i potensielle kunder. Når kunden har slått til, gjør klinikkene en grundig utsiling av de som måtte være uegnede kandidater for operasjon. Informasjonen til pasientene på forhånd pleier å være tilfredsstillende, mener overlegen.

Flere typer problemer

Her er noen eksempler på saker som Norsk pasientskadeerstatning har vurdert siden 2009, med etatens egne kommentarer.

Disse fikk medhold i klagen:

Mann i 40-årene.
Får utført laseroperasjon på begge øynene grunnet nærsynthet. Før operasjonen ble det målt -1.5 på begge øyne. Etter operasjonen ble venstre øye målt til + 7.25 til 7.50, mens høyre øye måles til +0.00 til 0.50.

Det er foretatt en rekke behandlinger i ettertid for å rette opp synet, men dette har ikke vært vellykket. Pasienten ønsker ikke mer behandling til tross for at behandlingsstedet mener det foreligger behandlingsmuligheter.

Pasienten fikk epitelvekst under lappen på venstre øye. Større omfang av epitelvekst gir brytningsfeil og synsforstyrrelse. Behandlingen med å skrape vekk de fremmede cellene ble forsøkt. Da det ikke lyktes å få bedring etter noen forsøk, burde pasienten blitt henvist til annen behandlingsinstans.

Konklusjon: Det foreligger vesentlige mangler med journalføringen med tanke på utført inngrep samt dokumentasjon på oppfølging.

Mann i 50-årene
Brytningsfeil i øyet. Laseroperert for å korrigere denne. I etterkant av operasjonen tilkom det infeksjon på hornhinnen, med senere arrvev og redusert synsevne.

Konklusjon: Det er årsakssammenheng mellom inngrepet og infeksjonen. Det var ingen forhold ved mannen som skulle være disponerende for infeksjonen.

Kvinne i 40-årene
Fikk innsatt progressive linser på grunn av langsynthet. Dagen etter opplevde hun flimmersyn, kvalme, svimmelhet og hodepine. Etterjustering med laser og en rekke kontroller, også YAG-laser for fjerning av etterstær. Ble ikke bedre.

Behandlingsstedet har ikke sendt journal fra forundersøkelse eller operasjonsbeskrivelse.

Konklusjon: På grunn av manglende operasjonsbeskrivelse er det umulig å ta stilling til om inngrepet ble korrekt utført. Usikkerheten om dette kommer pasienten til gode. Lagt til grunn at plagene skyldes inngrepet og at behandler er å laste.

Mann i 50-årene
Var til konsultasjon ved synsklinikk for vurdering av øyelaser. Ønsket å bli uavhengig av briller. Fikk utført intralasik (kirurgisk inngrep).

Like etter så forholdene bra ut, men våknet ni dager etter med smerter og tåkesyn. Behandlet med salvebandasje. Oppsøkte synsklinikken på grunn av forverring dagen etter. Konstatert betennelse i hornhinnen, innlagt på sykehus samme dag.

Ble her påvist gule stafylokokker. Behandlet for dette, og fulgt opp av sykehuset i nærmere et halvt år i ettertid.

I forbindelse med laseroperasjonen oppsto en bakteriell hornhinnebetennelse med behov for blant annet antibiotikabehandling. Betennelsen medførte et forlenget sykdomsforløp, samt redusert syn på venstre øye.

Konklusjon: Infeksjonen skyldes behandlingen. Ingen forhold ved pasienten som i vesentlig grad kan ha øket infeksjonsfaren.

Disse fikk avslag på klagen:

Mann i 20-årene
Fikk utført lasik-operasjon på begge øyne på grunn av nærsynthet. I ettertid fått dårligere syn, fikk påvist post-lasik-ekstasi (tilstand der hornhinnen blir svak og gir etter for indre øyetrykk).

Konklusjon: Ingen forhold ved undersøkelsen i forkant av operasjonen som tilsa at det ikke var grunnlag for laseroperasjonen. Hans hornhinnetykkelse var ikke for tynne, og det ble gjort målinger av hornhinnetykkelsen i henhold til anbefalte forholdsregler. Fikk informasjon vedrørende mulig risiko forbundet med inngrepet.

Kvinne i 30-årene
Nærsynt. Fikk utført lasik-behandling. Fire år senere reoperert på grunn av forverring av synet. Etter denne operasjonen plaget med ruskfølelse og lysskyhet, samt tørre øyne.

Året etter innsatt tåreplugger ved sykehus. Samme år fjernet overflatecellene (epitel) ved større sykehus. Ved siste konsultasjon bedring, men fortsatt plager.

Konklusjon: God indikasjon for å utføre den aktuelle behandlingen, som ble utført i henhold til alminnelige prinsipper og retningslinjer. Behandler er ikke å laste.

Mann i 50-årene
Langsynt. Fikk implantert Restorlinser da han ønsket å slippe briller. Ikke fornøyd med resultatet. Bestemt å forsøke laserbehandling.

Ved kontroll én måned etter laserbehandlingen er det anført at han så dårlig på avstand. Ny behandling én måned etter. Deretter fortsatt kontroller. Ikke fornøyd med synet.

Hos optiker året etter er det opplyst at han ser dårlig på arbeidsavstand (70 cm).

Godt medisinsk grunnlag for laserbehandlingene ut fra hans ønske om å bli uavhengig av briller. Behandlingene utført i samsvar med alminnelige prinsipper og retningslinjer. God oppfølging med kontroller og tilbud om videre behandling.

Konklusjon: Risikoen for skaden er innenfor hva som må aksepteres. Kjent i det medisinske fagmiljø at slike linser kan gi noe dårligere mørkesyn og kontrastopplevelse. Vanlig at pasienter får en opplevelse av dårligere synskvalitet etter laserbehandling, selv om synstester viser at det foreligger godt syn.

Kvinne i 70-årene
Utført RLE-operasjon hvor det ble satt inn multifokale kunstige linser. Senere utført laserbehanding på begge hornhinner for å korrigere restbrytningsfeil på begge øyne.

Ett år senere utført laserbehandling for uklar bakre linsekapsel. Fant lette forandringer i den gule flekken. Pasienten anfører redusert syn og dobbeltsyn etter inngrepet, samt at hun ikke ble informert om risikoen for komplikasjoner.

Konklusjon: Ikke svikt i behandling. Det anses at inngrepet ble utført etter medisinske retningslinjer. Ikke informasjonssvikt. Det anses at pasienten fikk informasjon etter gjeldende retningslinjer.

(Kilde: Norsk pasientskadeerstatning)