Det var ikke stort håp de hadde, mannskapet om bord på dampbåten "Rokta" da den i uværet gikk på grunn ved Østre Stauren utenfor Bud på Romsdalskysten 3. april i 1938. Det var nok slutten for oss alle, mente skipperen Lars Eide.
Han kalte sammen mannskapet, og det var tid til å forberede seg til å dø. De søkte ly i en liten lugar. Der sang de blant annet noen kjente salmer.
Leo Oterhals har kjent til fortellingen fra forliset i flere ti-år. Men han lovte de overlevende å vente med å fortelle det han hadde fått vite, til de var døde.
Nå er de borte, og boka "Himmel over hav" kom ut nå i høst. Boka tar for seg flere forlis og båtulykker, blant dem også Rokta-forliset.
De var samlet 11 personer i et lite rom på rudt fem kvadratmeter. Der var de i et og et havt døgn. Da fikk stuerten tak i en boks ananas og fikk også fiska opp et salt og vått brød. Klokka var 11 på søndag formiddag, og de tenkte på at folk inne på land var samlet til gudstjeneste.
Ananas-safta fungerte som altervin, og de yngste i mannskapet som var konfirmert året før, tenkte nok på sin egen altergang, forteller Leo Oterhals.
Ei kvinne på land fortalte at hun hadde sett en engel i trappa den natta. Dagen etter fikk hun høre om forliset.
1000 mennesker fylte kirka i Aukra. Det var to bårer i kirka. Det var kranser, bundet av kvinnenes egne potteplanter. Rundt bårene satt de overlevende fra "Rokta".
Halvparten av mannskept ble berget. Kaptein Lars Eide var en av de tre som gikk ned med båten. De to andre var brødrene Alsaker.